Tirsdag ettermiddag 8. oktober 1940 var det folksomt på Herefoss kafe. Ordfører Holm hadde innkalt utvalgte personer, samt representanter fra bygdas foreninger til møte. Blant de fremmøtte var sognepresten, representanter fra de kristne ungdomslagene, bygdas to avholdslag, lærerlaget og skytterlaget. Formålet med møtet var å diskutere hvordan innbyggerne i Herefoss kunne hjelpe sine landsmenn som var blitt rammet av kamphandlingene under den tyske okkupasjonen av Norge. Initiativet til møtet kom fra den humanitære hjelpeorganisasjonen Nasjonalhjelpen.
Nasjonalhjelpen til skadelidte distrikter
Den 9. april 1940 ble Norge angrepet av Nazi-Tyskland. Selv om norske styrker prøvde å stå imot overmakten, rykket de tyske styrkene fremover og sikret seg etter få uker kontrollen over store deler av Sør-Norge. Tilbake stod det flere steder nedbrente gårder og hus, ødelagte kommunikasjonssystemer, samt døde og sårede. Samtidig flyttet krigen seg nordover.
I den okkuperte norske hovedstaden rådet kaos. Konge, regjering og deler av Stortinget hadde forlatt Oslo og flyktet nordover. I et forsøk på å skape en midlertidig siviladministrasjon i den okkuperte delen av Norge opprettet Høyesterett Administrasjonsrådet i midten av april 1940.
Administrasjonsrådet manglet imidlertid et apparat som kunne ta seg av skadene som oppstod under krigens herjinger. Rådet tok derfor kontakt med flere humanitære organisasjoner for bistand. Blant organisasjonene var Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske kvinners Sanitetsforening og Norges Bondelag. Sammen dannet de en ny humanitær organisasjon som fikk navnet Nasjonalhjelpen til skadelidte distrikter.
Innsamling av mat, utstyr og klær
Nasjonalhjelpen ble ledet av professor i kirurgi, Johan Holst, og hadde som formål å skape et systematisk samarbeid mellom organisasjoner, komiteer og personer for å hjelpe nødlidende i skadelidte områder. Organisasjonen skulle samle inn penger, mat og utstyr, og fordele dette videre til trengende.
Den 10. juni 1940 kapitulerte de norske styrkene og hele landet ble okkupert av Nazi-Tyskland. Kong Haakon VII, kronprins Olav samt store deler av den norske regjeringen hadde tre dager tidligere flyktet til Storbritannia for å fortsette kampen i eksil. Tilbake stod et krigsherjet land, der flere norske byer og tettsteder var lagt i ruiner.
Den norske kapitulasjonen medførte at Nasjonalhjelpen fikk hele landet som virkefelt. En rekke fylkeskomiteer ble etablert for å organisere og lede innsamlingen og hjelpearbeidet regionalt. Fylkeskomiteene fikk igjen i oppgave å etablere lokale hjelpekomiteer innenfor fylkets grenser. En av disse ble etablert i skogsbygda Herefoss.
Poteter fra Herefoss
Herefoss hjelpenemnd for Nasjonalhjelpen ble stiftet 8. oktober 1940. Leder for komiteen var sogneprest Christian Fr. S. Hansteen. Han oppfordret Herefoss-folket til å hjelpe landsmenn i nød ved å samle inn penger, klær og utstyr. Innbyggerne i Herefoss kunne også bidra til Aust-Agders potetinnsamling.
Om lag 1 000 sekker med poteter ble samlet inn fra landbruksområder i fylket før de gikk sjøveien nordover til Svolvær og Harstad. Om lag 950 kilo poteter stammet fra Herefoss. I desember mottok hjelpenemnda i Herefoss et takkebrev fra en familie fra Narvik som hadde blitt evakuert til Vågan. Familien hadde mistet alt de eide under kampene i Narvik og var svært takknemlig for de 300 kilo med poteter de hadde mottatt fra Herefoss.
Samlet inn flere millioner til skadelidte nordmenn
Hjelpenemnda i Herefoss var en av 560 lokale komiteer i Norge som samlet inn bistand til nødlidende. I april 1941 kunne Nasjonalhjelpen meddele at organisasjonen hadde samlet inn penger og verdier for i alt 23,1 millioner kroner. I Herefoss var det fra oktober 1940 til april 1941 samlet inn 896,08 kroner. Pengebeløpet økte til 1 055,58 kroner i løpet av 1941. Pengene stammet fra donasjoner, innsamlinger, salg av Nasjonalhjelpens nasjonalnåler og lodd i Aust-Agders fylkeskomitees gavelotteri.
I september 1941 ble Nasjonalhjelpens fellesutvalg opphevet, og NS statsråd Sverre Riisnæs ble innsatt som leder. Selv om Nasjonalhjelpen ble nazifisert fortsatte organisasjonens arbeide så lenge det kunne skje på saklig basis. Nasjonalhjelpens viktigste oppgave under okkupasjonen ble formidling av svensk og utenlandsk hjelp til Norge.
Etter frigjøringen i mai 1945 samlet Nasjonalhjelpen inn 103,7 millioner kroner, hvorav 32,3 millioner ble utdelt til nødhjelp og hjelp til selvhjelp, samt frihetsgaver. Det største behovet for hjelp var i de nordligste fylkene Finnmark og Troms, hvor store områder var lagt i ruiner etter den tyske tilbaketrekningen i 1944. Nasjonalhjelpen ble avviklet i 1947 og de gjenværende midlene i organisasjonen ble til en nyopprettet stiftelse som fikk navnet Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre.
Avtrykk etter Nasjonalhjelpen
På KUBEN i Arendal finnes avtrykk etter Herefoss hjelpenemnd for Nasjonalhjelpen for perioden 1940-1942. Arkivmaterialet er en del av Herefoss kommunearkiv. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva kommunearkivet inneholder. På KUBEN finnes også materiale etter andre hjelpenemnder i Aust-Agder. Arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0933-PK/23/23B/L0008 Herefoss kommune, Samferdsel, Nasjonalhjelpen, PA-2412.L2.256
Ottosen, Kristian: Nasjonalhjelpen – et lys i mørke, Aschehoug, 1997
https://snl.no/Nasjonalhjelpen
