Marie Blom

Marie Blom – Prestefruen i Konstantinopel som ble kokebokforfatter

«Hovedformaalet ved Udgivelsen af nærværende Bog har været: en sparsommelig Husholding med Guds Gaver og en ret Brug af alt, samt aldrig at bortkaste noget, som med ringe Møie kan anvendes».

Ordene tilhørte den 51 år gamle prestefruen Marie Blom (1837-1917) og stod skrevet i forordet på hennes første bok «Husholdningsbog for By og Land» som kom ut i 1888. Boken var, ifølge forfatteren, ment for å bistå «tænksomme husmødre og husbestyrerinder» med gode og praktiske husholdningsråd.

Husholdningsbog for By og Land av Marie Blom. 6. opplag

Oppvekst på Tangen gård

Marie Blom med pikenavnet Mangor ble født i Arendal i 1837. Hun var datter av brukseier Peter Anthon Mangor (1783-1850) og Cathrine Helene Juell (1808-1891). Faren eide den staselige Tangen gård på Hisøy utenfor Arendal. På eiendommen var det også en reperbane som var anlagt i 1737. Marie vokste opp på den vakre eiendommen på Tangen sammen med sine mange søsken. Da faren døde ble Tangen gård solgt til konsul Morten Kallevig i 1851.

Portrett av Marie Blom

Prestefrue i Konstantinopel

I mars 1859 giftet Marie seg med presten Peter Blom (1828-1912) fra Drammen. De hadde trolig blitt kjent da han i 1848 var huslærer for familien Mangor på Tangen gård. I 1854 hadde han tatt teologisk embetseksamen, for så å reise til Brussel i Belgia for å studere musikk. I 1856 returnerte han til Norge hvor han fikk arbeid som lærer ved Dahlske skole i Grimstad.

Prost Peter Blom

Måneden etter bryllupet forlot de nygifte Norge. Peter Blom hadde fått jobb som prest ved den norsk-svenske legasjonen i Konstantinopel. Hovedstaden i det Osmanske riket. Byen er i dag kjent som Istanbul og ligger i Tyrkia. Her tilbrakte de fire år. I 1863 ble de foreldre til Jenny Martine (1863-1896).

Fra Orienten til Valle i Setesdal

Ekteparet Bloms orientalske opphold varte til 1864. Da returnerte de til Norge. Peter Blom hadde blitt utnevnt til sogneprest i Valle i Setesdal. Kontrastene fra den osmanske storbyen til en avsidesliggende bygd i indre Agder kunne neppe vært større.

Familien fant seg trolig til rette i Valle. Allerede året etter at de hadde flyttet til bygda ble ektemannen valgt til ordfører i Valle. Ordførerembetet skulle han inneha helt til 1880. Som ordfører var han delaktig i å få satt i gang flere prosjekter, som etablering av Valle Sparebank, skolebygging og veiprosjekter. Marie Blom skal også ha engasjert seg i hverdagslivet i bygda. Hun skal bl.a. ha vært behjelpelig med medisinske råd, da det var langt til nærmeste doktor.

Under oppholdet i Valle ble familien også større. I 1870 ble datteren Kathrine Helene (1870-1956) født. Etter 16 år i Setesdal, flyttet familien videre, da Peter Blom i 1880 ble utnevnt til sogneprest i Vardal ved Gjøvik. Det var også i Vardal at Marie Blom startet sin karriere som forfatter. Både hun og ektemannen likte å skrive. Mens Peter Blom skrev andaktsbøker, reiseskildringer og topografiske bøker om henholdsvis Valle og Vardal, skrev Marie Blom kokebøker.

Portrett av Marie Blom med datteren Jenny

De første kokebøker

På 1830-tallet ble de første norske kokebøker utgitt. Blant de første kokebokforfatterne her til lands var Karen Dorothea Bang (1756-1839) fra Arendal. Bang hadde i flere år vært husjomfru ved Arendal Hospital. Hennes kokebok ble utgitt på et lokalt forlag i Arendal i 1835. «Fuldstændig Norsk Kogebog. Til brug såvel i større som mindre husholdninger» var den første kokeboken som ble utgitt utenfor hovedstaden og med forfatterens fulle navn.

Det var imidlertid en annen kokebokforfatter som skulle få mest betydning for norsk matlaging. I 1845 utgav Hanna Winsnes (1789-1872) sin klassiker «Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen». Boken omfattet alt fra matlaging til slakting og hagedyrking. Boken ble en bestselger og ble utgitt i 14 opplag.

Nye retter på menyen

På 1880-tallet hadde nye varer og ny teknologi gjort sin entré på kjøkkenet. Dette skapte et marked for nye kokebøker med nye retter. En bølge av nye norske kokebøker så dagens lys og det var i dette markedet at Marie Blom utgav sin husholdningsbok på P.T. Mallings Boghandels forlag i 1888. Hennes motivasjon for boken var at den skulle gi råd for hvordan man kunne gjøre rimelige valg i husholdningen. I forordet skrev hun:

«Det kunde vel synes overflødigt nu at udgive en Husholdningsbog, da der findes en hel Litteratur af saadanne; men det kan dog retfærdiggjøres, naar man henser til, at vi neppe eier en eneste tidsmæsig Veileder, der tillige er anlagt paa Billighed og Sparsommelighed i Husholdingen».

Bjørnestek, gulasj og tomater

I Marie Bloms kokebok kommer det tydelig frem at hun har bodd på vidt forskjellige steder. Hun introduserte fremmede retter som gulak (ungarsk gulasj) og tyrkisk pilaw. Hun hadde også oppskrift på bjørnestek, noe som kan stamme fra hennes tid i Setesdal der bjørnen til tider herjet. Ifølge den norske matskribenten Henry Notaker var hun en av de første kokebokforfatterne som brakte tomat inn i norsk kosthold. Hun skrev at tomaten hadde «en vidunderlig frisk og fin Smag».

«Husholdningsbog for By og Land» omhandlet ikke kun matoppskrifter. Den nærmere 500 sider store boken inneholdt også et tillegg med bl.a. strikketips, sårstell, rengjøringsråd og oppskrift på en billig og god eau-de cologne. Ingrediensene til parfymen omfattet druesprit, bergamottolje, sitronolje og vanilje-essens. Les mer om den i Ruth Hamrans artikkel: Marie Bloms gode «husråd».

God mottakelse

«Husholdningsbog for By og Land» ble godt mottatt og kom i flere opplag. Pressen likte også boken. I ukebladet Ny illustrert Tidende kunne man lese: «Fru Bloms Kogebok lader til at blive en i ganske særegen Grad praktisk og tidsmæssig Bog, der utvilsomt vil komme til at stille baade den høit fortjente «Hanna Winsnæs» og andre kolleger i Skyggen».

I 1910 pensjonerte Peter Blom seg og ekteparet flyttet til Gjøvik. Ektemannen døde i 1912. Fem år senere døde Marie Blom under et opphold hos sin datter som bodde i Helsinki. Hun var da blitt 80 år gammel. I nekrologen i Morgenbladet stod det: «Fru Blom var en fin og elskværdig dame med livlige interesser og en utstrakt læsning. Hun var en stor blomsterelsker, og der stod ry av hendes havestel paa de præstegaarde, hvor hun bodde.»

Marie Blom, nr. to fra venstre, med sine søsken

Avtrykk etter Marie Blom

På KUBEN i Arendal oppbevares noen foto av Marie og Peter Blom. Det finnes også et fotografi av Marie og hennes søsken på deres eldre dager. Fotografiene inngår i en samling kalt PA-2418 Portrettsamlingen. Fotografiene er digitalisert og publisert på agderbilder.no. På KUBEN oppbevares også et portrettmaleri av Marie Blom malt av Signe Scheel i 1889.

Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-2418 Portrettsamlingen
Bang, Karen Dorothea med forord av Henry Notaker. Fuldstendig Norsk kogebok til brug såvel i større som mindre husholdninger. Nyutgivelse. Arendal 1991
Blom, Marie. Husholdningsbok for By og Land. Kristiania, 1888
Jahnsen, Leonhard og Ryningen, Alfred. Kultursoge Valle Kommune VII. Valle, 1994
Juell, F. O. Stamtavle over familien Juell, 1879
Notaker, Henry. Ganens makt. Norsk kokekunst og matkultur gjennom tusen år. Aschehoug, 1995.
Vevstad, Jens. Gamle gårder i Aust-Agder, Arendal, 1932.
Samhold, P. Holm, 23.9.1912.
Morgenbladet, Fru Marie Blom, 27.3.1917.

Kommentarfelt