Lørdag 20. april 1940 tøffet en motorbåt opp Lyngørfjorden. Om bord var tre tyske soldater. Norge var under angrep. Store deler av kysten var allerede okkupert, men det fantes flere norske militære enheter som ennå ikke hadde overgitt seg. Ved Løktene oppdaget tyskerne den norske torpedobåten «Grib». Fartøyet var tilsynelatende forlatt. Om bord var kun en nysgjerrig fisker. Mannen om bord var imidlertid ingen fisker. Han var torpedobåtens skipssjef. Noen dager tidligere hadde «Grib» kjempet for å overleve i kamp mot tyske kampfly.
Klokken 00:25 natt til 9. april 1940 ble 25 år gamle fenrik Christen Weydahl vekket av telefonen. I Oslofjorden kjempet norske festningsanlegg mot fiendtlige krigsskip. Weydahl var skipssjef om bord i torpedobåten «Grib». Fartøyet var stasjonert i Risør. Litt senere på natten ble Weydahl også informert om flere andre tyske angrep langs kysten. Om bord i «Grib» ble torpedoene gjort klare. Men det var et ganske gammelt og umoderne marinefartøy, som gjorde seg klar til å møte den moderne tyske krigsmakt.
De norske torpedobåtene
I 1872 gikk verdens første torpedobåt av stabelen i Southampton i England. Fartøyet var bestilt av den norske marinen og døpt «Rap». De neste årene ble teknologien utviklet, og torpedobåter kom til å utgjøre en viktig del av det norske sjøforsvaret. De var relativt billige å produsere, og de hadde god slagkraft.
I 1882 ble en ny type torpedobåt levert fra marineverftet i Horten. Fartøyene fikk typenavnet 2. klasse. Ofte ble de imidlertid omtalt som «sigarer». Det var ikke uten grunn. Fartøyene var rundt 30 meter lange og det runde overbygget fikk skipene til å ligne på nettopp en sigar.
Frem mot unionsoppløsningen i 1905 ble det bygd flere titalls torpedobåter. Konflikten med Sverige førte til at det norske militæret måtte ruste opp for å kunne sette makt bak kravene om selvstendighet. En av torpedobåtene av 2. klasse som ble bygd i denne perioden var «Grib».
Torpedobåten «Grib»
«Grib» gikk av stabelen i 1905. Som sine forgjengere var «Grib» bygd av stål og drevet av kull. På sin prøvetur oppnådde fartøyet en topphastighet på 22,5 knop. Besetningen telte 17 mann, og båten hadde plass til 15 tonn med kull.
«Grib» ble del av en sterk og moderne norsk marinestyrke. 32 av fartøyene var torpedobåter. Selv om konflikten med Sverige løste seg på fredelig vis, fortsatte Norge å bygge torpedobåter. I 1914 skulle flere av dem bidra i et sterkt norsk nøytralitetsforsvar.
Viktig del av nøytralitetsforsvaret
I august 1914 brøt det ut storkrig mellom stormaktene i Europa. Den første verdenskrig (1914-1918) involverte mange land. Norge erklærte seg nøytralt. For å sikre nøytraliteten ble det norske forsvaret mobilisert. Det gjaldt ikke minst torpedobåtene.
Torpedobåtene kom gjennom krigen til å spille en viktig rolle. De gikk inn i patruljetjeneste langs norskekysten. De ble også brukt til å eskortere enkeltskip og konvoier inn og ut av norske farvann. Av og til ble torpedobåtene også tilkalt når miner kom drivende.
Selv om krigen også påvirket det norske samfunnet, forble Norge nøytralt. Ved utbruddet av 2. verdenskrig høsten 1939 forsøkte norske myndigheter å følge samme linje. Det norske forsvaret var imidlertid ikke like sterkt som før.
Et svekket forsvar
I mellomkrigstiden opplevde Norge flere økonomiske kriser. Forsvaret ble ikke prioritert. Mellom 1920 og 1931 forsvant de fleste torpedobåtene som hadde inngått i nøytralitetsforsvaret under første verdenskrig. De ble i liten grad erstattet. Det samme gjaldt de øvrige norske krigsskipene.
Våren 1940 var det kun tre norske marinefartøy som dekket kystlinjen mellom Lillesand og Langesund. De var alle torpedobåter av 2. klasse, og en av dem var «Grib».
Samling i Lyngør
På morgenkvisten 9. april 1940 tok skipssjef Weydahl kontakt med torpedobåten «Jo» som lå i Kolbjørnsvik i Arendal. Da var tyskerne allerede på vei. Fra Kolbjørnsvik kunne mannskapet om bord i «Jo» se tyskerne innta Arendal.
Torpedobåten «Jo» hadde lite å stille opp med mot den tyske krigsmarine. I samtale med «Grib» ble det bestemt å samle torpedobåtene i Lyngør. Der skulle også torpedobåten «Ravn» ankomme.
«Grib» ankom Lyngør rundt klokken 11. Noen timer senere kom også «Jo» og «Ravn». De norske marinefartøyene håpte å få se britiske krigsskip komme Norge til unnsetning, men slik gikk det ikke.
Første nærkontakt med tysk fly
10. april 1940 dro de tre torpedobåtene til Våg nord for Jomfruland. Der fikk de kontakt med den norske forsvarsledelsen som bad dem bli liggende. To dager senere kom det plutselig et fly lavt over åsene. Det hadde retning rett mot dem.
Torpedobåtene angrep med både kanoner og mitraljøser, men flyet klarte seg. Det gjorde også de norske fartøyene. Ingen bomber ble sluppet. Neste gang var de ikke like heldige.
I kamp for overlevelse
17. april 1940 var torpedobåtene tilbake i Lyngør. «Ravn» lå i Lyngør havn, mens «Jo» og «Grib» var ankret opp ved Løktene i Lyngørfjorden.
Om formiddagen møttes de tre skipssjefene om bord i «Ravn» for å planlegge hva de skulle gjøre videre. Plutselig meldte utkikken om tyske fly. Skipssjefene Weydahl og Holthe kom seg i motorbåten, og satte straks kurs mot fartøyene sine. Ikke lenge etter hørtes kraftige smell.
Over «Grib» og «Jo» regnet bombene. Ikke lenge etter ble også «Ravn» angrepet. Torpedobåtene forsøkte å besvare ilden, men overmakten ble for stor. Da flyene forsvant, lå torpedobåtene skadeskutt tilbake.
Båtene demobiliseres
Heldigvis hadde mannskapene overlevd. Uten kampdyktige fartøy, var det likevel ingen vits å bli værende. For å unngå at torpedobåtene falt i fiendens hender, besluttet skipssjefene å senke fartøyene sine. «Jo» og «Ravn» ble sprengt samme dag. For «Grib» ble det en enda mer dramatisk avslutning.
18. april 1940 begynte skipssjef Weydahl og fire av mannskapet å demobilisere fartøyet. Våpen og ammunisjon ble dumpet i sjøen og viktige papirer ble brent. Utstyr ble tatt i land og gjemt inne i skogen på Askerøya.
To dager senere dro Weydahl alene tilbake til «Grib» for å avslutte jobben. Han hadde kvittet seg med uniformen og stod i sivile klær. Det skulle vise seg å være heldig.
«Grib» senkes
Mens Weydahl stod og fiklet med en demoleringsmine om bord i «Grib», kom det plutselig en motorbåt tøffende inn sundet. I den var to uniformerte tyske soldater og en i sivil.
Weydahl latet som om han var en nysgjerrig fisker. Det trodde tyskerne på. Etter å ha undersøkt båten dro de igjen med noen ullpledd. Dermed kunne Weydahl fullføre oppdraget.
Minen ble lagt på aktre torpedo. Dermed var det ikke noen «Grib» lenger.
Avtrykk på KUBEN
Bildet av torpedobåten «Grib» med tyske soldater i forgrunnen finnes på KUBEN i Arendal. Fotografiet er del av samlingen kalt PA-2412 – Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder. Arkivet er registrert på arkivportalen.no. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2412 – Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder
Frøstrup, Johan Christian og Davidsen, Bjørn: Aust-Agder under okkupasjonen glimt fra krigsårene 1940-1945
Hegland, Jon Rustung og Lilleheim, Johan Henrik: Norske torpedobåter gjennom 125 år. 1998
Sjømilitære samfunds marinekalender 1814-1934. Oslo 1934