I 1918 begynte 20 år gamle Bjarne Birkeland på Lillesand offentlige sjømannsskole. Det samme gjorde den to år eldre Gunvald Heldal. Begge var fra Lillesand og begge overlevde hver sin skipsulykke. Ulykker som skulle føre til to av historiens verste maritime katastrofer. I april 1917 mønstret Birkeland på D/S Imo fra Kristiania som tredjestyrmann. Dette var samtidig som første verdenskrig (1914-1918) herjet og det var utrygge tider på havet. Til tross for at Norge var nøytralt, ble mange norske skip torpedert av tyske ubåter. Det var imidlertid ingen torpedo som skulle bli D/S Imo sin skjebne. I begynnelsen av desember 1917 lå skipet til havn i den canadiske byen Halifax. Den 6. desember lettet den anker og la i vei mot New York. På vei ut et smalt sund kolliderte skipet med et fransk skip lastet med eksplosiver. Kollisjonen ble fatal. Den førte til verdens kraftigste eksplosjon skapt av mennesker og la store deler av byen Halifax i ruiner. Birkeland overlevde eksplosjonen, men lå svimeslått på dekk. Skipshunden «Ralph» skulle bli redningen. Den la seg oppå sin gode venn og holdt ham varm, men ikke alle var like heldige som Birkeland. Om lag 2000 mennesker mistet livet og over 9000 ble skadet. 30 år senere var det Heldal sin tur til å møte en katastrofe. Heldal var styrmann om bord på D/S Ocean Liberty av Lillesand og sommeren 1947 var skipet ankommet den franske havnebyen Brest. Skipet var lastet med ammoniumnitrat som blant annet brukes i sprengstoff. Lasten ble antent og klokken 17.24 den 28. juli 1947 smalt det. Heldal overlevde, men eksplosjonen la store deler av Brest i ruiner. (Arkivref: PA-1315 Lillesand offentlige sjømannskole 3.1).
Lillesand offentlige sjømannskole ble etablert den 1. oktober 1908. Opprettelsen hang sammen med et lovkrav som innebar strengere krav til opplæring av sjøoffiserer. Skolen startet med en styrmannsavdeling, men i 1916 ble det også innført en avdeling for skipsførere. I styrmannsavdelingen skulle det gis teoretisk undervisning i navigasjonslære, sjømannskap, maskinlære, norsk og engelsk. For skipsførere skulle fagene også inkludere handelslære, sjørett og oceanografi. Det finnes ingen elevprotokoller fra sjømannskolen, men i skolens regnskapsbok kan man for få et innblikk i noen av årskullene samt hvem som arbeidet der. For skoleåret 1918 var det Peder Ydalus Jahnsen som var bestyrer. I tillegg hadde skolen fire lærere samt en timelærer. Samme skoleår er det bokført skolepenger og eksamensgebyr fra tilsammen 24 elever. Elevantallet ved skolen varierte fra år til år. På grunn av få elever ble Lillesand offentlige sjømannskole lagt ned i 1924. I artiklene «Overlevde infernoet i Halifax» og «D/S Ocean Liberty og eksplosjonen i Brest» kan du lese mer om de maritime katastrofene Birkeland og Heldal opplevde.
Arkivet etter Lillesand offentlige sjømannskole oppbevares på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter i tillegg til regnskapsboken, protokoller, korrespondanse, eksamensoppgaver, besvarelser og lignende. Arkivet ble i 2018 en del av Norges dokumentarv. På arkivportalen.no kan du får en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
