Våren 1945 kunne krigsfangene i det tyske tukthuset Brandenburg høre kanondrønnene nærme seg. Nazi-Tyskland på defensiven. Det hastet med å få fangene ut av krigssonen. 10. april 1945 kom to store hvite busser fra danske Røde Kors til unnsetning. Men ikke alle ble reddet ut. En av dem som ble igjen var Leif Henrichsen fra Arendal.
Leif Henrichsen (1912 – 1975) ble født 22. mai 1912. Faren var kjøpmann Tellef Anton Henrichsen og moren het Anne Henrichsen. I Sverige tok den unge Henrichsen utdannelse som ingeniør innen varmefag, og i 1937 startet han opp rørleggerforretning i Arendal sammen med Peder Homstøl. Tre år senere kom krigen til Norge og Arendal.
Norges første motstandsgruppe
Det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 kom overraskende. De norske styrkene ble i stor grad overrumplet. Arendal var en av flere byer som ble tatt uten kamp. Kamphandlingene var imidlertid ikke over.
Flere steder i Norge møtte tyskerne motstand deriblant i indre deler av Agder og Telemark. For å kunne fortsette motstandskampen trengte de norske styrkene forsyninger.
Politisekretær Wilhelm Tvedt-Gundersen ble få dager etter krigsutbruddet sendt til Arendal for å få tak i bensin og våpen. Arbeidet ble starten på det som regnes som Norges første organiserte motstandsgruppe.
Gruppen, som i ettertid fikk navnet «Arendalsgruppen», ble etablert 13. april 1940. I tillegg til bensin og våpen, var det også behov for blant annet radiosendere og personell. En av dem som ble involvert i gruppens arbeid var Leif Henrichsen.
På jakt etter radiosendere
I Vinje meldte sekondløytnant Thor O. Hannevig om behov for en radiosender. Varmetekniker Henrichsen fikk oppdraget. Med sin egen bil kjørte Henrichsen opp til Vinje og overleverte radiosenderen personlig.
Senderen viste seg dessverre ikke å virke. Henrichsen fikk i oppdrag å skaffe en ny, og også senere ble han bedt om å skaffe radioutstyr. I tillegg brukte han sine kontakter til å engasjere telegrafister. Men det illegale arbeidet hadde sin pris.
Arrestert og fengslet
Arendalsgruppen var Norges første organiserte motstandsbevegelse. Det skulle også bli en av de første motstandsgruppene som ble avslørt av de tyske okkupantene. 12 august 1940 slo det tyske sikkerhetspolitiet Sipo til. Rundt 100 personer ble arrestert. 22. januar 1941 var turen også kommet til Henrichsen.
I arresten fikk Henrichsen lov til å sende brev hjem, og 25. januar 1941 skrev han følgende: «I dag har jeg fått beskjed om at det blir å reise til Oslo mandag. Så snart jeg bare blir avhørt er jeg nok tilbake igjen.» Reisen til Oslo var imidlertid bare starten på et langvarig fengselsopphold.
Fange uten dom
Som flere andre fengslede nordmenn, havnet Henrichsen på politistasjonen i Møllergata 19. i Oslo. Her fikk han fangenummer 632 mens han ventet på sin endelige dom. Dommen lot imidlertid vente på seg.
25. april 1941 ble Henrichsen overført til Åkebergveien. Ennå var han ikke blitt dømt. Mens han satt i varetekt holdt han kontakt med familien sin gjennom brev. I november 1941 ble det klart at han ikke ville komme hjem til jul.
23. november 1941 skrev Henrichsen til sin mor. «Jeg kommer nok dessverre ikke hjem til jul, men jeg har det jo så helt igjennem godt her at dere behöver ikke å tenke på at det er trist for mig. Gleden over å komme hjem senere blir dessto större.» På nyåret hadde Henrichsen fortsatt ikke blitt dømt. I stedet fikk han 18. februar 1942 beskjed om han skulle sendes til Tyskland.
Dømt til tukthus i Tyskland
I Berlin falt endelig dommen. Sammen med blant annet Halvor Fiskvatn fra Åmli, ble Henrichsen dømt for medvirkning til spionasje og «begunstigelse av fienden». Straffen var fire år i tukthus. 24. juli 1942 ble Henrichsen overført til Fuhlsbüttel i Hamburg. 5. august 1942 fikk han også lov til å skrive hjem igjen.
«Kjære alle sammen! Jeg kan tenke at dere venter spent på å få et livstegn fra mig. Jeg kan tröste dere med at jeg har det bare bra, – er frisk som en fisk, har ikke engang vært forjkölt siden vi reiste fra Norge.» Men ikke alt var bra.
Etter snaut et år i Hamburg, ble Henrichsen overført til Rendsburg i Schleswig-Holstein. I tukthusene ble fangene satt til ulike gjøremål. I Rendsburg arbeidet Henrichsen både som vever og rørlegger. Arbeidsdagene var lange og maten ikke den beste. Fangenskapet tærte på Henrichsen som ble tynnere og tynnere.
På nyåret i 1944 fikk Henrichsen oppgaven med å lage mat til fengselsvaktene. Da økte også vekten hans. 5. mars 1944 skrev han hjem. «Jeg koker og steller som för. Vekten min er nu 70, – kg – .» I slutten av april 1944 ble Henrichsen igjen forflyttet. Denne gangen til Brandenburg rett vest for Berlin. Samtidig ble de tyske styrkene presset mer og mer på defensiven.
Reddet ut av hvite busser
I januar 1945 nådde de sovjetiske styrkene elvene Oder og Neisse. Tre måneder senere krysset britiske og amerikanske styrker Rhinen. I løpet av våren 1945 nærmet styrkene seg Berlin. I tukthuset Brandenburg kunne fangene høre frontlinjen nærme seg.
10. april 1945 kom to hvite busser fra danskenes Røde Kors for å hente ut fangene. Bilene ble straks fylt opp, men ikke alle kom seg med. Henrichsen var en av dem som ikke fikk plass. Først etter åtte nervepirrende dager kom det nye busser. Og denne gangen ble også Henrichsen reddet.
Etter opphold i ulike leire i både Tyskland og Danmark, nådde de Sverige i slutten av april 1945. 10. mai 1945, to dager etter frigjøringen av Norge, skrev Henrichsen igjen hjem. Denne gangen la han ikke skjul på hva han hadde opplevd.
«Nu kan jeg endelig få skrive uten tvang og sensur … Dere vil nok få lese mange fryktingydende scener fra fangeleirene i Tyskland. Det er utrolig men sant, bare mye verre enn avisene kan beskrive. – Jeg vil ikke beskrive all elendigheten og djevelskapen her, bedre å glemme det og glede sig over friheden.» Henrichsens fangeopphold er imidlertid ikke glemt.
Brevene oppbevares på KUBEN
På KUBEN i Arendal oppbevares brev skrevet av Henrichsen til sin familie under fangeoppholdet i årene mellom 1941 og 1945. Brevene utgjør et eget arkiv kalt PA-1184, Henrichsen, Leif. I arkivet finnes også brev skrevet av sjømannsprest i Hamburg Conrad F. Svendsen. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1184, Henrichsen, Leif
Arkiv PA-2845, Arendalsbilder 1940-1945
Taraldsen, Kristen: Motstandspionerene. Arendalsgruppens vekst og fall. 1999
Agderposten 15.02.1975
https://www.fanger.no/persons/39351 besøkt 23.11.2021
https://snl.no/andre_verdenskrig besøkt 23.11.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendalsgruppen besøkt 23.11.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Østfronten_(andre_verdenskrig) besøkt 23.11.2021
