26. april 1992 ble Setesdal Mineralpark offisielt åpnet på Auensneset i Hornnes. Det storslåtte anlegget skulle de neste årene bli en av Agders største turistattraksjoner. Men ikke alle var like begeistret for nyetableringen. Flere mente nemlig at den privateide mineralparken ikke var den beste løsningen på å bevare og formidle regionens rike gruve- og mineralhistorie.
Mannen bak Setesdal Mineralpark, var den steininteresserte forretningsmannen Arnar Hansson fra Kristiansand. Gjennom en årrekke hadde han samlet steiner fra ulike deler av verden. På slutten av 1980-tallet ønsket han å dele sin lidenskap gjennom etablering av en mineralpark på Auensneset i Hornnes. Valg av sted var ikke tilfeldig.
En region kjent for sine mineraler
Nedre del av Setesdal var tidlig kjent for sin mineralrikdom, og spesielt på slutten av 1800-tallet var det stor aktivitet i området. Flere store gruver som Flåt nikkelgruve i Evje ble etablert. I tillegg ble det i mange gruver og brudd jaktet på sjeldnere mineraler som Thortveititt.
Vel 100 år etter var det fortsatt mange spor etter områdets rike gruvehistorie. Dette ønsket Hansson å bygge på. Auensneset lå rett ved Riksvei 9. Dette var viktig i forhold til den tiltenkte turiststrømmen. I tillegg stakk neset ut i innsjøen Breiflå i Otra. Dette ønsket Hansson å utnytte.
Fokus på aktiviteter
Hanssons mineralsamling kom fra hele verden og skulle med tiden bli en av Skandinavias største. I Hanssons planer skulle samlingen plasseres i en egen mineralhall der publikum på nært hold kunne oppleve mineralrikdommen.
Hansson ønsket imidlertid også at publikum skulle få oppleve gruver og brudd. Tanken var at gruver og brudd i nærheten kunne leies, og at publikum selv kunne få utforske steinenes hemmeligheter.
I tillegg skulle det være muligheter for ulike aktiviteter som kanopadling, båtutleie og tennis. Hansson ønsket også kafeteriabygg, flere leiligheter, konferansefasiliteter og en bowlinghall. I en liten kommune som Evje og Hornnes var anlegget formidabelt. Det var også prislappen.
Et kostbart anlegg
Den totale kostnadsrammen var i 1987 beregnet til drøye 30 millioner kroner. Hansson ville selv gå inn med flere millioner. I tillegg ble det søkt om lån og tilskudd fra blant annet Distriktenes Utbyggingsfond (DU) og Aust-Agder fylkeskommune.
De offentlige myndigheter stilte seg positive til planene. I 1988 ble flere lån og tilskudd innvilget. Evje og Hornnes kommune eksproprierte også den aktuelle eiendommen, og solgte den videre til Hansson.
I 1989 var arbeidene godt i gang. I mars samme år ble det avholdt kranselag for den kommende mineralparken. Fra flere hold ble det planlagte anlegget omtalt med mange lovord. Men ikke alle var like begeistret.
Skepsis til en privat aktør
Kommunens ekspropriering og videresalg av eiendommen på Auensneset til en forretningsmann fra Kristiansand, skapte en del misnøye lokalt. I tillegg var det flere som var skeptiske til å overlate bevaring og formidling av regionens gruvehistorie til en privat aktør. Flere mente dette var et offentlig anliggende. En av dem var en svensk konsulent ved navn Peder Bjørklund.
Bjørklund hadde fått i oppdrag av Norsk Kulturråd og Styringsgruppa for kulturismeprosjektet i Nedre Setesdal å vurdere arbeidet med synliggjøring av kulturen i Otra-vassdraget. Etter Bjørklunds oppfatning burde dette ikke overlates til en privat aktør. Da kunne man nemlig risikere at det kommersielle ville prioriteres fremfor det kulturhistoriske.
Flere var enige med Bjørklund. Deriblant mange politikere i Evje og Hornnes kommune. Samtidig som Setesdal Mineralpark var under bygging, ble det derfor lagt planer for et annet mineralmuseum i kommunen.
Kampen om mineralene
Forretningsmannen Hansson var ikke den eneste som eide en større mineralsamling. Evje og Hornnes kommune eide også en større samling med steiner fra regionen. Kommunen ønsket at denne samlingen skulle synliggjøres for et bredere publikum.
Flere var imidlertid skeptiske til samarbeid med den privateide mineralparken. I tillegg inneholdt kommunens steinsamling flere innkjøpte samlinger. Samlinger der det lå klausuler om videre bruk.
En begynte derfor å lage planer for et eget mineralsenter i 3. etg. av kommunehuset i Evje. I tillegg ønsket en utvikle den gamle Flåt gruve. Dette falt ikke i god jord hos forretningsmannen Hansson, som mente dette kunne forstyrre hans egne planer. Hansson bestemte derfor å stoppe utbyggingen på Auensneset inntil saken ble avklart.
Sommeren 1990 fikk saken sin avklaring. Etter en opphetet debatt i kommunestyret i Evje og Hornnes, ble planene for et mineralsenter i Evje sentrum skrinlagt. Sommeren året etter kunne Hansson vise frem sitt storslåtte anlegg, og 26. april 1992 var det tid for den offisielle åpningen.
Setesdal Mineralpark ble også raskt en publikumssuksess. Konflikten med kommunen var imidlertid ennå ikke løst.
Nedstenging og trusler om flytting
Selv om turistene strømmet til den nye severdigheten, mente Hansson at mineralparken hadde vanskelige arbeidsvilkår. Blant annet var det uenighet om mineralparken var å anse som et museum med krav på kommunal støtte til markedsføring, eller om det var å regne som en kommersiell bedrift.
Samarbeidsklimaet med kommunen var dårlig, og i 1996 hadde Hansson fått nok. Etter kun noen få års drift besluttet Hansson å stenge parken for publikum. Det skulle ta flere år før Setesdal Mineralpark åpnet igjen.
Forsøk på å løse konflikten mellom Hansson og kommunen strandet. I prosessen følte Hansson seg krenket og anmeldte kommunen for ærekrenkelser. Først i 1998 ble det inngått forlik mellom forretningsmannen, og Evje og Hornnes kommune.
Striden var imidlertid ikke løst og i 1999 vurderte Hansson å flytte steinsamlingen sin til Farsund. Etter iherdige forhandlinger klarte en likevel å komme til enighet. Sommeren 2000 åpnet Setesdal Mineralpark igjen dørene for publikum.
Avtrykk i arkivene på KUBEN
Setesdal Mineralpark kom de neste årene til å utvikle seg videre, og i 2021 kunne parken skilte på 70 000 besøkende. På KUBEN i Arendal finnes imidlertid avtrykk etter mineralparkens turbulente fortid. I sakarkivet etter Aust-Agder fylkeskommune, KA0900-121, Aust-Agder fylkeskommune, Sentraladministrasjonen/Fylkesrådmannen, finnes flere dokumenter knyttet til parkens oppstart og videre utvikling. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0900-121, Aust-Agder fylkeskommune D4 L0348
Agderposten 04.03.1998
Fædrelandsvennen 31.03.1989, 12.07.1989, 18.06.1990, 27.06.1990, 29.06.1990, 13.07.1991, 27.04.1992, 19.07.1996, 01.10.1996, 22.10.1999, 08.07.2000
https://www.agderposten.no/nyheter/en-av-de-nye-attraksjonene-vare-blir-storst-i-verden/ besøkt 24.06.2022
