Møtebok for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet Grimstad 1948

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet

Våren 1915 raste første verdenskrig. I skyttergravene i Europa lå hundretusener av soldater. Situasjonen var fastlåst. Ingen av partene ville gi seg. På samme tid møttes over tusen kvinner fra ulike land til møte i Haag i Nederland. Møtet skulle bli starten på en kvinneliga for fred og frihet. En organisasjon som også skulle engasjere kvinner i Grimstad.

28. januar 1948 ble Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet avdeling Grimstad formelt etablert. Tidspunktet var ikke tilfeldig. Den andre verdenskrig (1939-1945) var nylig avsluttet. Krigens grusomheter førte til et nytt fokus på fredsarbeid. Samtidig var en ny krig i emning. Den kalde krigen.

Veisperring i Strandgaten i Arendal 1940-45
Veisperring i Strandgaten i Arendal 1940-45

Gnisten tennes

Våren 1946 ble Grimstad og Omegn husmorforening tilbudt en foredragsserie av Arendals diskusjonsforening. Husmorforeningen valgte seg et foredrag med Ingrid Sannes Johnsen om FNs oppbygning og arbeid.

FN var i 1946 en nyopprettet organisasjon som ble dannet i kjølvannet av andre verdenskrig. Formålet var å hindre krig og heller fremme dialog mellom nasjonalstatene. Johnsens foredrag var derfor svært aktuelt. Det skulle også bli starten på en ny forening.

Foredraget ble holdt i Folkets Hus 28. mai 1946. Til stede var medlemmer av både husmorforeningen og andre foreninger i Grimstad. Foredraget engasjerte. Etter møtet var det flere som diskuterte fredssaken. Seks kvinner gikk et skritt lenger. Anne Ålvik, Ågot Berg, Gyda Beisland, Gunda Hansen, Ingebjørg Honoré og Agnes Honoré Jonassen meldte seg inn i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet.

Fra kamp om stemmerett til kamp for fred

På begynnelsen av 1900-tallet var stemmerett for kvinner fortsatt en kampsak. I 1914 hadde såkalte suffragetter i flere europeiske land planlagt å møtes. Første verdenskrig ødela imidlertid for planene. Først om våren i 1915 lykkes kvinnene å arrangere en konferanse i Haag.

Den pågående krigen ble hovedfokus. Målet var å stoppe krigen. 28. april 1915 ble det dannet en ny organisasjon. Organisasjonen fikk først navnet Kvinnenes internasjonale kongress, men skulle senere gå under navnet den Internasjonale kvinneliga for fred og frihet (IKFF).

På konferansen var det også deltagere fra Norge. En av dem var Louise Keilhau fra Kristiansand. Under konferansen foreslå hun følgende protest: «Vi kvinder samlet til international kongres, protesterer mot krigens vanvid og rædsel, mot dens meningsløse ofre av menneskeliv og ødeleggelser av saa meget som menneskeheten har brukt aarhundreder til at opbygge.» Protesten ble vedtatt uten debatt.

Under konferansen ble det også utformet en resolusjon. Resolusjonen inneholdt flere punkter på vei mot varig fred. Et folks rett til selvstyre måtte anerkjennes og ingen landavståelser måtte finne sted uten innbyggernes samtykke. Konflikter mellom land måtte løses gjennom megling. Og for de land som likevel grep til våpen, måtte de øvrige landene utøve sosialt, moralsk og økonomisk press.

I resolusjon ble det også oppfordret til å danne internasjonale samarbeid, samt gjennomføre en generell nedrustning. Etter konferansen ble det etablert nasjonale avdelinger. Det ble etter hvert også stiftet lokale foreninger, og på slutten av 1940-tallet fikk Grimstad sin lokalforening.

En lokal forening dannes

Etter foredraget om FN i Folkets Hus i Grimstad, fortsatte de seks kvinnene som meldte seg inn i IKFF å arbeide med fredssaken. I samarbeid med 13 foreninger i byen, ble det 23. november 1947 holdt et fredsmøte. Etter møtet ble 17 av deltagerne enige om å danne en lokal avdeling av IKFF. 28. januar 1948 ble foreningen formelt stiftet.

Stiftelsesmøte ble holdt hos Ingebjørg Honoré. Honoré ble også valgt til foreningens første formann. I løpet av de neste årene ble det holdt flere møter der fredssaken hyppig ble diskutert. I 1949 var det særlig et tema som engasjerte, nemlig dannelsen av NATO.

Ingebjørg Honoré
Ingebjørg Honoré

Foreningsarbeid under kald krig

Etter andre verdenskrig ble det tydelig at den nye konfliktaksen kom til å gå mellom øst og vest. Mellom det kommunistiske Sovjetunionen og de demokratiske nasjonene i vest. Europa var delt i to og kommunismen var på frammarsj.

På nyåret i 1948 tok kommunistene makten i Tsjekkoslovakia og året etter ble Tyskland delt i to. Frykten for at Sovjetunionen ytterligere skulle øke sin makt i Europa, førte til at flere vestlige land ønsket å danne en egen forsvarsallianse. Men ikke alle mente forsvarsallianser var den rette veien å gå.

IKFF var en av flere foreninger som var mot opprettelsen av forsvarsallianser. 4. april 1949 valgte likevel 12 vestlige land å danne forsvarsalliansen NATO. Et av dem var Norge. I Grimstad fortsatte kvinnene å sette fredsarbeid på dagsorden. De kommende tiårene var det spesielt våpen som skulle sette sitt preg på foreningens arbeid.

Mot atomvåpen

De amerikanske atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945, hadde med all tydelighet vist hvor ødeleggende moderne våpen var blitt. I 1949 hadde også Sovjetunionen utviklet atombomber, og på 1950-tallet økte stormaktenes våpenarsenaler.

I IKFF sitt program var generell nedrustning et viktig punkt. Fra 1950-tallet var det særlig atombomber som var i fokus. Men til tross for stor motstand mot atomvåpen, fortsatte stormaktene å ruste opp. I tillegg var det flere og flere land som utviklet egne atomvåpen.

Faksimile Fædrelandsvennen 1961

Først etter at Cubakrisen i 1962 hadde ført verden på randen av atomkrig, ble det gjort internasjonale avtaler om å begrense spredningen av atomvåpen. Likevel skulle det gå ytterligere tiår før stormaktene undertegnet en avtale om reell nedrusting. 8. desember 1987 ble den såkalte INF-avtalen signert av USA og Sovjetunionen. Avtalen ble i all hovedsak oppfylt i 1991. Samme år inviterte IKFF Grimstad til landsstyremøte.

Landsstyremøte i Grimstad

27. og 28. april 1991 ble det avholdt landsstyremøte for IKFF på Kulturhuset i Grimstad. Blant de inviterte gjestene var Jens Evensen. Evensen var dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag. På landsstyremøte sin åpningsdag holdt han et engasjerende foredrag om FN og Haag-domstolen som konfliktløser.

Den kalde krigen mellom Vesten og Sovjetunionen var et avsluttet kapittel. Kriger og konflikter var det imidlertid flere av. Og spesielt Gulfkrigen (1990-1991) hadde gjort FNs rolle som konfliktløser svært aktuell. Krigen mellom Irak og den USA-ledede koalisjonen, var nemlig blitt autorisert av FN.

Utover 1990-tallet fortsatte konflikter å prege verden. Aktiviteten i IKFF Grimstad var imidlertid fallende. Etter hvert som foreningens eldre medlemmer falt fra, gikk foreningen i dvale.

Arkivet på KUBEN

På KUBEN i Arendal oppbevares et arkiv etter IKFF Grimstad, kalt PA-2349, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, avdeling Grimstad. Arkivet strekker seg fra oppstarten og frem til 1999. Det inneholder blant annet møtebøker, brev og taler. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-2349, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, avdeling Grimstad
Arkiv PA-2845, Arendalsbilder 1940-1945

For retfærdig og varig fred. Kvindernes Internationale Kongres i Haag 28. april – 1. mai 1915. Beretning fra den norske komite
https://snl.no/den_kalde_krigen besøkt 25.03.2022
https://snl.no/atomnedrustning besøkt 25.03.2022
https://snl.no/Internasjonal_kvinneliga_for_fred_og_frihet besøkt 25.03.2022
https://www.wilpf.org/our-herstory/ besøkt 25.03.2022

Kommentarfelt