Den 22. juni 1941 startet “Operasjon Barbarossa” - Nazi-Tysklands overraskelsesangrep på sin tidligere allierte, Sovjetunionen. Invasjonen førte til at russerne fikk et akutt behov for krigsmateriell og forsyninger. Sovjetunionens leder Josef Stalin ba derfor sin nye allierte, Storbritannia, om våpen og utstyr.
Den eneste mulige transportveien var en nordlig konvoirute, ofte via Island, over Norskehavet og Barentshavet til havnebyene Murmansk og Arkhangelsk i Nordvest-Russland. De arktiske konvoiene, også kjent som Murmanskkonvoiene, regnes som en av de mest dramatiske operasjonene under andre verdenskrig. En av de norske sjømennene som satte livet på spill var kaptein Finn Abrahamsen fra Høvåg.
Kapteinen fra Høvåg
Finn Abrahamsen ble født i Høvåg i 1905 som sønn av kaptein og gårdbruker Anders Abrahamsen og Louise Madsdatter. Han var en erfaren sjømann som gikk til sjøs allerede som 15-åring. Gjennom årene steg han i gradene, fra dekksgutt til skipper. Abrahamsen fullførte styrmannseksamenen i 1925 og skipsførereksamenen i 1932.
Da Nazi-Tyskland angrep Norge 9. april 1940, arbeidet han på D/S “Idefjord”, et skip tilhørende Den norske Amerikalinje. Etter invasjonen ble skipet innlemmet i den store Nortraship-flåten, som den norske eksilregjeringen i London opprettet våren 1940. D/S “Idefjord” ble deretter en del av den livsviktige konvoifarten over Atlanterhavet, med oppdrag å frakte forsyninger og våpen fra Nord-Amerika til Storbritannia i kampen mot Nazi-Tyskland.
I slutten av mai 1941 mønstret han av i den canadiske havnebyen Montreal. Oppholdet på land ble kortvarig. Allerede en måned senere var han tilbake på skipsbroen. Denne gangen som kaptein på det panamaregistrerte handelsskipet S/S “El Lago”. Skipet inngikk i den nye arktiske konvoiruten til Sovjetunionen. Ruten var langt fra noen søndagstur.
Ishavskonvoiene
Den arktiske konvoiruten var svært farlig, ettersom den fulgte nordkysten av det okkuperte Norge, hvor tyske skip, ubåter og fly utgjorde en konstant trussel. I tillegg var de klimatiske forholdene ekstreme – vinteren brakte med seg uvær og isende kulde, mens det vedvarende dagslyset om våren og sommeren gjorde konvoiene ekstra utsatt for fiendtlige angrep. Dersom et skip ble senket, var sjansene for redning nærmest ikke-eksisterende. Få skip trafikkerte denne ruten, og om vinteren var havet så iskaldt at et forlis betydde en sikker død.
Skipene som fulgte konvoiruten var hovedsakelig amerikanske, særlig etter at USA gikk inn i krigen i desember 1941. Likevel deltok også andre allierte nasjoner, inkludert Norge. I tillegg seilte flere norske sjømenn, som Finn Abrahamsen, om bord på utenlandske fartøy.
Ekstreme forhold
I januar 1942 la S/S “El Lago” ut fra New York som en del av en konvoi med kurs mot Reykjavik, via Halifax i Canada. I det urolige Atlanterhavet lurte tyske ubåter i dypet, men det skulle vise seg at været ble den største trusselen. Under overfarten ble konvoien rammet av et voldsomt uvær. To skip forliste, og et tredje brakk i to. “El Lago” klarte å nå Island, men ankom med betydelige skader etter stormen.
Skipet ble reparert i Reykjavik før ferden gikk videre mot Murmansk. «El Lago» var del av en konvoi bestående av ti handelsskip. Tre britiske, fire russiske, et amerikansk samt det norske tankskipet M/T «Noreg». Konvoien ble eskortert av tre britiske marineskip og to bevæpnede norske hvalbåter.
Utenfor norskekysten ble situasjonen kritisk. Konvoien gikk i oppløsning, og i storm og tett snødriv ble skipene spredt. Samtidig måtte de holde seg skjult for tyske skip og fly, noe som gjorde navigeringen enda mer krevende. Kaptein Abrahamsen hadde kun et dårlig magnetkompass og et enkelt dypvannslodd som hjelpemiddel, mens han førte skipet gjennom et av verdens kaldeste og mest ugjestmilde havområder – midt i det arktiske vintermørket.
For at maskingeværene om bord skulle fungere ved et eventuelt angrep, måtte mannskapet helle frostvæske over våpnene hver halvtime. Til tross for de ekstreme forholdene lyktes kaptein Abrahamsen med å føre «El Lago» trygt til Murmansk – til og med et døgn før resten av konvoien ankom. Alle skipene i konvoien nådde havn uten skader, noe som slett ikke var vanlig for ishavskonvoiene.
Alliert livslinje til Sovjetunionen
Fra sommeren 1941 og til krigens slutt i mai 1945 ble over fire millioner tonn med krigsmateriell som fly, stridsvogner, kjøretøy og ammunisjon fraktet sjøveien til Sovjetunionen. Den arktiske konvoiruten var svært viktig for å holde Sovjetunionen med i krigen, men det som har blitt omtalt som «verdens verste sjøreise» kom med en pris. Over hundre handelsskip ble senket og mellom 1 000 og 1 500 sjøfolk omkom.
Den hardest rammede konvoien, PQ17, forlot Island i slutten av juni 1942 med 34 fullastede handelsskip, eskortert av allierte krigsfartøy og ubåter. Underveis ble konvoien angrepet av tyske fly og ubåter, og da frykten for et angrep fra det tyske slagskipet «Tirpitz» økte, beordret britene at konvoien skulle spres og eskortefartøyene trekke seg tilbake. Uten beskyttelse ble handelsskipene et lett bytte, og bare 11 av de 34 skipene nådde frem. Over 150 sjøfolk omkom og store mengder krigsmateriell ble tapt. Britenes statsminister, Winston Churchill, omtalte hendelsen som en av de mest tragiske marinehendelsene under hele krigen.
Torpedert i Atlanterhavet
I oktober 1942 opplevde også kaptein Finn Abrahamsen en tragedie. På vei fra Island til New York ble «El Lago» torpedert av en tysk ubåt. Kun to av mannskapet på 57 overlevde. Kaptein Abrahamsen og den nederlandske maskinisten Geerit Baas. Begge ble plukket opp av den tyske ubåten som gjennomførte angrepet og tatt med som krigsfanger. De ble ført til det tyskokkuperte Frankrike og havnet etter hvert i fangeleiren Marlag und Milag Nord nær Bremen.
Etter krigen ble Finn Abrahamsen tildelt flere utmerkelser for sin innsats. Han engasjerte seg aktivt i arbeidet for de norske krigsseilerne. I 1968 ble han valgt til formann i den nyopprettede Agder Krigsseilerforening, en rolle han hadde frem til 1975. Finn Abrahamsen gikk bort i 1988.
Avtrykk på KUBEN
I 2024 mottok KUBEN i Arendal arkivet etter Finn Abrahamsen. Arkivet inneholder skipperborgerskap, sikkerhetssertifikat, tildelingsbrev for krigsutmerkelser og fotografer, bl.a. et fotografi fra konvoifarten til Murmansk vinteren 1942. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av: Yngve Schulstad Kristensen, Arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-3161 Abrahamsen, Finn
Norske skipsførere 1935-1953, Dreyer forlag, 1954,
Agder krigsseilerforening 1968-1988. Seilasen videre. Kristiansand. 1988
Wisting, Tor. Murmanskkonvoiene. Snl.no
Krigsseilerregisteret.no
Wikipedia.org, Convoy PQ 9/10