Tidlig om morgenen en høstdag i 1954 nærmet tankskipet M/T «Tromaas» seg den egyptiske havnebyen Port Said. Flere førstereisgutter var kommet opp på dekk for å se. Spenningen var stor. For første gang skulle de få oppleve å seile gjennom Suezkanalen.
Suezkanalen går mellom Port Said og Suez. Kanalen ble åpnet i 1869 og er en viktig handelsvei mellom Middelhavet og Rødehavet. Tidligere måtte skipene seile rundt Afrika. Da kanalen åpnet ble derfor reisetiden mellom Europa og Asia redusert med rundt 30 døgn. I 1954 gikk det daglig flere skip gjennom kanalen. Et av dem var M/T «Tromaas» av Arendal. I november skulle tankskipet gå gjennom Suezkanalen for første gang.
Et nybygd tankskip
M/T «Tromaas» gikk av stabelen ved Eriksberg mekaniske verksted i Gøteborg 12. august 1954. Til stede var blant annet skipets reder Arnt J. Mørland, stortingsrepresentant Magnhild Hagelia, fylkesmann Nils Hjelmtveit, og Arendals rådmann Konrad Magnus Havig.
Skipet målte 18 200 dødvekttonn og var rundt 160 meter langt. 14. oktober 1954 var skipet klar for sin første tur. Om bord var et mannskap på 32. Syv av dem skulle ut på sin første seilas som sjøfolk.
M/T «Tromaas» sin første tur gikk til Banyias i Syria. Etter retur til Europa, gikk tankskipet sørover igjen. Denne gangen til oljebyen Mina al Ahmedi i den Persiske Gulf. For å komme dit, måtte skipet gå gjennom Suezkanalen.
Ankomst Port Said
«Törn ut, törn ut, vi er i Port Said om en halv time roper vakta». Slik beskriver båsen om bord i M/T «Tromaas» vekkingen av mannskapet. Klokken var halv fire om morgenen og tankskipet fra Arendal nærmet seg Port Said ved innløpet til Suezkanalen. Her skulle skipet ta inn vann og bunkersolje.
Om bord ble det klargjort for fortøyning i bøyer. Fra land kom det ut folk som skulle hjelpe til, og båsen om bord i M/T «Tromaas» beskrev det hele.
«Så er vi kommet opp til böiene og lårer en trosse ned til vannet, og en robåt med 3 – 4 innfødte kommer for å sette den fast i böien, og under skriking, skråling og fekting med både armer og bein, får de langt om lenge satt den fast på böien, og vi kan gjöre fast ombord.» Hjelp til fortøyning var imidlertid ikke det eneste de lokale var interessert i.
«Kipa fina greia»
Port Said var beryktet for sine handelsfolk som kom om bord for å selge varene sine. Noen ganger ble det også stjålet ting om bord. En av dekksguttene fikk derfor beskjed av båsen om å sjekke at alle dørene var låst. Dermed var det klart for handelstorg om bord.
«Så blir fallreipet lårt ned, og nu myldrer handelsfolkene om bord, og under hujing, skriking og skråling begynner de å fallby varene sine.» Handelsfolkene hadde vært om bord i mange norske båter, og de hadde dermed også lært seg noen norske gloser.
«Kipa fina greia», «tjingsa for tjingsa», «kipa meket billig», «kipa av gamle Moses» og «skriva på boka, kaptein betale», var uttrykk som skulle lokke sjøfolkene til å kjøpe. Noen av dem tok også oppfordringen, og kjøpte noen av tingene for å ha med seg hjem.
Utenfor Port Said fikk M/T «Tromaas» også om bord nødvendig utstyr for en seilas gjennom kanalen. To robåter ble løftet om bord. Disse skulle brukes ved fortøyning. I tillegg ankom en lyskaster i form av en kasse. Denne måtte monteres forut og skulle brukes til å lyse opp kanalen nattestid. Til sist kom også losen. Alle handelsfolkene ble sendt i land, og så begynte tankskipet på sin ferd gjennom Suezkanalen.
Gjennom sand og øde husklynger
«I förstningen er det mange Palmer å se, og pene huser hist og her, men så begynner sanden, bare avbrutt med en klynge huser hist og her». Litt lengre inn i kanalen gled M/T «Tromaas» inn i en smal sidekanal for å fortøye. Her ble det norske tankskipet liggende et par timer, mens skip seilende fra Suez passerte.
På sin ferd gjennom kanalen hadde M/T «Tromaas» også med seg noen lokale fortøyningsfolk. Når de ikke var opptatt med fortøyninger, forsøkte også de å selge varer til sjøfolkene.
«Akterut på poopen sitter fortöinings folkene med sine kasser og esker fulle av halsbånd, armbånd, kammer, fyllepenner, skokrem, tannkrem og mange andre rare småting. De pröver hele tiden på å få guttene til å kjöpe eller bytte til sig noe av det de har.»
Innover i kanalen fikk sjøfolkene også se små flokker med kameler og menn i lange kjoler. Noen av husene var pene med hage rundt. Her bodde folkene som arbeidet for kanalkompaniet. Mange av de øvrige husene så mer ut som forfalne hytter. Små og lave bygninger sammensatt av sten og sand med små barn lekende omkring.
Midt i ferden dukket det også opp en innsjø kalt Timsah Lake. Her ble M/T «Tromaas» igjen liggende å vente på passerende skip. Deretter seilte de videre til kanalens utløp ved Suez. Her ble fortøyningsbåtene, lyskasteren og losen landsatt, før tankskipet fra Arendal dro videre gjennom Rødehavet og inn i den Persiske Gulf.
M/T «Tromaas» sin første tur gjennom Suezkanalen er for lengst blitt historie, men på KUBEN i Arendal finnes avtrykk etter hennes seilas.
Båsens skildringer på KUBEN
Båsen sine skildringer av M/T «Tromaas» sin tur gjennom Suezkanalen i 1954 er nedtegnet i tankerens skipsavis kalt Tromaasposten. Skipsavisen er en del av arkivet etter skipsreder Arnt J. Mørland kalt DA-1175, Arnt J. Mørland som oppbevares på KUBEN. I dette arkivet finnes det en arkiveske med flere skipsaviser. Skipsavisene stammer fra M/S «Ravnaas», M/S «Kvernaas», M/T «Jomaas», M/T «Vardaas» og M/T «Tromaas». Blant avisene ligger også enkelte skoleaviser som ble sendt til skipene. Avisene dekker perioden fra 1948 til 1955 og gir et unikt glimt inn i hverdagen til sjøfolkene som seilte i utenriksfart rundt 1950. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv DA-1175, Arnt J. Mørland 03
Norges Handels og Sjøfartstidende 14.08.1954, 06.11.1954, 13.11.1954
Tiden 14.10.1954
Vestlandske Tidende 28.10.1954
https://snl.no/Suezkanalen besøkt 05.10.2023
