Den 1. oktober 1884 satte syv år gamle Helene Hansdatter Ugland seg på skolebenken for første gang. Lite visste læreren ved Frolands Verks skole at den unge eleven fjorten år senere skulle ende opp som fagforeningsagitator i gruvebyen Sulitjelma.
Gunhild Helene Ugland ble født i Froland 11. februar 1877, og var datter av småbruker Hans Andersen Ravnåsen (1839-1912) og Ingeborg Henriksdatter Lille Augland (1840-1887). Hun kom til å gå under navnet Helene og var oppkalt etter hennes avdøde storesøster som gikk bort i 1876 kun seks år gammel.
Oppvekst på småbruk i Froland
Familien drev småbruket Lille Augland i Froland, som moren hadde fått av sine foreldre. Det var et hardt liv. Helene og hennes yngre søsken måtte bidra i arbeidet på gården.
For å få endene til å møtes drev faren i tillegg med skogsarbeid, samt jobbet som sesongarbeider på sagbruket ved Frolands Verk. Verket var en viktig arbeidsplass i Froland. Først med jernverksdrift fra 1763 til det ble omgjort til sagbruk i 1867.
Skoleflink og ambisiøs
Helene utmerket seg som en dyktig elev og fullførte skolegangen ved Frolands Verk i 1891. Hun oppnådde strålende resultater, særlig i fag som lesing og kristendomskunnskap. Hennes prestasjoner i disse fagene var sannsynligvis ingen tilfeldighet. Helene var glad i å lese og fordypet seg i de få bøkene som var i hjemmet. Bokutvalget var antakeligvis også begrenset til kristen litteratur, da moren var svært religiøs.
Da Helene var ti år gammel, opplevde familien en tragedie. Moren døde. Dødsfallet må ha satt sine spor i den unge jenta. Situasjonen ble neppe bedre fire år senere da faren hennes, som da var 52 år gammel, inngikk et nytt ekteskap med en betydelig yngre kvinne. Helenes nye stemor var kun 24 år, bare ti år eldre enn Helene selv.
Endringene hjemme førte sannsynligvis til at Helene søkte seg ut. For en ung kvinne fra et småbruk ville et typisk yrkesvalg vært budeie på en av storgårdene eller tjenestejente i byen. Den skoleflinke tenåringen hadde imidlertid ambisjoner.
Tilbake på skolebenken
I 1869 fikk kvinner tillatelse til å undervise i folkeskolen i byene. I 1878 ble en lærerskole som skulle dekke Arendal og distriktet rundt etablert i Strømsbu. Skolen fikk navnet Strømsbo lærerindeskole. Skolegangen varte i ni måneder og etter avlagt eksamen kunne studentene undervise barneskolebarn.
I 1894 satte 17 år gamle Helene Ugland seg på skolebenken ved lærerskolen i Strømsbu. Eksamen stod hun med glans, men hun ville lære mer. Året etter reiste hun til Kristiansand hvor hun tok eksamen ved Christianssands Seminarium. Selv om veien lå åpen for en karriere som lærer, hadde den unge kvinnen fra Froland andre planer.
Fra nyutdannet lærer til glødende sosialist
Under studieoppholdet i Arendal hadde hun fått en politisk oppvåkning. Hun ble en glødende sosialist. Hvorfor det skjedde akkurat i Arendal er usikkert. Men den tidligere så rike sjøfartsbyen hadde vært gjennom store omveltinger i perioden før Helene Ugland satte seg på skolebenken i byen.
I 1886 hadde Arendal opplevd et voldsomt økonomisk krakk ledsaget av konkurser, arbeidsledighet og fattigdom. En annen konsekvens av Arendalskrakket var etableringen av en arbeiderbevegelse og stiftelsen av Det Norske Arbeiderpartiet i Barbu i august 1887. Selv om støvet fra den sosialistiske omvelting i Arendal hadde lagt seg da Helene var i byen i 1894, rådet det fortsatt nød og politiske spenninger.
I tillegg var samtiden preget av nye tanker og ideer. Kvinnefrigjøring og kvinners stemmerett sto høyt på agendaen i Storbritannia, mens sosialdemokratiske ideer fra Tyskland også gjorde seg gjeldende. Helene Ugland var glad i å lese og skrive, og fikk trolig med seg hva som skjedde i utlandet. Etter avlagt eksamen i Kristiansand dro hun til Stockholm for å holde foredrag. Med glød og ungdommelig pågangsmot engasjerte hun tilhørerne. Det skulle bli starten på Uglands karriere som sosialistisk folketaler både i Norge og Sverige.
Til «Lapplands helvete»
I 1897 la hun lærerkarrieren på hylla og reiste rundt for å engasjere og påvirke arbeidere. Økt industrialisering i Norge på 1880-90-tallet hadde ført til nye grupperinger i arbeiderbevegelsen. Flere flyttet fra landet til byene for å jobbe i industrien. Mange ble utnyttet, noe som økte spenningene og konfliktene mellom arbeidere og bedriftseiere. I denne brytningstiden så Helene Ugland sin mulighet for å spre sitt sosialistiske budskap.
Det var imidlertid ikke kun i byene at det var behov for politiske agitatorer. En av landets største arbeidsplasser lå i det isolerte gruvesamfunnet Sulitjelma i Nordland. I Sulis, som lokalbefolkningen kalte stedet, bestemte de svenske eierne alt. Gruveselskapet eide alle forretningene og hadde eget bevæpnet politi som håndhevet selskapets lover.
De stakkars gruvearbeiderne hadde lite de skulle ha sagt. Et hvert forsøk på streik eller organisering ble slått hardt ned på. Den kjente svenske agitatoren Kata Dalström omtalte stedet som «Lapplands helvete». Og det kan ha vært Dalström som gjorde Helene Ugland oppmerksom på de elendige arbeidsforholdene i Sulitjelma.
Snek seg inn i Sulis
Å komme seg inn i det avsidesliggende gruvesamfunnet var ingen enkel sak. Politiske agitatorer var ikke velkommen i Sulis. Helene Uglands første forsøk ble raskt stoppet. Hun ble arrestert og fengslet. Hun fikk også beskjed fra gruveselskapet om aldri å komme tilbake. Den kontante avvisningen gjorde henne trolig enda mer inspirert for å returnere til det lukkede gruvesamfunnet.
Høsten 1898 la hun ut på en strabasiøs fottur over fjellet til Sulis. Med hjelp fra noen gruvearbeidere klarte hun å komme seg fordi de væpnede vaktene og gjemme seg i en av arbeiderbrakkene. Her oppholdt hun seg i flere dager før hun en natt ble fraktet til sitt første agitasjonsmøte inne i en av gruvene. Her hadde om lag 300 gruvearbeidere møtt frem for å høre den unge kvinnen fra Froland snakke om sosialisme og rettferdighet for arbeiderne. Neste dag rakk hun å holde et nytt foredrag før hun igjen ble arrestert og fengslet
Nytt liv i Sverige
Etter det korte oppholdet i Sulis fortsatte hun sin kamp for sosialismen. I 1900 deltok hun på stiftelsen av det sosialdemokratiske ungdomsforbund i Kristiania. I 1903 meldte hun flytting fra Froland og slo seg ned i Sverige. Samme år giftet hun seg med svensken Anton Andersson. I sitt nye hjemland fortsatte hun kampen for sosialismen og var med på å stifte flere kvinneklubber. Helene Ugland ble boende i Sverige til hun døde i 1940. I den norske spillefilmen «Sulis 1907» fra 2023 har Helene Uglands innsats i Sulitjelma blitt viet stor oppmerksomhet. I filmen portretteres hun av skuespiller Alexandra Gjerpen.
Helene Ugland Prisen
Den 12. februar 2024 inviterte LO Agder til det første Helene Ugland-seminaret. Formålet med seminaret var å hedre og videreføre kampen som Ugland hadde ført i sin samtid. Seminaret delte også ut en egen pris. Helene Ugland prisen for 2024 gikk til Inger Helene Håland, som i 2023 ble valgt til den første kvinnelige ordføreren i Froland.
Avtrykk etter Helene Ugland
På KUBEN i Arendal oppbevares arkivet etter Froland Verks skole. I en av karakterprotokollene finnes avtrykk etter Helene Uglands tid som elev ved skolen fra 1884 til 1891. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0919-550 A_03 0005 – Froland kommune, Skolene, Froland Verks skole, PA-2412.L1.239
Viken, Eyvind. «Pioner og agitator – et portrett av Helene Ugland» Falken Forlag 1991.
Selås, Jon. «Helene fra Froland ble stjerne i gruvebyens helvete», Agderposten, 7.10.2023
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Helene_Ugland
