Møte i utenriksministeriet i Havanna 15.04.1961

Cubakrisen 1962 – da verden var på randen av atomkrig

I oktober 1962 var verden på randen av atomkrig. Sovjetunionen forsøkte å utplassere atomraketter på Cuba, en kommunistisk øystat i USAs bakgård. Den kalde krigen så plutselig ut til å kunne bli brennhet. Mitt i begivenhetenes sentrum, var Harald Juell fra Arendal.

Harald Juell ble født i Arendal 17. mars 1894, men hadde store deler av sitt liv levd i utlandet. 20 år gammel ble han sekretær ved den norske ambassaden i Alger i Nord-Afrika. Rundt 1930 var han på mineraljakt i Etiopia, og under andre verdenskrig (1939 – 1945) arbeidet han for norske myndigheter i både London og i den canadiske byen Halifax. Etter krigen fungerte Juell som diplomat i flere europeiske land. I 1958 gikk turen over Atlanterhavet til Cuba, et land preget av politisk uro.

Harald Juell utenfor den norske ambassaden i Havanna
Harald Juell utenfor den norske ambassaden i Havanna

Et land på vei mot revolusjon

Da Juell ankom Cuba i 1958 var landet på vei mot revolusjon. I 1952 hadde den tidligere cubanske presidenten Fulgencio Batista tatt over makten ved et militærkupp. Kuppet førte til etablering av flere motstandsgrupper. En av dem var ledet av Fidel Castro.

Castro ønsket sosiale reformer og ledet en væpnet kamp mot regimet. I starten gikk geriljakampen dårlig. Castro og hans tilhengere måtte flere år leve i eksil. På slutten av 1950-tallet ble Castros geriljabevegelse sterkere. 1. januar 1959 tok Castro over makten på Cuba, og startet en nasjonalistisk-demokratisk revolusjon.

Mange amerikanere hadde økonomiske interesser på Cuba, og USA hadde i flere tiår utøvet politisk innflytelse på cubansk politikk. I USA var det derfor flere som så med uro på Castros revolusjon. Amerikanske myndigheter ønsket å fjerne Castro fra makten, og våren 1961 gikk de til aksjon.

Cubanske soldater

Forsøk på kontrarevolusjon

17. april 1961 forsøkte 1 500 eksilkubanere å invadere Cuba og styrte Castro. Hovedangrepet kom på en strand i den såkalte Grisebukta. Invasjonsforsøket ble støttet og finansiert av USA, men ble likevel en gedigen fiasko.

Etter kun tre dager var invasjonsstyrken slått tilbake av Castros folk. Invasjonens formål var å få Cuba tilbake i USAs innflytelsessfære. I stedet vendte Cuba seg i enda sterkere grad mot en stormakt i øst.

En brikke i den kalde krigen

Etter andre verdenskrig trådte USA og Sovjetunionen frem som verdens to supermakter. De ideologiske forskjellene mellom landene var store. USA representerte det demokratiske og kapitalistiske Vesten, mens Sovjetunionen ledet an i den kommunistiske Østblokken.

Begge landene hadde atomvåpen. En atomkrig ville imidlertid bli så ødeleggende, at begge landene ønsket å unngå direkte militære konfrontasjoner. I stedet ble det en «kald krig» der spenningen mellom øst og vest kom til å prege store deler av verden. Det gjaldt ikke minst på Cuba.

Møte i utenriksministeriet i Havanna 15.04.1961
Møte i utenriksministeriet i Havanna 15.04.1961. Sittende fra venstre: Ambassadør Harald Juell, Sovjets ambassadør Sergei Mikhailovich Kudryavtsev, Den Forente Arabiske Republikks ambassadør Omar El Gammal og Honduras ambassadør Francisco Aleman. Stående med solbriller Cubas fungerende utenriksminister Carlos Olivares Sanchez

Allerede før 1961 hadde USA forsøkt å lamme Castro ved bruk av handelsboikott. Etter den mislykkede invasjonen ble forsøkene intensivert. Forsøkene på å hindre varer til og fra Cuba kunne få alvorlige konsekvenser for en fattig øystat. Det kunne også få konsekvenser for Norge, og i Havanna satt Juell og fulgte nøye med på situasjonen.

I tjeneste for Norges interesser

I 1961 gikk Juell fra å være sendemann til å bli Norges ambassadør på Cuba. Mens USA brøt sine diplomatiske forbindelser med Cuba, var Juell i regelmessige møter med de cubanske myndigheter. Cuba var ingen viktig handelspartner for Norge, men flere norske handelsskip fraktet varer til og fra den karibiske øya.

Harald Juell hilser på den cubanske presidenten Osvaldo Dorticos Torrado 06.12.1961
Harald Juell hilser på den cubanske presidenten Osvaldo Dorticos Torrado 06.12.1961

Norge hadde en av verdens største handelsflåter, og cubanerne var redd for at USA skulle presse Norge til å innskrenke skipsfarten på Cuba. Samtidig var norske myndigheter interessert i å holde seg oppdatert på den politiske situasjonen i landet.

Rapport fra ambassadør Harald Juell 09.10.1962

Fra Havanna sendte Juell regelmessige rapporter hjem til Norge. I oktober 1962 tilspisset situasjonen seg ytterligere.

Harald Juell i møte med forsvarsminister Augusto Martinez Sànches 28.02.1962
Harald Juell i møte med forsvarsminister Augusto Martínez Sánchez 28.02.1962

På randen av atomkrig

Etter det mislykkede invasjonsforsøket i 1961, hadde Sovjetunionen åpenlyst sendt militært utstyr og militære rådgivere til Cuba. Sovjets ledere understreket at dette kun var forsvarsmateriell, men i oktober 1962 avslørte luftfoto at dette ikke stemte.

Sovjet hadde i alle hemmelighet begynte å anlegge baser for atomraketter på Cuba. Raketter som kunne nå amerikanske storbyer i løpet av noen minutter. Dette kunne ikke USA godta.

22. oktober 1962 annonserte den amerikanske presidenten John F. Kennedy, at USA ville innføre en blokade av all skipstrafikk til Cuba. Blokaden skulle hindre at ytterligere raketter ble utplassert i nærheten av USA. Samtidig krevde USA at de allerede etablerte rakettbasene ble demontert og fjernet.

To dager senere ble blokaden innført. Flere sovjetiske lasteskip fikk ordre hjemmefra om å stanse, men ikke alle. Utenfor den cubanske kysten ventet amerikanske krigsskip, og verden holdt pusten. I flere dager så det ut til at ingen av partene ville gi seg, og verden nærmet seg en direkte konfrontasjon mellom atommaktene.

Hemmelig møte

Da spenningen var på det høyeste, kom også løsningen. 27. oktober 1962 fant det sted et hemmelig møte mellom den amerikanske justisministeren Robert Kennedy og den sovjetiske ambassadøren i Washington, Anatolij Dobrynin. Dagen etter ble resultatet offentliggjort.

Sovjetunionen kom med en formell erklæring om å trekke tilbake rakettbasene fra Cuba. Lasteskipene med raketter fikk ordre om å snu og noen uker senere opphevet amerikanerne sin blokade.

Cubakrisen var dermed historie, men på KUBEN i Arendal finner en flere dokumenter som belyser konflikten som brakte verden på randen av atomkrig.

Harald Juell sammen med ambassadens ansatte
Harald Juell sammen med ambassadens ansatte

Juells arkiv på KUBEN

På KUBEN oppbevares arkivet etter Harald Juell kalt PA-1257b, Juell, Harald. Ambassadør. I arkivet finner en flere dokumenter knyttet til Juells oppdrag i utlandet, deriblant fra hans opphold på Cuba i årene rundt 1962. Her finner en blant annet rapporter, brev, foto og avisutklipp. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal. KUBEN oppbevarer også to malerier av Hans Gude gitt som testamentarisk gave fra Harald Juell. Maleriene står nå utstilt på KUBEN.

Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1257b, Juell, Harald. Ambassadør, XXV 1.Cuba og XXXVI
https://snl.no/Cuba besøkt 05.10.2022
https://snl.no/Cubakrisen besøkt 05.10.2022
https://snl.no/Fidel_Castro besøkt 05.10.2022

Kommentarfelt