16. april 1935 var en stor dag for Burmeister & Wains Skibsværft i København. Verftets største skip skulle gå av stabelen. Det var også et av de største skip noensinne bestilt av en norsk reder. Skipet ble døpt «Petter» og rederen var Jørgen P. Jensen fra Arendal.
«Petter» var en moderne motortanker på 14 750 dvt. Prislappen var på rundt 2,7 millioner kroner – en svært høy sum etter den tids kroneverdi. For reder Jensen var dette en kostbar investering. Spesielt med tanke på at han noen år tidligere hadde arbeidet som steinhugger.
Fra steinhugger til tankreder
Jørgen P. Jensen (1883-1961) kom opprinnelig fra Son, men hadde som barn flyttet med familien til Hisøy i 1895. Som ung arbeidet han blant annet ved C. B. Evensens Steinindustri på Terneholmen. I 1906 startet han opp sitt eget steinhuggeri, men det var som skipsreder at Jensen virkelig skulle gjøre det stort.
På slutten av 1920-tallet hadde han som flere andre sørlendinger investert i eldre tankskip fra det britiske oljeselskapet Anglo Saxon Petroleum. På begynnelsen av 1930-tallet disponerte han tre eldre damptankere. Samtlige ble kjøpt på kreditt og var bundet til lengre fraktavtaler med oljeselskapet.
Kjøpet av de eldre tankskipene skulle vise seg å bli en gullgruve. Høsten 1929 ble verden rammet av en økonomisk krise som kom til å vare i flere år. Mens flere skipsredere kom til å slite med å finne lønnsomme frakter, kom de såkalte Anglo Saxon-rederne til å tjene gode penger på de inngåtte fraktavtalene.
På begynnelsen av 1930-tallet hadde reder Jensen ingen planer om å satse på nybygg. Den økonomiske krisen hadde ført til vanskeligheter med å få inngått fraktavtaler. Et nybygg kostet mange penger, og uten en fraktavtale var det en svært usikker investering. I 1934 skulle reder Jensen likevel fatte interesse for et nybygg. Årsaken til kursendringen var Martin Mosvold.
En fremsynt rederkollega
Martin Mosvold hadde slått seg opp som seilskutereder i Farsund i 1910. Han investerte også i flere dampskip, men som flere andre sørlendinger, ble Martin Mosvold rammet av den økonomiske krisen i kjølvannet av første verdenskrig.
I 1924 slo han seg ned i Vennesla utenfor Kristiansand hvor han drev en landhandel. Tre år senere skulle også han investere i eldre tankskip fra Anglo Saxon Petroleum. Frem mot 1930 sikret han seg i alt fire eldre damptankere, og ble dermed landsdelens største reder.
Mosvold var også en religiøs mann, og det var trolig gjennom sitt engasjement i misjonsarbeid, at han ble kjent med Jørgen P. Jensen. Gjennom sin kontakt med Mosvold, fattet Jensen interesse for de eldre tankskipene. Det var også gjennom Mosvold han senere også skulle bli interessert i nybygg.
Vårmøte i Kristiansand
Våren 1934 ble Jensen invitert til Mosvold i Kristiansand. Mosvold skulle nemlig forhandle med skipbygningsdirektør Einar Bondegaard fra Burmeister & Wains Skibsværft i København om et nybygg, og rederen ville gjerne ha sin gode kollega til stede.
Burmeister & Wains Skibsværft var et tradisjonsrikt verft med røtter tilbake til 1846. På slutten av 1800-tallet hadde de begynt å spesialisere seg på dieselmotorer. I mellomkrigstiden bygde de også større tankskip. Det var et slikt skip Mosvold var interessert i.
Etter forhandlingene var sluttført og byggekontrakten signert, spurte direktør Bondegaard om ikke Jensen også kunne være interessert i et nytt skip. Jensen var fortsatt ikke spesielt interessert, men tilfeldigheter skulle føre han på andre tanker.
Fra spøk til alvor
En av grunnene til Jensens skepsis til nybygg, var at en av hans eldre damptankere skulle gjennomgå den såkalte 12-årsklassen. Det kunne bli en heller dyr affære. Skipet hadde nemlig gått med bensin og dette hadde tæret på skott og rørledninger. For at skipet skulle kunne fortsette å seile, måtte trolig rederen ut med nærmere 500 000 kroner i reparasjonsutgifter.
Nærmest på spøk skal Jensen ha svart direktør Bondegaard, at om det danske verftet påtok seg oppdraget med å reparere det gamle dampskipet hans gratis, så skulle han bestille et nybygg.
Gratis reparasjon kunne direktør Bondegaard ikke love, men på høsten fikk Jensen et tilbud han ikke kunne si nei til. Det danske verftet tilbød å reparere det gamle dampskipet for 200 000 kroner, mot at Jensen bestilte et nybygg. 5. oktober 1934 ble kontrakten undertegnet, og våren året etter var skipet klar til å gå av stabelen.
Oppkalt etter dattersønn
Sjøsettingen fant sted 16. april 1935. Blant gjestene var selvfølgelig rederkollega Mosvold. Det samme var reder Jensens kone Gundine Jensen, som ble skipets gudmor. Det store tankskipet fikk navnet M/T «Petter», og var oppkalt etter Gundine Jensens dattersønn Petter Christiansen.
Da det store tankskipet gikk av stabelen, var Jensen fortsatt usikker på om dette ville bli en lønnsom forretning. Det var fortsatt ikke inngått noen fraktavtaler for skipet, og Jensen risikerte å ha et dyrt nybygg liggende i opplag.
Et innbringende skip
Rett før tankskipet ble overlevert 20. juni 1935, lykkes det likevel å få i havn en avtale. Med franske befraktere ble det inngått en 18 måneder lang avtale. Avtalen var ikke veldig gunstig for reder Jensen, men de neste årene kom motortankeren «Petter» til å gi Jensen betydelige inntekter.
Verdensøkonomien var nå på bedringens vei, og fraktratene var på vei oppover. Så kom krigen. Under andre verdenskrig seilte «Petter» og de øvrige norske handelsskipene i farlige farvann. Tapstallene var store, men «Petter» var et av skipene som overlevde.
«Petter» kom til å seile i flere tiår, men i 1961 var det slutt. Da ble skipet solgt til Spania for opphugging. Samme år døde reder Jensen. På KUBEN i Arendal finner en imidlertid flere avtrykk etter det store tankskipet.
«Petter» på KUBEN
I fotosamlingen kalt PA-1935, Samling av fartøysbilder finner en flere foto av «Petter», deriblant et fra stabelavløpningen 16. april 1935. I rederiarkivet etter J.P. Jensen, PA-1032, Jensens Rederier AS, finner en også lastekapasitetsplaner for skipet. Arkivene er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1935, Samling av fartøysbilder
Taraldsen, Kristen: «Jørgen P. Jensen – En eventyrskikkelse i norsk skipsfart». 2008
