På slutten av 1970-tallet ble det lansert store planer for et nytt skianlegg på Hovden. Hovdestøylen skisenter, også kalt Austmannaliften, skulle blant annet tilby turistene et moderne skitrekk, flere ulike løyper og varmestue. Men ikke alle var fornøyde med planene. Hovden hadde allerede et skianlegg, og eieren fryktet at konkurranse fra et nytt skianlegg kunne ødelegge for dem begge. Det var derfor duket for kamp om skibakkene i den attraktive skibygda i Setesdal.
Hovden begynte for alvor å utvikles til et turiststed på 1960-tallet. Flere overnattingssteder var under planlegging. Samtidig drømte en om å etablere en større flyplass som kunne bringe utenlandske charterturister til fjells. Flyplassen lot vente på seg, men på 1960-tallet fikk Hovden sitt første skitrekk.
Hovdens første skitrekk
På et turistmøte i Byglandsfjord 28. august 1962 annonserte Kristiansand Dampskibsselskap (KDS) at de ønsket å finansiere et skitrekk på Hovden. Ferjerederiet som drev ferjetrafikk mellom Kristiansand og Danmark, ønsket å gjøre Hovden attraktiv for spesielt danske skiturister.
Sammen med den kjente norske alpinisten Sverre Lassen Urdahl ble det valgt ut en trase. Trekket skulle gå opp mot Nos og ha en lengde på rundt 400 meter. For å drifte anlegget ble det etablert et interessentskap kalt Hovden Skiheis. Interessentene bestod av de lokale grunneierne Harald Uleberg, Torjus Breive og Eivind Løvdal.
Trekket skulle etter planen ha åpnet den kommende vinteren, men åpningen ble stadig utsatt. Først 12. mars 1964 kunne Hovden åpne sitt første skitrekk til glede for store og små. Gleden skulle imidlertid bli kortvarig.
Driften av trekket var ustabil. Anlegget var tidvis ute av drift, og ble ikke den suksessen en hadde håpet på. Samtidig ble det i samme område laget planer for et gigantisk heisanlegg.
Norges mest moderne skiheis
1. juni 1967 åpnet det nye Hovden Høyfjellshotell. Hotellet var en viktig milepæl i den pågående turistsatsingen på Hovden. En av ildsjelene bak hotellet var sivilingeniøren Carl Ragnar Carlson.
Carlson mente det ikke var nok å kun etablere overnattingsmuligheter for turistene. En måtte også utvikle Hovden til et skisenter. Da trengte man et skikkelig skianlegg.
Samme år som hotellet åpnet, ble det også innviet en skiheis på Hovden. Anlegget bestod av en to-seters stolheis av europeisk klasse med en kostnadsramme på rett under en million kroner. Heisen gikk opp til toppen av Nos og var hele 1 550 meter lang. Det tekniske anlegget var hypermoderne, og skulle kunne frakte i alt 320 personer i timen.
En økende turistmengde
Med et nytt hotell og en av Norges største og mest moderne skiheiser, var Hovden blitt et attraktivt reisemål for flere turister. Utover på 1970-tallet økte turiststrømmen til Hovden. Men mengden med turister hadde også en bakside.
Mot slutten av tiåret var kapasiteten ved Hovden skianlegg nærmest sprengt. Carlson hadde planer om å utvide, men han var ikke den eneste.
På begynnelsen av 1970-tallet hadde Carl-Otto Schiørn vært ansatt som direktør ved Hovden Høyfjellshotell. I 1976 sa han opp stillingen sin. Schiørn ville nemlig etablere sitt eget hotell. Som Carlson ti år tidligere, mente også Schiørn at hotelldriften burde gå hånd i hånd med et skianlegg.
Planer om et nytt skianlegg
Samtidig med hotellplanene, lanserte Schiørn også planer for et skianlegg. Anlegget skulle plasseres ved foten av Austmannaskaret rett sør for Hovden sentrum. I planene lå et 1 500 meter langt skitrekk, flere ulike skiløyper og en varmestue.
Anlegget skulle videre være nært knyttet til det nye hotellet som var planlagt å ligge 500 meter lenger vest. Som hotellet skulle skianlegget bære navnet Hovdestøylen, men det fikk også det betegnede navnet Austmannaliften.
21. november 1978 ble planene lagt frem for Bykle formannskap. Politikerne fryktet at kapasitetsproblemene Hovden nå opplevde, kunne bremse veksten. De stilte seg derfor positive til etablering av et nytt skianlegg. Det gjorde imidlertid ikke Carlson.
En kamp om tilværelsen
På et diskusjonsmøte om turisme på Hovden 12. mars 1980 hevdet Carlson at et nytt skianlegg ville undergrave hans egen virksomhet.
Ifølge Carlson hadde hans skianlegg i flere år drevet med underskudd til tross for økt besøk. Først i 1979 hadde driften gått i balanse. Et nytt anlegg kunne dermed ødelegge for Carlson sine planer om utvidelse.
I møtet gav han også klar beskjed om at Hovdestøylen skisenter ikke kunne regne med noe samarbeid om felles skipass eller liknende. De ville kun bli ansett som en konkurrent. Mens Schiørn sine planer gikk videre til behandling, tilspisset konflikten seg.
Skiheiskrangel
I 1980 kunne Schiørn åpne Hovdestøylen Hotell. Planene for et skianlegg tok lenger tid å få behandlet. Samtidig oppstod det full krangel mellom Carlson og Schiørn.
I takt med økte utgifter gikk også prisene på å ta skiheisen på Hovden opp. Ifølge Schiørn var prisene imidlertid blitt så høye at turistene hadde begynt å velge andre turiststeder enn Hovden. Dette fikk Carlson til å reagere.
Han truet med erstatningssak mot Schiørn og sendte også brev til både fylkesmann og fylkesrådmann i Aust-Agder. Dette skremte ikke Schiørn. Høsten 1982 ble likevel planene for et nytt skisenter lagt på is. Schiørn lovte imidlertid at det nye skisenteret skulle realiseres innen tre år, men mot slutten av 1980-tallet var det fortsatt ikke noe skianlegg ved Austmannaskaret.
Schiørn hadde nok med å drifte og utvikle Hovdestøylen Hotell. Det var rett og slett ikke tid nok til å satse på et skianlegg. Planene for anlegget kan en imidlertid finne på KUBEN i Arendal.
Skianlegg på KUBEN
I arkivet etter Aust-Agder skikrets finnes en saksmappe med planer for Hovdestøylen skisenter ved Austmannaskaret. Planene består av prosjektbeskrivelser, samt enkelte kart, tegninger og foto. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2619, Aust-Agder Skikrets 02 E4 L0004 0003
Agderposten 09.12.1968, 31.03.1970, 17.03.1980, 04.02.1982
Fædrelandsvennen 29.08.1962, 31.10.1962, 04.03.1964, 11.03.1964, 14.03.1964, 12.02.1965, 14.04.1966, 16.11.1968, 13.03.1980, 05.11.1982
Varden 02.06.1967
