Torsdag 8. oktober 1953 ble det invitert til foredrag i Arendal rådhus. Tema var den amerikanske kongressens bruk av granskningskomiteer. Det var et spesielt aktuelt tema med tanke på Joseph McCarthys jakt på kommunister i amerikansk samfunns- og kulturliv. Foredragsholder var den amerikanske statsviteren Eugene Sekulow. Han var én av mange engelskspråklige foredragsholdere som i løpet av 1950-tallet besøkte Arendal. Interessen for både amerikansk og britisk kultur var stor i den gamle sjøfartsbyen. Det skyldtes ikke minst erfaringene fra en verdenskrig.
Norges forhold til Storbritannia og USA går langt tilbake i tid, men under andre verdenskrig ble mange bånd forsterket. Norge var okkupert av Nazi-Tyskland, og Storbritannia og USA kjempet for demokratiets overlevelse. Etter krigen, ble det i flere norske byer etablert foreninger som skulle spre kunnskap om britisk og amerikansk kultur. En av de første foreningene ble etablert i Arendal.
En forening stiftes
I april 1951 ble det invitert til stifting av Norsk-Britisk-Amerikansk Forening i Arendal. Bak invitasjonen stod blant annet Nils Hjelmtveit, Dagny og Kitty Ottersland, Maria Kløcker, Jens T. Thommesen, Johan Kloster, Ellen Faaberg og Signe Lunde.
11. april 1951 ble det holdt konstituerende møte. Handelstandens festsal var fullsatt og rundt 150 tegnet seg som medlemmer. Under møtet ble kontorsjef Harry Svendsen valgt til formann.
I likhet med tilsvarende foreninger i Norge, skulle Norsk-Britisk-Amerikansk Forening i Arendal spre kunnskap om britisk og amerikansk kultur. Det skulle gjøres ved kursvirksomhet, filmvisning og ikke minst foredrag.
Under stiftelsesmøtet holdt Clive Robinson foredrag. Han var blitt sendt av British Council. At det var nettopp British Council som tilbudte den nystiftede foreningen en foredragsholder var ikke tilfeldig.
Motvekt til kommunisme og fascisme
I 1934 etablerte britiske myndigheter «British Committee for Relations with Other Countries». Formålet var å promotere britisk kultur i en tid preget av polarisering. Kommunismen og fascismen var på fremmarsj og den nye organisasjonen skulle virke som en motvekt.
Blant tiltakene var å gi stipender til utenlandske studenter slik at de kunne studere i Storbritannia. I 1936 endret organisasjonen navn til British Council. To år senere etablerte de sine første utenlandskontorer.
Arbeidet med å fremme britisk kultur kunne ikke hindre en verdenskrig i å bryte ut. Likevel fortsatte British Council sine aktiviteter under krigen. En av dem som var i kontakt med British Council var Nils Hjelmtveit.
Planer om kulturelt samarbeid
Nils Hjelmtveit var kirke- og undervisningsminister i Johan Nygaardsvolds regjering. Da krigen kom til Norge, flyktet Hjelmtveit sammen med resten av regjeringen til England. I eksil fortsatte den norske regjering forsvarskampen mot Nazi-Tyskland, men det ble også lagt planer for et fritt Norge i etterkrigstid.
Blant planene som ble lagt, var et utvidet kulturelt samarbeid mellom Storbritannia og Norge. Samarbeidet skulle blant annet innbefatte utveksling av lærere, arrangering av studiereiser og nærmere kontakt mellom norske og britiske ungdoms- og idrettsorganisasjoner.
Som kirke- og undervisningsminister var Hjelmtveit sentral i disse samtalene. Det samme var British Council. Da krigen endelig var over, var det tid for å realisere noen av planene.
British Council kommer til Norge
På nyåret i 1946 etablerte British Council et underkontor i Oslo. Samme år delte de ut åtte stipender til norske studenter som ønsket å studere videre i Storbritannia.
British Council sitt kontor i Oslo hadde flere oppgaver. Blant annet tilbød de foredragsholdere til skoler, lag og foreninger. En av dem som reiste rundt i Norge og holdt foredrag var J.D. Edmonston, og vinteren 1951 besøkte han Arendal.
5. mars 1951 hadde Edmonston lysbildefremvisning for flere av klassene ved den høyere skole på Tyholmen. Om kvelden holdt han kåseri for det lokale lektorlaget. Samme kveld ble det nedsatt en komite som skulle arbeide for dannelse av en Norsk-Britisk forening. Komiteen ble ledet av Signe Lunde.
En måned senere ble Norsk-Britisk-Amerikansk forening stiftet. Foreningen skulle de neste årene få besøk av mange foredragsholdere. Mange av dem kom fra British Council, men ikke alle.
8. oktober 1953 kom statsviteren Eugene Sekulow for å snakke om de omdiskuterte amerikanske granskingskommisjonene. Til tross for et aktuelt tema, var det få arendalitter som møtte opp til foredrag. Det skyldtes ikke manglende interesse.
Et aktuelt, men krevende foredrag
Samme dag som Sekulow skulle holde foredrag, var revyartisten Jens Book-Jensen i byen. Han holdt show for et fullsatt Saga kino. For de som valgte å høre på Sekulow, ble ikke foredraget helt som forventet.
I møteboken til foreningen ble det notert. «Dette var et meget interessant emne, men laa kanske vel höit for de fleste av oss.» Sekulow brukte nemlig mange faguttrykk tilhørerne hadde utfordringer med å forstå.
Bedre ble det ikke av at den planlagte filmvisningen i etterkant av foredraget måtte avlyses. Filmen var nemlig ved en feiltagelse sendt til Lofoten. Likevel ble det en hyggelig kveld.
De fremmøtte fikk servert smørbrød og te. I tillegg ble de underholdt av noen gymnasiaster som spilte og sang. Ungdommen var imidlertid ikke med kun for å underholde. Norsk-Britisk-Amerikansk Forening i Arendal hadde flere ungdommer som medlemmer.
En forening for alle
Ifølge foreningens lover måtte voksne medlemmer betale 5 kroner i årskontingent. Skoleungdom skulle få medlemskap for kun 2 kroner. Dette tilbudet var det flere ungdommer som takket ja til.
Mot slutten av 1951 hadde Norsk-Britisk-Amerikansk Forening i Arendal 201 betalende medlemmer. 27 av dem var skoleungdom og interessen blant ungdommen var økende.
Etter foreningens årsmøte i 1954 kunne formann Svendsen opplyse til avisen Vestlandske Tidende om en gledelig oppslutning av ungdom i Norsk-Britisk-Amerikansk Forening. I løpet av 1953 var det blitt holdt seks medlemsmøter med interessante engelskspråklige foredrag.
Utover på 1950-tallet fortsatte Norsk-Britisk-Amerikansk Forening å holde interessante medlemsmøter, men ved overgangen til et nytt tiår synes aktiviteten å stoppe opp. 24. oktober 1960 ble det ført møtereferat for siste gang.
Norsk-Britisk-Amerikansk forening på KUBEN
Arkivet etter Norsk-Britisk-Amerikansk forening kalt PA-1103, Norsk-Britisk-Amerikansk Forening oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. Arkivet består av møtebok, medlemsfortegnelser, regnskap og annet knyttet til foreningen. Det strekker seg fra oppstarten i 1951 og frem til 1960. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder
Arkiv PA-1103, Norsk-Britisk-Amerikansk Forening, PA-1700, Arendal Seilforening 02 Y01 L0001, PA-1195, Hjelmtveit, Nils
Aftenposten 27.05.1935
Drammens Tidende 10.01.1946
Nordlys 30.07.1945
Rogaland 13.03.1946
Tiden 06.04.1951, 09.10.1953
Vestlandske Tidende 07.03.1951, 06.04.1951, 09.04.1951, 12.04.1951, 09.10.1953
https://en.wikipedia.org/wiki/British_Council besøkt 08.01.2026
