På 1980-tallet ble det laget store planer for Hovden i Setesdal. Turistnæringen var i vekst. Med en flyplass kunne næringen vokse seg enda større. Drømmen var å kunne fly inn tusenvis av europeiske charterturister til det sørlandske høyfjellsparadiset.
Ved Vidmyr skulle det anlegges en 1 800 meter lang rullebane. Flyplassen skulle kunne ta imot fly på størrelse med en Boeing 737 og prosjektet var estimert å koste 140 millioner kroner. Ideen om en flyplass på Hovden var imidlertid ikke ny.
Et høyfjellsparadis i utkanten
Allerede på 1800-tallet begynte turistene å trekke oppover i Setesdal. Setesdalsbanen og dampbåtene på Byglandsfjorden gjorde reiseveien kortere. Likevel var det fortsatt langt til den øvre delen av den vakre dalen.
Veibyggingen gjennom Setesdal hadde startet opp i 1839. Rundt 100 år senere var veien kommet opp til Hovden. Samtidig fikk Hovden et høyfjellshotell.
26. juni 1937 ble Hovden turisthotell formelt åpnet. Det var et stort og moderne anlegg. Sammen med Strand Hotel på Fevik, var det et tydelig bevis på at det ble satset på turisme på Sørlandet.
Høyfjellshotellet kunne friste med et 150 000 mål stort jaktområde samt fiskerett i både Otra og på Hartevatn. I tillegg skulle anlegget trekke vinterturistene til Sørlandet. Dette skulle imidlertid vise seg å bli vanskelig.
Vanskelige transportforhold
En biltur opp til Hovden tok rundt 7 ½ time sommerstid. Verre var det på vinteren. Til tross for investeringer i snøskjermer og brøytebil, måtte veien opp til Hovden tidvis stenge. Bedre ble det ikke av at Bykle kommune nektet hotellet skjenkerett. Turistene uteble og allerede første driftsår gikk Hovden turisthotell med underskudd.
Uten mange nok gjester, ble det vanskelig å drive. I 1941 var det slutt. Hovden turisthotell klarte ikke sine økonomiske forpliktelser og ble tvangssolgt. Fem år senere brant også hotellet ned. Ressursmangelen etter andre verdenskrig (1940 – 1945) gjorde det vanskelig å realisere planer for gjenoppbygging.
På 1960-tallet ble planene for gjenreising av høyfjellshotellet hentet frem igjen. At dette skjedde akkurat nå, var ikke tilfeldig.
Fra krise til storsatsing på turisme
I 1959 ble det holdt krisemøte i Byglandsfjord. Bakgrunnen var den negative nærings- og befolkningsutviklingen i Setesdal. Til stede var blant annet kommunal- og arbeidsminister Andreas Cappelen. Trenden måtte snus. Løsningen var å satse på turisme.
Fire år senere ble Setesdal utpekt som forsøksfelt for turisme. Både lokale og statlige myndigheter skulle bidra til å utvikle turisttilbudene i dalen. Flere overnattingssteder og hyttegrender var under planlegging, og Hovden skulle utvikles til et europeisk høyfjellssentrum.
Siden satsingen på 1930-tallet, hadde Sørlandet fått et fullverdig jernbaneanlegg og ferjeforbindelse til Danmark. I tillegg var veianlegget opp til Hovden blitt utbedret. Likevel var det et annet transportalternativ som skulle sikre at turistene strømmet opp til Sørlandets tak.
Drømmen om en flyplass
Da Hovden turisthotell inviterte til åpningsfest sommeren 1937, ankom noen av gjestene med fly. På Hartevatn landet Arild Widerøe med sin helt nye Stinson flyvemaskin. Om bord hadde han med seg en håndfull gjester. I motvind hadde turen fra Oslo til Hovden tatt 1 ½ time.
Allerede i 1937 hadde en tanker om regelmessige flyvninger med sjøfly mellom Oslo og Hovden i turistsesongen. På 1960-tallet hadde flyindustrien utviklet seg voldsomt. Det samme hadde ambisjonene om flyvninger til Hovden.
Drømmen var å få anlagt en større flyplass. Da kunne charterfly frakte tusenvis av turister fra kontinentet opp til øvre del av Setesdal. De konkrete planene lot imidlertid vente på seg. Først mot slutten av 1970-tallet begynte ting å skje.
Et flyplassprosjekt tar form
I 1979 lanserte den nystartede Hovden Flyklubb planer for en småflyplass på Hovden. Bak planene stod Einar Andersen som også drev Fjellfly A/S. Hotellnæringen var naturlignok positive. Det samme var Bykle kommune og Aust-Agder fylkeskommune.
Med en flyplass kunne flere virksomheter i området utvikles. I tillegg ville en flyplass bedre den medisinske beredskapen. I 1981 ble det klart at Vidmyr var det mest aktuelle alternativet. Samtidig ble kostnadsrammen kalkulert til drøye 10 millioner kroner.
To år senere hadde utbyggingsavdelingen i Aust-Agder utarbeidet en reguleringsplan for flyplassen. Videre ble selskapet Norconsult engasjert som konsulenter.
I starten var tanken å få etablert en rullebane på 600 til 800 meter. Konsulentene mente imidlertid at dette var for lite. Skulle en få regulære flyvninger med turister, måtte banelengden dobles. Dette førte naturlignok også til økte kostnader. For Bykle kommune var imidlertid ikke dette noen hindring.
Flyplassplanene vokser
De første estimatene anslo en kostnad på 30 millioner kroner. For den rike kraftkommunen var ikke det avskrekkende. Men prosjektet fortsatte å vokse.
I 1987 viste estimatene en kostnad på 75 millioner kroner. Året etter hadde summen vokst til 140 millioner kroner. Dette inkluderte en rullebane på hele 1 800 meter. Flyplassanlegget skulle kunne ta imot fly av typen DC 9 og Boeing 737. Målet var 20 000 charterturister i starten.
For en kommune med knappe 700 innbyggere begynte dette å bli i meste laget. Likevel var det stor optimisme. Men ikke alle var like positive.
I konflikt med natur og jordbruk
Flyplassområdet ville blant annet berøre et viktig jordbruksområde. På nyåret i 1989 gikk derfor landbruksnemnden i Bykle mot flyplassplanene. Det samme gjorde villreinnemndene i regionen.
Villreinnemndene mente en flyplass ville sperre for villreinen. Med tanke på at dette var Europas sørligste villreinstamme, kunne det få alvorlige konsekvenser.
Reguleringsplanen for Hovden flyplass berørte både Hovden Landskapsvernområde og Vidmyr Naturreservat. Interessekonfliktene førte til at prosjektet stoppet opp. Planen var at flyplassen skulle stå ferdig i 1991. I stedet ble de storslåtte planene skrinlagt dette året.
Flyplassplaner på KUBEN
Planene for Hovden flyplass fra 1980-tallet ble ikke realisert, men på KUBEN i Arendal ligger flere av plandokumentene trygt bevart. I sakarkivet etter Aust-Agder fylkeskommune kalt KA0900-121, Aust-Agder fylkeskommune, Sentraladministrasjonen/Fylkesrådmannen D3 ligger det blant annet notater, rapporter, korrespondanse, foto og plantegninger knyttet til flyplassprosjektet. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0900-121, Aust-Agder fylkeskommune, Sentraladministrasjonen/Fylkesrådmannen D3 L0250
Arkiv PA-2412, Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder
Agderposten 28.06.1937
Bergens Tidende 27.09.1941
Dagbladet 01.07.1938, 07.04.1960
Fædrelandsvennen 14.12.1946, 11.03.1964, 06.12.1979, 30.09.1983, 20.06.1985, 06.06.1987, 14.11.1987, 20.02.1988, 05.11.1988, 16.01.1989, 20.08.1991
Grimstad Adressetidende 21.01.1941
Moss Avis 10.02.1937
Rjukan Blad 22.01.1941
Sørlandet 28.06.1937, 14.02.1946
