«Vi ligger i mørket og lytter til bombemaskinenes gang. Fra spinnerier i himlen summer turbinenes sang. Rastløst, rundt melkeveien, går flittige mønster-kverner. Så veltes en last utfor stupet, mot byggverk og menneskehjerner.» Slik beskriver Nordahl Grieg sin tilværelse i London i et dikt krigsåret 1940. Diktet sendte han til Harald Juell. Diplomaten fra Arendal arbeidet i det norske utenriksdepartementet. Han var også en av dikterens nære venner.
Johan Nordahl Brun Grieg ble født i Bergen 1. november 1902. Etter gymnaset tok Nordahl hyre som lettmatros. Fra livet på havet hentet den unge mannen inspirasjon til sin første diktsamling som kom ut i 1922. Det skulle bli det første av mange litterære verk.
Dikter og krigsreporter
De neste årene skrev Nordahl både dikt, romaner og skuespill. Han tok også oppdrag som krigsreporter.
Broren Harald hadde vært krigsreporter under borgerkrigen i Finland i 1918. Grieg ønsket å følge i sin brors fotspor.
I 1927 ble Nordahl sendt til Kina for å dekke den pågående borgerkrigen av dagsavisen Tidens Tegn. Nordahl lot seg fascinere av historiene om krigens unge helter som falt på slagmarken. Denne fascinasjonen skulle snart blekne.
Krig er forakt for liv
Nordahl vokste opp i en urolig verden. Etter 1. verdenskrig (1914-1918) trodde mange at krigenes tid var forbi. I stedet ble verden rammet av nye blodige konflikter. Mange av dem var knyttet til fremveksten av kommunismen og fascismen.
I Kina hadde Nordahl kommet i kontakt med russiske kommunister. Kommunistenes opprør mot borgerlige verdier appellerte til den unge dikteren. Fra 1933 til 1934 bodde Nordahl i Moskva. Da han kom hjem til Norge skrev han blant annet skuespillet «Vår ære og vår makt».
Stykket hadde en tydelig brodd mot de norske rederne som under 1. verdenskrig hadde profitert på norsk nøytralitet under jobbetiden. Samtidig ble Nordahl en av Norges fremtredende krigsmotstandere.
I 1936 skrev Nordahl diktet «Til ungdommen». Diktet ble fremført under åpningen av Det Norske Studentersamfund og viste tydelig Nordahls syn på krig. Til tross for krigsmotstanden, beveget verden seg mot en ny storkrig.
Flukt fra Norge
Da Norge ble angrepet av Nazi-Tyskland 9. april 1940, var Nordahl i Oslo med et nyprodusert skuespill. Han forsøkte å melde seg til tjeneste for norske myndigheter både i Oslo og på Hønefoss uten å lykkes.
Nordahl reiste nordover og først i Ringebu fikk han meldt seg for en lensmann. Her fikk han sammen med flere andre i oppdrag å sikre deler av Norges banks gullbeholdning. For å unngå at verdiene havnet i tyskernes hender, skulle et parti gull fraktes nordover til Tromsø.
I ishavsbyen fikk Nordahl noen dagers fri. Fridagene brukte han til å skrive diktet «17. mai 1940». Diktet ble lest opp over radio på den spesielle grunnlovsdagen. Noen dager senere forlot Nordahl et Norge i krig. Sammen med gullet dro dikteren til Storbritannia. Der skulle han få et litt spesielt oppdrag.
Statsdikter på fast lønn
Til Storbritannia hadde også den norske konge og regjering flyktet. Der ønsket de å fortsette kampen mot Nazi-Tyskland. En viktig oppgave var å snakke til det norske folk via radio.
I det okkuperte Norge tok nazistene kontroll over mediene og sensurerte innholdet. For de norske myndighetene i London, var det derfor viktig å få inn informasjon som motvekt til nazistenes propaganda. I dette arbeidet kom Nordahl til å spille en viktig rolle.
Nordahl ble knyttet til Utenriksdepartementet og fikk fast månedslønn på 75 pund. I departementets tjeneste skulle Nordahl skrive dikt og reportasjer. Tekstene ble publisert i Norsk Tidend i London, og senere lest opp over radio. Ofte var det Nordahl selv som leste dem opp.
I sitt arbeid kom Nordahl i kontakt med mange av de ansatte i den norske utenrikstjenesten. En av dem var Harald Juell fra Arendal.
Diplomatvennen Harald Juell
Harald Juell ble født 17. mars 1894 i Arendal. Han hadde arbeidet blant annet i Alger og vært på mineraljakt i Etiopia, men i 1938 var han blitt legasjonssekretær ved Norges legasjon i London.
23. juni 1940 giftet Nordahl seg med skuespilleren Gerd Egede-Nissen. Bryllupet ble holdt i den norske legasjonen. Til stede var blant annet diplomaten Juell.
I London møttes ekteparet Grieg og Harald flere ganger i sosiale lag, og det oppstod et nært vennskap mellom dem. På to hotellrom på South Kensington Hotel hadde Nordahl sin base, men både han og kona var stadig på reise.
Offiser og reporter
I Dumfries i Skottland tok Nordahl befalsutdannelse. I et brev til Harald 5. februar 1941 skrev Nordahl om sin nye tilværelse. «Jeg lever nå i en verden av Tommy-guns og Bren-guns osv., og for meg som strøk i sløid, er det jo ikke altid like enkelt.»
Nordahl var imidlertid ikke alene om å få militær opplæring i Skottland. Mange av nordmennene som hadde flyktet fra Norge havnet her. Det samme gjorde mange sjøfolk og hvalfangere. « … her er mange interessante og hyggelige karer, mest hvalfangere, en fremmedlegionær, en lektor fra Bergen og heldigvis noen fra Nordland.»
Gjennom de første krigsårene besøkte Nordahl også flere norske styrker deriblant på Jan Mayen. En annen som reiste fra London var diplomaten Juell. I desember 1941 fikk han nye oppdrag i USA og Canada. Kontakten mellom Nordahl og Harald fortsatte i brevs form.
«Kjære Harald»
3. april 1942 var det Påske og Langfredag. Gerd var i Glasgow for å synge for sjøfolkene, mens Nordahl benyttet deler av helligdagen til å skrive til sin venn på den andre siden av Atlanterhavet. «Vi har tre telegrammer å takke for og en æske chokolade, men når får vi brevet så vi får høre hvordan du har det der borte?»
I sitt brev benyttet også Nordahl anledningen til å minnes de gode stundene i London. «Vi savner dig slik hver eneste dag, både ved bordet og ikke minst alle hyggelige kveldene oppe hos hverandre.»
Nordahl takket også Harald for hans tilbakemeldinger på diktene hans. «Jeg var så glad for at du fortsetter å læse diktene mine og gir mig din dom som jeg altid satte så høyt.» To av diktene Harald hadde fått til gjennomlesning var «London» og «Godt år for Norge».
Dikt til gjennomlesing
Mot slutten av 1940 skrev Nordahl to dikt. I november skrev han diktet «London» som beskrev de tyske bombeflyenes herjinger med den britiske storbyen. Måneden etter skrev han «Godt år for Norge» der drømmen om frigjøring stod i fokus.
Begge diktene fikk Harald til gjennomlesning. «Godt år for Norge» fikk han som håndskrevet manuskript. Tre år senere var det sendt mange brev og dikt mellom de to vennene. For Nazi-Tyskland hadde nå krigslykken snudd. Det skulle den også gjøre for dikteren Grieg.
Omkom på bombetokt
18. november 1943 skrev Nordahl det som skulle bli hans siste brev til Harald. «Kommer du aldri en tur over hit? Det skulde være hyggelig å få se dig igjen!» Et nytt møte skulle det aldri bli noe av.
Om kvelden 2. desember 1943 dro en armada med britiske bombefly mot Berlin. Om bord i et av dem var Nordahl. Over Potsdam ble flyet hans skutt ned og Nordahl kom aldri tilbake igjen. De litterære verkene hans har imidlertid levd videre. På KUBEN i Arendal finner en noen av dem.
Nordahl Grieg på KUBEN
I arkivet etter Harald Juell kalt, PA-1257b, Juell, Harald. Ambassadør, finner en både brev og dikt skrevet av Nordahl Grieg. En finner også foto fra tiden Harald Juell var i London. Samlingen er svært rikholdig og inneholder dokumenter knyttet til mange av dem Harald Juell hadde kontakt med gjennom sitt arbeid og private liv. På arkivportalen.no kan du få en nærmere oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1257b, Juell, Harald. Ambassadør XXXI.1. og XXXVI
Nag, Martin: Nordahl Grieg under krigen. dokumentasjon, tekster, kommentarer. 1985
https://nbl.snl.no/Nordahl_Grieg besøkt 25.03.2024
