Quiz_kino_9.Lillesand_Kino_Thilo_Schoder

Da stjernearkitekt Thilo Schoder tegnet Lillesand kino

I løpet av 1920-tallet etablerte Thilo Schoder seg som en av Tysklands mest anerkjente arkitekter. I sitt hjemland tegnet han både fabrikkbygg og boliger. Han tegnet også møbler og biler. Noen tiår senere fikk han også i oppdrag å tegne Lillesands nye kino.

7. november 1951 måtte Lillesand kommunale kino stoppe driften. Statens Filmtekniske Nemnd fant mangler ved både kinolokalet og maskinrommet. Året etter fikk kinoen dispensasjon til å starte opp igjen. De fikk imidlertid kun lov til å kjøre ubrennbare filmruller. Lillesand hadde derfor behov for en ny kino. Oppdraget med å tegne det nye bygget gikk til Thilo Schoder.

Lillesand Kino sett fra sør Thilo Schoder 1953

En stjernearkitekt

Karl Wilhelm Thilo Schoder ble født 12. februar 1888 i Weimar i Tyskland. Faren var restauranteier Christian Bernhard Schoder (1842–1912) og moren het Therese Iwan (1843–1913). I årene mellom 1906 og 1911 studerte Schoder under den belgiske arkitekten Henry van de Velde.

I 1914 startet han opp sin egen praksis. Schoder ble i 1916 også kunstnerisk rådgiver for bilkarosseriprodusenten Alfred Golde. Det store gjennombruddet kom tre år senere.

Året 1919 tegnet han et fabrikkbygg for firmaet Traugott Golde. Schoder var eksponent for en moderat modernisme. De neste årene etablerte han seg som regionens stjernearkitekt.

Mot slutten av 1920-tallet ble Schoder en av arkitektene som bidro til gjennombruddet for stilarten funksjonalisme i Tyskland. I samme periode kom han i konflikt med Tysklands nye makthavere.

På kant med nazistene

I 1929 søkte Schoder på stillingen som direktør for Staatliche Hochschule für Handwerk und Baukunst i Weimar. Valget falt imidlertid på en mer tradisjonell kandidat fremmet av det tyske nazipartiet NSDAP. En av grunnene til at Schoder ikke ble foretrukket, skal ha vært at han nektet å melde seg inn i NSDAP.

Den økonomiske krisen i kjølvannet av børskrakket i New York i 1929 og de turbulente politiske forholdene førte til vanskelige år for den anerkjente arkitekten.

Ved det tyske valget i 1932 vant NSDAP, og Adolf Hitler ble utpekt til rikskansler. Samme år emigrerte Schoder. Få oppdrag og økonomiske vansker førte til at han måtte legge ned arkitektpraksisen. Schoders nye hjemland ble Norge. Det var ikke tilfeldig.

Vanskelig etablering i Norge

I 1926 hadde Schoder giftet seg med den norske operasangeren Bergljot Brandsberg-Dahl (1904-1984). Hennes hjemby Flekkefjord skulle bli Schoders nye hjemsted.

I Norge forsøkte Schoder å etablere seg som arkitekt, men det var ikke enkelt. Norske arkitekters landsforbund ønsket ikke at Schoder skulle få verken oppholds- eller arbeidstillatelse.

I 1936 fikk Schoders kone hovedrollen i Sigøynerbaronen som skulle settes opp i Kristiansand. Det brakte familien til Sørlandets hovedstad.

Samme år fikk Schoder arbeidstillatelse og kunne dermed etablere egen arkitektpraksis. I 1936 kom også hans gjennombrudd i Norge. I Hannevik Terrasse vest for Kristiansand sentrum fikk Schoder i oppdrag med å tegne en bebyggelsesplan. De neste årene tegnet Schoder mange bygg i Kristiansand og omegn. Så kom krigen.

Tyske tropper på Langbrygga 9. april 1940. Foto: Leif Michaelsen
Tyske tropper på Langbrygga i Arendal 9. april 1940. Foto: Leif Michaelsen

Fra boliger til tyske brakker

9. april 1940 ble Norge angrepet av Nazi-Tyskland. To år tidligere var Schoder blitt norsk statsborger. Samme år hadde han vært på besøk i Tyskland. Der hadde han fått oppleve nazistenes angrep på jødiske hjem og forretninger under den såkalte krystallnatten.

Tilbake i Norge hadde han til pressen fortalt om sine opplevelser. Trolig var det Schoders negative omtale av Nazi-Tyskland som førte til at han ble arrestert av de tyske okkupantene i mai 1940.

Schoder ble beordret til å arbeide for nazistene. Dersom han nektet, ville han bli sendt til en konsentrasjonsleir. I løpet av krigen tegnet derfor Schoder brakker for tyskerne. Etter krigen fikk imidlertid karrieren nok et oppsving.

Solbygg i Kristiansand 31.01.2024. Foto: Yngve Schulstad Kristensen
Solbygg i Kristiansand 31.01.2024. Foto: Yngve Schulstad Kristensen

Tegning av idealbygg

I fredsåret 1945 ble Schoder involvert i flere byggeprosjekter. Et av dem var leilighetskomplekset Solbygg på Lund i Kristiansand.

Da leilighetskomplekset begynte å nærme seg ferdigstilt, ble det omtalt som et idealbygg. Det ble også presentert på «arkitektenes høstutstilling» på Kunstindustrimuseet i Oslo i 1948.

De neste årene tegnet Schoder flere fremtredende bygg. På begynnelsen av 1950-tallet fikk han også i oppdrag å tegne et nytt kinobygg i Lillesand.

Lillesand Kino nordøst og sørvest fasader Thilo Schoder 1953

Et forslag som begeistret

Høsten 1953 kunne Schoder legge frem skisser av et nytt kinobygg for Lillesand. Sammen med kinoen, hadde Schoder også planlagt et leilighetsbygg.

I et brev til ordføreren i Lillesand Ole Grimnes 25. september 1953, påpekte Schoder at bygningene ikke var gitt noen dominerende form. For arkitekten var det nemlig viktig at prosjektet passet inn med den øvrige bebyggelsen i Lillesand.

Brev fra Thilo Schoder til Ole Grimnes 25.09.1953 s. 2

1. oktober 1953 hadde kinostyret i Lillesand møte, og der skapte Schoders tegninger begeistring. Dagen etter skrev de til Lillesand formannskap: «Det hele vil bli en pryd for byen og intet mindre enn et godt bidrag til byens vekst.» Til tross for begeistringen, ble Schoders kino i Lillesand aldri bygget.

Lillesand Kino 1. plan detaljert Thilo Schoder 1953

En vanskelig sak

Selv om behovet for kino i Lillesand var stort, kom den såkalte kinosaken til å bli vanskelig. I Lillesand var det også behov for andre lokaler som turnhall, teater og forsamlingshus. Dermed oppstod uenighet blant politikerne om hva kinobygget ellers kunne brukes til.

Selv om Schoder sitt kinobygg skulle kunne bygges relativt rimelig, skapte også finansieringen hodebry. Arkitekten ble stadig bedt om å nedskalere prosjektet, men fortsatt ble det for dyrt. Løsningen ble å etablere et aksjeselskap for bygging og drift, men det skapte også problemer.

Finansieringen kom på plass, men ikke alle politikerne i Lillesand synes det var greit å overlate styringen av den kommunale kinoen til private. Selv om kommunen skulle eie minst 51 % av selskapet, kom flertallet i styret til å være representanter fra det private.

Til tross for uenighetene ble A/S Lillesand kommunale kino etablert høsten 1955. Det nye selskapet hadde i oppdrag å realisere Lillesands nye kino. I deres planer var det imidlertid ingen plass for en anerkjent arkitekt fra Tyskland.

Ingen interesse for vidløftig studietur

12. november 1955 sendte Schoder brev til kinostyret med spørsmål om å dra på studietur til Oslo og Stockholm. Det var det nye styret lite interessert i.

I et styremøte 21. november 1955 ble Schoders forespørsel tatt opp. Det samme ble hans videre engasjement som arkitekt. Konklusjonen var klar og tydelig. «Styret var ikke interessert i noen studietur til Oslo og Stockholm, men vil engasjere en arkitekt som kan gi en god løsning av byggeplanene uten å foreta en vidløftig studietur.»

Møtereferat styret Lillesand kino 21.11.1955

Fremfor Schoder gikk oppdraget til Olav Søndrol. Tre år senere stod bygget ferdig. Søndag 5. januar 1958 ble bygget, som fikk navnet «Teatret», offisielt innviet. Schoders plan for en kino i Lillesand ble aldri realisert, men på KUBEN i Arendal er tegningene bevart.

Thilo Schoder på KUBEN

Schoders tegninger av Lillesand kino er i dag en del av kommunearkivet til Lillesand kommune kalt KA0926-PK, Lillesand kommune. I tillegg til tegninger ligger det her også anbudsdokumenter, kalkyler og korrespondanse knyttet til det planlagte bygget. Arkivet inneholder også møtebøker og regnskap knyttet til kinoen. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv KA0926-PK, Lillesand kommune 2 – Tilleggsarkiv, 10 Kino
Falch, Frank og Nilsen, Nina Stokset: Thilo Schoder. tysk arkitekt i Norge 1932-1979. 2002
Svendensen, Anne Marta: «Arkitekt Thilo Schoder ble vraket» og «Første gang kostet aksjen 100 kroner» i Lillesands-Posten 06.05.2003
Lillesands-Posten 13.12.1955, 07.01.1958
Tiden 29.09.1955, 28.10.1955
Vestlandske Tidende 27.08.1955, 27.09.1955
https://snl.no/Thilo_Schoder besøkt 20.09.2023
https://nbl.snl.no/Thilo_Schoder besøkt 20.09.2023

Kommentarfelt