Onsdag 4. januar 1928 ble Arendals Guttehjem innviet. De neste årene skulle mange foreldreløse og trengende gutter i Arendal få et nytt og bedre hjem. Flere skulle imidlertid også få sin «vilje bøiet til lydighet».
I siste halvdel av 1800-tallet dukket de første barnehjemmene opp i Norge. I mange arbeiderfamilier var levestandarden lav og boligforholdene dårlige, og flere barn vokste opp uten foreldre som kunne ta omsorgen for dem. På 1870-tallet var Arendal en av Norges rikeste byer, men forskjellen mellom fattig og rik var stor, og også i den rike sjøfartsbyen fantes flere trengende barn.
I 1875 ble Barbu barnehjem etablert som landsdelens første, men hjemmet var kun for jenter. Først i 1908 ble ideen om et tilsvarende hjem for gutter presentert. På et møte i Arendals Kaffehus foreslo kassereren for Barbu barnehjem, Jens Berge, å opprette et barnehjem for gutter. Selv om Berge holdt et varmt innlegg for de vanskeligstilte guttene i byen, førte ikke forslaget frem. En av tilhørerne ble imidlertid grepet av ideen.
Etter møtet i Arendals Kaffehus bestemte jernvarehandler Jockum Knudsen å sette av 200 kroner til et fremtidig guttehjem. Totalavholdsforeningen og foreningen Det Hvite Bånd begynte også å jobbe for guttehjemmet og i 1919 var grunnfondet økt til 1 400 kroner. Samme år overtok Terje A. Mørland kassererrollen i Barbu barnehjem. Som sin forgjenger engasjerte også Mørland seg i planene for et eget guttehjem, men arbeidet gikk sakte.
Først i 1925 ble det etablert en arbeidskomite bestående av Mørland, Lars Aas Nome og sogneprest Kielland, og nå ble det mer fart i planene. Gjennom flere legater, deriblant Jockum Knudsens legat på 50 000 kr, samt innsamlede midler fra blant annet Det Hvite Bånd, ble finansieringen sikret. I 1925 ble også Nylig Gård i Barbu kjøpt for 30 000 kr. Deretter begynte arbeidet med å gjøre gården om til et barnehjem. Hovedbygningen fra 1700-tallet ble restaurert og nye bygninger ble oppført.
I 1927 ble Arendals Guttehjem formelt opprettet med Mørland som styrets første formann. Styret kom videre til å bestå av John Larsen Havstad og Lars Aas Nome. Sammen med Mørland representerte de Arendals Indremisjon. John S. Olsen var med som formann i Trefoldighets menighetsråd og S. Oftedal representerte forsorgsvesenet i Arendal kommune.
I følge barnehjemmets statutter skulle guttehjemmet gi forpleining og oppdragelse til gutter som ikke hadde foreldre eller hvis hjem savnet «evne eller vilje til at gi dem ordentlig opdragelse». Guttene som fikk plass skulle fortrinnsvis være fra Arendal og helst eldre enn fire år. Til å drive hjemmet ble gårdbruker Aslak Oland ansatt som midlertidig bestyrer og enkefrue Inga Hanetho ble ansatt som bestyrerinne.
Den 1. januar 1928 åpnet barnehjemmet dørene. Ved oppstarten var det 11 gutter i alderen mellom 5 og 15 år som fikk det tidligere gårdsbruket på Nyli som sitt nye hjem. I løpet av kort tid økte antallet til 15, men fem av guttene ble etter hvert hentet hjem, da en synes det såkalte forpleiningsbidraget var i høyeste laget. I løpet av året kom det ytterligere tre gutter. Den ene av dem havnet på sykehus. En annen gutt viste seg å være så umulig, at han måtte bli hentet av vergerådet som sendte ham til Bastø utenfor Oslo. Ved årets slutt var det dermed igjen 11 gutter bosatt ved barnehjemmet.
Etter et års drift fikk bestyrerne av barnehjemmet de beste skussmål. I årsrapporten for 1928 beskrev Mørland dem begge som godt skikket for sine stillinger. «De har en sjelden omhu for barna, og forstaar at omgaaes dem paa rigtig maate.» På 1920-tallet var imidlertid omsorgsbegrepet fylt med et litt annet innhold enn i dag. «Man maa erindre at barn som optas paa slike hjem, som regel er forsømte i hjemmene tidligere og derfor maa behandles paa særskilt maate for at vinde dem og faa deres vilje bøiet til lydighet.»
I de neste tiårene skulle Arendal Guttehjem oppfostre mange av distriktets forsømte gutter. I 1952 endret guttehjemmet navn til Nyli Gård og i 1957 begynte barnehjemmet også å ta imot jenter. Gårdsdrift hadde vært en naturlig del av virksomheten, men i 1972 ble gårdsbruket avviklet. I 1987 ble både eiendommen og driften overtatt av Aust-Agder fylkeskommune, før det i 2004 igjen ble overtatt av staten. Fire år senere ble driften lagt om. Nyli Gård gikk fra å være et barnehjem til å bli en ungdomsavdeling. I 2021 var det imidlertid slutt.
Virksomheten ble vedtatt flyttet til Larvik. Årsaken var pålegg fra Riksantikvaren om å renovere den gamle bygningsmassen. I 2013 var nemlig hovedbygningen blitt fredet med begrunnelse i å bevare det som et eksempel på en barnehjemsbygning fra første halvdel av 1900-tallet. I tillegg til den fredede bygningen finnes det også flere arkiver som dokumenterer driften av barnehjemmet.
På KUBEN i Arendal finnes tre arkiver etter det tidligere barnehjemmet. Arkivet kalt DA-1084, Nyli gård barnehjem strekker seg fra oppstarten i 1928 og frem til fylket overtok i 1987. Arkivet inneholder forhandlingsprotokoller, beleggsoversikter, regnskap og årsberetninger. På arkivportalen.no kan du få en bedre oversikt over hva arkivet inneholder. Videre finnes to arkiver fra da barnehjemmet var fylkeskommunalt. KA0900-614g, Aust-Agder fylkeskommune, Nyli gård barnehjem omfatter møtebøker, postjournal, sakarkiv, personalarkiv og regnskap, mens KA0900-614h, Aust-Agder fylkeskommune, Nyli gård barne- og familiesenter inneholder sakarkiv og personalarkiv. Arkivmateriale som ikke er klausulert er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv DA-1084, Nyli gård barnehjem 01 Y01 L0001
Arkiv PA-2405, Stedsbildesamlingen Barbu krets 71-
Liodden, Kåre: Arendal Indremisjon 100-års beretning 1868 – 1968. Arendal 1968
Wiesener, G: Barnevernet i Norge En oversikt. Oslo 1948
https://www.agderposten.no/nyheter/barnevernsplasser-flyttes-fra-arendal/ besøkt 01.02.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Barnehjem besøkt 01.02.2021
https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/nylig25c325a5rd.pdf besøkt 01.02.2021
