På 1950- og 1960-tallet ble det satset stort på å utvikle Kristiansand som internasjonal ferjehavn. Ferjeforbindelsen til Danmark skulle utvides. I tillegg ønsket en ruter til både England og andre havner på kontinentet. Målet var å tiltrekke seg tusenvis av turister. I Sørlandets hovedstad manglet det imidlertid overnattingsmuligheter. Et nytt storhotell skulle bidra til å løse utfordringen. Til å tegne det storslåtte anlegget, ble to arkitekter i Arendal engasjert.
Arkitektene som fikk i oppdrag å tegne det nye hotellet var Ketil Ugland og Hans Paasche Thorne. Under firmanavnet Ugland & Thorne hadde de tegnet flere monumentale bygg som sjømannskolen i Arendal og Statens hus i samme by. De skulle senere også tegne Kristiansand teater (senere omdøpt Agder teater), men på 1960-tallet var det blant annet et hotell som stod på agendaen.
Planer for nytt hotell
11. september 1961 møttes flere shippingfolk, bedriftseiere og forretningsdrivende for å diskutere muligheter for et nytt hotell i Kristiansand. Bakgrunnen var byens behov for overnattingssteder som følge av den økende turiststrømmen. Det tradisjonsrike Ernst Hotell hadde planer om å bygge ut, men dette var langt fra nok.
Skipsreder Yngvar Hansen-Tangen var en av pådriverne. Han ledet et arbeidsutvalg som skulle se nærmere på mulige tomter. De rettet fort blikket mot den såkalte Reinhardts hage i Vestre Strandgate. Her lå en av byens vakreste hager samt et herskapelig hus som ble brukt som fylkesmannsbolig.
Betingelsene som ble satt for å overta tomten, fikk imidlertid Hansen-Tangen og hans utvalg til å vurdere andre alternativer. Tomten til gamle Karl Johans Minne skole var aktuell. Det samme var en tomt i Otterdalen. Men ingen av dem var til salgs. Dermed ble hotellplanene foreløpig satt på vent.
To år senere greide Hansen-Tangen og hans folk likevel å sikre seg tomten med Reinhardts hage. Prosjektet var også utvidet. I tillegg til hotell skulle anlegget inneholde konsertsal, kino og parkeringshus.
Hotell, kino og parkeringshus
I desember 1963 kunne Hansen-Tangen presentere de storslåtte planene. Anlegget dekket et helt kvartal og forprosjektet var utarbeidet av arkitektfirmaet Ugland & Thorne fra Arendal.
Selve hotellfløyen skulle ruve syv etasjer til værs og gi plass til 140 sengeplasser. Konsertsalen skulle romme 600 mennesker, mens kinoen var beregnet å gi plass til rundt 800 publikummere.
For å få finansiert de ambisiøse planene måtte flere bidra. Parkeringshuset ønsket en å få finansiert gjennom et oljeselskap. Kinoen måtte kommunen bidra til å få realisert. For selve hotellet, var planen å bruke midler fra et gammelt telefonselskap.
Penger fra et telefonselskap
I 1882 ble Christianssand og Omegns Telefonaktieselskab etablert. Selskapet var et av mange private telefonselskap som ble etablert i Norge da telefonen kom til landet. Selskapet skulle også bli et av mange som ble overtatt av det statlige Telegrafverket.
8. desember 1962 vedtok Stortinget å innløse det private telefonselskapet i Kristiansand. Selskapet ble imidlertid ikke oppløst. I stedet ble det kjøpt opp av et konsortium med skipsreder Hansen-Tangen i spissen. Planen var å bruke midlene i selskapet til å finansiere det nye hotellet.
Politikerne i Kristiansand var positive til de nye planene. Dermed lå alt til rette for å realisere hotellet som fikk navnet Hotel Caledonien.
Navn etter en fransk straffekoloni
I Ugland & Thorne sin perspektivskisse fra 1963 skulle det nye hotellet hete Kristian 4. Etter hvert som planene utviklet seg, ble det klart at hotellets navn kom til å bli Caledonien. Området hotellet skulle bygges på, hadde nemlig i flere tiår vært forbundet med dette navnet.
Hotelltomten var en del av havneområdet i Kristiansand. Området var igjen delt inn i ulike steder som hadde forskjellige kallenavn som Flisebukta, Hampa og Caledonien.
Navnet Caledonien skal ha oppstått ved utbruddet av 1. verdenskrig i 1914. Da skal nemlig en skute med nikkelmalm ha ankommet Kristiansand fra New Caledonia, en fransk straffekoloni i Stillehavet. Skipet skulle til Tyskland, men på grunn av krigen ble skuta liggende.
Til slutt ble det besluttet å frakte lasten til Falconbridge Nikkelverk. Dette var et slitsomt og lite populært arbeide. Derfor begynte arbeiderne etter hvert å kalle stedet der skuta lå for Caledonien. Det var imidlertid lite som minnet om en fransk straffekoloni, da Ugland & Thorne i november 1965 kunne presentere de oppdaterte hotellskissene.
Hotellplaner i fare
Hotellets høyde var økt til 11 etasjer og hotellet var estimert å koste 20 millioner kroner. Hele anlegget var beregnet å stå ferdig i løpet av 1968/1969.
I februar 1967 var selveste statsminister Per Borten invitert til å foreta det symbolske første spadestikk. Men fremfor byggestart ble prosjektet utsatt. Regjeringen hadde nemlig ikke tildelt prosjektet noen byggekvote.
Utsettelsen kom også på et svært uheldig tidspunkt. Prisstigning førte til at en utsettelse kunne få store økonomiske konsekvenser. Utsettelsen ble imidlertid ikke langvarig, og 10. mai 1968 ble det holdt kranselag for hotellet som nå var under bygging.
Sørlandets største hotell
21. mars 1969 ble hotellet endelig innviet. Under en lunsj med 200 inviterte gjester kunne hotelldirektør Alfred Hauge ønske velkommen til Kristiansands nye storstue.
Hotellet hadde vokst til 13 etasjer. Det hadde 130 værelser med i alt 250 sengeplasser. Anlegget inneholdt også åtte ulike serveringssteder, deriblant Le Bistro, Cafe Baldevin, Caledonien Hall og Caledonien Dancing.
Hotellet var det første moderne hotellanlegg som ble bygd på Sørlandet etter andre verdenskrig. Det var også Sørlandets største. I 1986 skulle imidlertid hotellet bli kjent for noe helt annet.
Hotellet brenner
Tidlig om morgenen 5. september 1986 begynte det å brenne i underetasjen på Hotel Caledonien. Brannen spredte seg raskt oppover i etasjene og skapte en voldsom røykutvikling. Røyken gjorde redningsarbeidet spesielt vanskelig.
Røyken fylte rømningsveiene og mange av hotellgjestene måtte reddes ut av vinduene på det høye hotellet. I alt 54 personer ble behandlet på sykehus for mindre skader eller sjokk. Ikke alle var like heldige. 14 mennesker omkom. Samtlige omkom som følge av røykforgiftning.
Gjenoppbygd og modernisert
Etter brannen ble hotellet gjenoppbygd og i tiårene som fulgte har deler av hotellet gjennomgått både mindre og større forandringer.
I 2018 ble høyblokka kalt Kongen totalrenovert og i 2022 skjedde det samme med naboblokka kalt Dronningen. Mye av det opprinnelige hotellet fra 1969 er i dag borte. De historiske tegningene av hotellet er imidlertid trygt bevart på KUBEN i Arendal.
Avtrykk etter Caledonien på KUBEN
I arkivet etter Ugland & Thorne kalt PA-2388, Ugland & Thorne finner en både tegninger og prosjektbeskrivelser av Caledonien Hotel. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2388, Ugland & Thorne F01 L0046 og T02 L0037
Mæsel, Inger Johanne og Mæsel, Knut: «Vesterhavna i skiftende tider» i Fædrelandsvennens nettavis 10. mai 2022
Øvregard, Per: I samfunnets tjeneste. Televerket fra 1955. B. 2 1962-1969
Agder Tidend 09.11.1961
Arbeiderbladet 17.06.1967
Bergens tidende 03.03.1967, 09.05.1968
Christianssands Tidende 28.04.1964, 22.03.1969
Fædrelandsvennen 19.07.1961, 12.09.1961, 08.11.1961, 12.07.1963, 12.11.1963, 13.12.1963, 04.03.1967
Sørlandet 10.12.1963, 13.12.1963, 13.08.1964
Tiden 21.02.1967
Vestlandske Tidende 16.11.1965
https://no.wikipedia.org/wiki/Brannen_i_Hotel_Caledonien besøkt 20-03.2023
