12. februar 1973 var flere hundre mennesker samlet på Tyholmen i Arendal. Til tross for et ufyselig vær, var de samlet for å ytre sin mening til Arendals politikere. I bystyresalen skulle nemlig skjebnen til flere av Tyholmens gamle trehus avgjøres.
Fra musikkpaviljongen vandret demonstrantene mot Arendals ærverdige rådhus. De bar plakater og ropte slagord. Budskapet var enkelt. Bevar Tyholmen!
Et unikt bymiljø
Arendal ble opprinnelig bygget på syv holmer. Tyholmen var den ene. I siste halvdelen av 1600-tallet begynte folketallet i Arendal for alvor å stige. Samtidig ble det bygd flere hus. Flere av dem ble plassert på Tyholmen.
Etter at Arendal fikk bystatus i 1723 fortsatte veksten. På begynnelsen av 1800-tallet var Tyholmen og resten av byen full av trebygninger. Bybrannene som herjet på 1800-tallet skulle imidlertid endre store deler av bybildet.
Mange av de eldre trehusene i Arendal forsvant under bybrannene. For å unngå nye ødeleggende bybranner, ble gatene gjort bredere og treverk ble byttet ut med mur. På slutten av 1800-tallet var derfor sentrum dominert av bygårder bygd av mur.
Brannene på 1800-tallet berørte ikke Tyholmen. Mange av de eldre trebygningene ble bevart. På midten av 1900-tallet var det derfor et unikt bymiljø på Tyholmen. Flere av bygningene var flere hundre år gamle. Men ikke alle så på eldre trehus som spesielt verdifullt.
Behov for modernisering
Byveksten i Arendal førte stadig til økt behov for arealer. I 1933 ble den siste av Arendals kanaler fylt igjen. Det samme ble deler av Kittelsbukt tiåret etter. Samtidig forfalt deler av den gamle trehusbebyggelsen og flere bygninger ble sanert til fordel for moderne bebyggelse.
I 1962 søkte Arendals Handelsstandsforening kommunen om en tomt til et Handelens Hus på Tyholmen. Det forutsatte imidlertid rivning av fire av Tyholmens eldre trehus. Det gamle politikammeret, Andresens hus, Løvolds hus og Odds Kafe.
Det gamle politikammeret var i utgangspunktet fredet, men etter ønske fra Arendal kommune, opphevet Riksantikvaren vedtaket i 1965. To år senere vedtok kommunen en reguleringsplan som åpnet opp for rivning av de eldre husene.
Husene ble imidlertid ikke revet. I 1964 dukket det nemlig opp en annen interessent som også ønsket å bygge ut tomtene med de fire gamle bygningene.
Kamp om tomtene
I 1964 hadde Samvirkende Fagforeninger søkt kommunen om bruk av de samme tomtene som Arendals Handelstandsforening ønsket å bygge på. Fagforeningene ønsket seg nemlig et Folkets hus.
Arendal kommune klarte ikke å bestemme seg for hvem som skulle få bygge. Dermed ble de gamle byggene stående.
I 1968 fikk kommunen også inn en forespørsel fra Phønix Hotel som ønsket å bruke deler av de berørte tomtene til forretningsbygg og kongresshall. Mens kommunen utredet planene, satte to studenter i gang med å registrere gamle hus på Tyholmen.
Engasjerte studenter
I mars 1969 holdt Aust-Agders fylkeskonservator Ulf Hamran et gjesteforedrag om bygningshistorie og miljøvern for arkitektstudentene i Trondheim. Blant tilhørerne var arendalitten Hans Olaf Aanensen og bergenseren Lasse Bjørkhaug.
De fattet interesse for tematikken og ønsket å registrere den eldre bebyggelsen på Tyholmen som del av sin diplomoppgave. Sommeren 1969 vandret derfor Aanensen og Bjørkhaug rundt på Tyholmen og registrerte hus.
Registeringen skulle avdekke hvilke kulturhistoriske verdier som faktisk lå i dette området, og om det var verdt å ta vare på. De to studentene var ikke i tvil. Ut fra deres undersøkelser burde de eldre bygningene på Tyholmen bevares. Det var det flere andre som også mente.
Tyholmens Venner etableres
13. mars 1970 ble Tyholmens Venner formelt stiftet. Rundt 50 personer deltok på det konstituerende møte der Christian Poppe ble valgt til foreningens første formann.
Foreningens formål var å arbeide for bevaring av Tyholmens arkitektoniske særpreg. Samtidig ønsket foreningen å komme med forslag til utnyttelse av den eksisterende bevaringsverdige bebyggelsen.
Bevaringstanken begynte for alvor å slo rot, men samtidig var det fortsatt mange som ønsket å erstatte de gamle husene med moderne bygg. 12. februar 1973 skulle saken opp til politisk behandling i bystyret.
Bevaringstanken vinner frem
Bystyresalen var full av tilhørere da Arendals politikere skulle ta sin beslutning. Saken var etter planen nr. 12 i rekken, men på grunn av folkemengden ble det besluttet å behandle den først.
Før beslutningen skulle tas, var det duket for debatt. De som ønsket å rive henviste til det allerede vedtatte rivningsvedtaket. Enkelte mente også at de som ønsket å bevare ikke var objektive og Tyholmens Venner ble beskyldt for å spre propaganda.
De som ønsket å bevare de gamle bygningene, mente på sin side at bymiljøet representerte en verdifull arv og at rivning ville være barbarisk.
Etter en heftig debatt skulle det hele avgjøres. Det ble et jevnt resultat. 25 stemte imot bevaring. 28 stemte for. Dermed vant bevaringssiden.
Kulturvernprisen
De fire gamle husene som hadde stått i fare for å bli revet fikk stå. Samtidig fikk den eldre bebyggelsen på Tyholmen et vern mot fremtidig sanering. Flere av de eldre byggene på Tyholmen ble de neste årene restaurert og i 1991 ble arbeidet belønnet med en pris.
Dette året ble Arendal belønnet med kulturvernprisen Europa Nostra for den godt bevarte bydelen Tyholmen. På Tyholmen kan en i dag finne noen av Arendals eldste hus, mens en på KUBEN i Arendal kan finne flere arkiver som dokumenterer veien mot bevaring av den gamle bydelen.
Arkivene på KUBEN
På KUBEN finnes arkivet etter Rådmannskontoret i Arendal kommune, KA0906-121d, Arendal kommune, Rådmannskontoret 1967-1974, der en blant annet kan finne saksdokumenter og de politiske vedtakene knyttet til Tyholmen-saken. I samlingen kalt PA-1059, Samling av foreningsarkiv. A-Å, finner en også arkiv etter Tyholmens Venner. KUBEN oppbevarer også fotoarkivet etter avisen Sørlandske Tidende, PA-2421, Sørlandske Tidende (Vestlandske Tidende), der en blant annet finner flere bilder fra 12. februar 1973. Arkivene er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv AAA.PA-2421.L5.2113.01 til 24, PA-1059, Samling av foreningsarkiv. A-Å, F L0062
Bjørkhaug, Lasse og Aanensen, Hans Olav. Tyholmen i Arendal. Rapport nr. 2 av Den nordiska trastaden. 1972
Guttormsen, Irene Hegge: Slik kunne Tyholmen sett ut i dag hvis ikke det var for disse tre, Agderpostens nettavis 26.07.2019
Agderposten 24.10.1963, 12.02.1973, 13.02.1973
