På midten av 1920-tallet var skipsfarten på Sørlandet nede i en dyp bølgedal. Etterkrigskrisen rammet rederne på Agder hardt. Midt i krisen oppstod en mulighet – en mulighet som skulle gjøre en tidligere steinhugger til Aust-Agders største reder.
I 1925 var de fleste seilskutene borte og sørlandsredernes andel av Norges damp- og motorskipflåte var sunket til under 5 %. Sørlandsflåten bestod gjennomgående av mindre dampskip innrettet for trampfart og for disse skipene så ikke fraktmarkedet spesielt lyst ut. Året etter dukket det opp et tilbud som skulle endre alt.
Tilbud om eldre tankskip
I 1926 la Anglo Saxon Petroleum Co. Ltd flere av sine eldre tankskip ut for salg. De fleste skipene var bygget mellom 1914 og 1919. Samtlige var dampskip og de var på 5 000 og 6 000 brt. Prisene varierte mellom £ 60 000 og £ 95 000. Dette var i utgangspunktet for dyrt for mange av rederne på Sørlandet, men det som gjorde kjøpet interessant var at Anglo Saxon gav kreditt på inntil 80 %.
Betingelsen var imidlertid at skipet inngikk på en 10 år lang fraktavtale for selskapet til en fast fraktrate. Mange var skeptiske til dette tilbudet. De fleste skipene var over ti år gamle, og flere mente vedlikeholdsutgiftene kunne bli store og inntektene små. Likevel ble i alt 26 såkalte Anglo Saxon-tankere kjøpt av norske redere i årene mellom 1927 og 1930. 17 av disse havnet på Sørlandet. En av dem som kjøpte var Jørgen P. Jensen i Arendal.
Vanskelige kår
Jørgen Petter Jensen (1883-1961) var født i Son og vokste opp i en arbeiderfamilie. I 1895 flyttet familien til Hisøy ved Arendal. Faren, Johan Jensen (1857-1895), fikk seg jobb som tomtearbeider, men dro etter kort tid til USA for å få seg bedre betalt arbeid. Der omkom han i en arbeidsulykke og enken Hansine Elida Hansen (1859-1951) måtte forsørge familien på egenhånd.
Jørgen P. Jensen var eldstemann i søskenflokken, og kun 13 år gammel tok han seg jobb ved C. B. Evensens Steinindustri på Terneholmen. I 1899 gikk denne bedriften konkurs, og den unge steinhuggeren måtte finne arbeid andre steder. I de neste årene drev han videre som steinhugger, men han var også en periode til sjøs. Drømmen var imidlertid å starte sin egen bedrift.
Bedriftseier
I 1906 vendte han tilbake til Terneholmen og etablerte Jensens Stenhuggeri & Mekaniske Sliperi, en bedrift han senere flyttet til Kolbjørnsvik. Jensens Stenhuggeri kom til å levere stein til flere kjente bygg og anlegg i Arendal, deriblant portalene til Den norske Creditbank i Peder Thomassonsgate og ikke minst ombyggingen av Langbryggen.
I 1916 utvidet Jørgen P. Jensen virksomheten til også å omfatte skipsfart. Dette året hadde han nemlig bestilt et større pari med stein på Solør. Vanskeligheter med frakt førte imidlertid til at han likegodt kjøpte den danske motorgaleasen «Kolsvik». Dermed var Jørgen P. Jensen også blitt skipsreder. Det skulle imidlertid gå drøye ti år før steinhuggeren virkelig skulle endre kurs.
Første tankskip
Våren 1927 ble han spurt av Martin Mosvold, som han sannsynligvis var blitt kjent med via misjonsarbeid, om å investere i forbindelse med Martin Mosvolds kjøp av Anglo Saxon-tankeren ”Acasta”. Gjennom dette kjøpet og sin forbindelse til Martin Mosvold kunne Jensen følge denne forretningen på nært hold. Det gav tydeligvis mersmak.
I løpet av 1928 solgte han steinhuggeriet og kom i forhandlinger med Anglo Saxon Petroleum Co. Ltd om kjøp av D/T «Mytilus». D/T «Mytilus» var bygget i 1916 ved Swan, Hunter & Wigham Richardson Ltd, Wallsend i England, og målte 5 717 bruttotonn. Prislappen var på hele £ 71 500, men med kreditt kunne skipet kjøpes for £ 20 000.
13. november 1928 ble kontrakten inngått og 13. desember samme år ble det holdt konstituerende generalforsamling i A/S Mytilus.
Til tross for enkelte startvansker, viste det seg etter hvert at kjøpet av de eldre damptankerne ble en særdeles god butikk. I 1929 ble verden rammet av en økonomisk krise. Krisen rammet etter hvert også tankfarten og mange skip ble fra 1930 og fremover, lagt i opplag. Anglo Saxon-tankerne var imidlertid bundet til en ti år lang fraktavtale, og avtalen sikret rederne en stabil inntekt gjennom krisetiden.
Flere tankskip
I 1930 kjøpte Jensen ytterligere to Anglo Saxon-tankere og ble dermed Aust-Agders største tankreder. Frem mot andre verdenskrig fortsatte Jørgen P. Jensen å satse på tankfart, og i 1939 disponerte han hele fem tankskip og var dermed Aust-Agders største skipsreder.
I de samme årene engasjerte han seg også i lokalpolitikken, og fra 1938 til 1940 var han ordfører i Hisøy kommune. Etter andre verdenskrig (1940-1945) fortsatte rederiet å ekspandere. Samtidig fortsatte Jørgen P. Jensen å bidra i lokalsamfunnet. På 1950-tallet donerte han blant annet store pengesummer til gamlehjemmet Elim på Hisøy og til Risøy ungdomsskole for sjømenn.
17. juni 1961 var det imidlertid slutt. Jørgen P. Jensen døde da i sitt hjem på Hisøy i en alder av 78 år. I podkasten «Sjøfartspodden – historier fra de syv hav» kan du høre mer om Jørgen P. Jensen.
Arkivet etter J.P. Jensen på KUBEN
Forhandlingsprotokollen til A/S Mytilus og skipstegningen av D/T «Mytilus» er del av rederiarkivet etter Jensens Rederier AS som oppbevares på KUBEN i Arendal. I tillegg til forhandlingsprotokoller og skipstegninger, inneholder arkivet også aksjeprotokoller, korrespondanse, hyreregnskap og foto. Arkivet strekker seg hovedsakelig fra rederiets oppstart i 1928 og frem til 1981. På arkivportalen.no kan du få mer informasjon om hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1032, Jensens Rederier AS, PA-1195, Hjelmtveit, Nils
Taraldsen, Kristen, Jørgen P. Jensen En eventyrskikkelse i norsk skipsfart 2008
Molaug, Gaute Chr., Det sørlandske Anglo Saxon-eventyr Hovedoppgave 1999
