30. juni 1893 ankom skonnerten «Lom» Bristol i England. Til tross for at skuta fra Arendal nesten var ny, var hun allerede preget av vær og vind. I tillegg til lasten, måtte også seilene i land. Det var kanskje ikke så rart. «Lom» var bygd for å kunne frakte eksotiske varer i fjerne strøk.
Halvannet år tidligere, i november 1891, gikk skonnerten «Lom» av stabelen. Skipet ble bygd ved skipsbyggmester Anton Aanonsens skipsverft på Saltrød utenfor Arendal. Reder var Axel Smith (1856 – 1935). Smith skulle senere bli stortingsrepresentant og ordfører i Arendal, men i 1890-årene investerte han i seilskuter.
Seilskuter i motvind
Smith var en av mange sørlendinger som fortsatt hadde tro på seilskutedrift. Nasjonalt var det imidlertid betydelig skepsis om dette ville lønne seg.
Etter en formidabel vekstperiode på over 50 år, viste tallene for den norske handelsflåten i 1878 en tilbakegang. I mange land ble det satset stort på moderne dampskip. Over halvparten av verdens handelsflåte var i 1878 dampskip. I Norge var situasjonen helt annerledes.
I 1878 var hele 87,7 % av den norske tonnasjen seilskip. Sørlandet var Norges seilskutesentrum, mens Bergen var byen der det ble satset mest på dampskip. Høsten 1880 startet en opphetet diskusjon i norsk presse om fremtiden til norsk skipsfart. På den ene siden stod bergenseren P.G. Halvorsen og på den andre siden stod arendalsrederen Th. Omholt.
Krangel om seilskutenes fremtid
Halvorsen mente at sørlendingenes investeringer i seilskip var en ren ulykke for landet. I Bergensposten uttalte han blant annet: « … disse Byers Formuer er for en stor Del placerede i disse tungvindte Trækasser, og det vil vare længe, før de faa financiel Kraft til at rette paa en Ulykke, de selv fører over sig.»
Omholt hadde på sin side et helt annet syn. Investeringer i seilskip handlet ifølge Omholt ikke kun om avkastning til rederne. Seilskutene var levebrødet til skogsarbeidere, skipsbyggere og ikke minst flere tusen sjøfolk. I tillegg hadde Omholt klokketro på at seilskutene også i fremtiden ville finne lønnsomme frakter.
Lønnsomme nisjer
Etter noen dårlige år tok også skipsfarten seg opp igjen. Fra 1887 til 1890 steg faktisk den norske seiltonnasjen, og i årene mellom 1890 og 1892 var seilskuteflåten på sitt største. Konkurransen fra dampskipene var hard. Men der en skulle frakte varer over lange avstander, kunne seilskipene fortsatt konkurrere.
En av disse nisjene var frakt av eksotiske tresorter fra fjerne strøk. Det var denne farten Smith hadde i tankene da han bestilte sitt nye seilskip for levering i november 1891. Skonnerten «Lom» var nemlig bygd for den såkalte mahogni-farten.
Første langtur
På nyåret i 1892 satte «Lom» ut på sin første langtur. Kaptein om bord var Bernhard Samuelsen. Fra Arendal gikk turen først til Cardiff. Etter en drøy måned i den walisiske hovedstaden, satte skonnerten 16. april 1892 kurs for sydligere strøk. 21. juni 1892, etter drøye to måneder til sjøs, ankom «Lom» Buenos Aires i Argentina.
Fra Buenos Aires gikk turen videre opp elven Paraná til Rosario. Derfra startet «Lom» på rundtur langs kysten av Argentina og Brasil som kom til å vare i flere måneder. Først 24. april 1893 satte «Lom» igjen kurs for Europa og Bristol. I Bristol ble skonnerten liggende til 8. august 1893. Deretter ble kursen igjen satt for sydligere strøk. Denne gangen Havanna på Cuba.
Mot dramatisk forlis
Som flere andre sørlandske seilskuter, kom «Lom» til å seile i flere år. Men fra 1893 ble den norske seilskuteflåten raskt redusert. Markedet for de tradisjonelle seilskutene ble stadig vanskeligere. I tillegg var det farefullt å seile. Seilskutene var spesielt utsatt for forlis. I 1894 var forlistallene spesielt høye.
I dette skrekkens år – «annus horribilis» forliste i alt 308 norske seilskip. 118 var hjemmehørende på Sørlandet. «Lom» klarte seg fint gjennom dette året, men også dette seilskipet skulle få en ulykkelig skjebne.
5. oktober 1904 forlot «Lom» Paysandu i Uruguay. Skuta var lastet med benaske og destinert for Hamburg. Turen over Atlanterhavet gikk greit, men utenfor kysten av Nederland gikk det alvorlig galt.
På øya Terschelling strandet «Lom» 30. desember 1904. De fleste av mannskapet klarte heldigvis å komme seg i land, men styrmann Carl Gundersen fra Arendal druknet og «Lom» ble totalvrak.
Slutten for seilskutene
Utover på 1900-tallet skulle norske seilskuter fortsette å frakte varer på verdenshavene, men seilskuteflåten ble stadig mindre. I 1904 utgjorde seiltonnasjen rundt 25 av Norges handelsflåte. I 1920 var den redusert til under 5 %, og seilskutetiden gikk definitivt mot slutten.
Bildet av «Lom» under lasting i Bristol året 1893 er del av en samling kalt PA-1935, Samling av fartøysbilder. Arkivet er registrert på arkivportalen.no. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1935, Samling av fartøysbilder
Johnsen, Berit Eide og Sætra, Gustav: Sørlandsk skipsfart 1600-1920. 2016
Norges officielle statistik Tabeller vedkommende Norges skibsfart i aaret 1878, 1904 og 1920
Adressebladet 18.11.1891
Agderposten 03.01.1905
Kysten 19.10.1904
Morgenbladet 23.04.1892, 13.05.1893, 01.01.1905
Norges Sjøfartstidende 02.07.1892, 15.10.1892, 26.11.1892, 21.02.1893, 12.05.1893, 03.07.1893, 12.08.1893
Vestlandske Tidende 11.11.1891, 10.03.1892, 03.09.1892
