Brev fra Christian Paulsen til blokkmaker Aanon von Kampen 15.04.1855

Skipsbyggeren som ble gullgraver i Amerika

15. april 1855 sendte Christian Paulsen et brev til blokkmaker Aanon von Kampen. Han ønsket å invitere blokkmakeren i Arendal til en stabelavløpning i Grimstad. Trolig var det barken «Atterdag» som skulle sjøsettes ved Hasseldalen skipsverft. Skipet var bygd av brevskriveren som var skipsbyggmester ved verftet. Christian Paulsen hadde vært i Amerika og lært nye byggemetoder. Ny kunnskap var imidlertid ikke det eneste han hadde fått med seg hjem. Christian Paulsen hadde nemlig vært gullgraver og blitt en velholden mann.

Christian Paulsen ble født i 1811 på gården Karlsmoen i Tveit utenfor Kristiansand. Christians forfedre hadde drevet gård med verdifull eikeskog. De hadde vært boklærde og fungert som både lagrettemenn og lensmenn. For Christian skulle det imidlertid bli en vanskelig oppvekst.

Fotokopi av akvarell som viser barkskipet "Atterdag" fra 1856 i full seilføring. Skipet har tre master med komplekst riggverk og norske flagg heist akter. Det seiler på rolig vann med en kystlinje og bygninger i bakgrunnen, og flere personer er synlige langs dekket.
Fotokopi av akvarell som viser barkskipet «Atterdag» fra 1856

En vanskelig oppvekst

Christians far var Paul Karlsmoen. Han skal ha slitt med alkoholproblemer. Christians mor flyttet fra gården, økonomien ble vanskelig og under Napoleonskrigene ble familiegården solgt. Faren oppgav også stillingen som lensmann og ble lærer. Han døde i 1822.

Som ung gutt ble Christian tidvis satt bort til fremmede. Der arbeidet han blant annet som gjetergutt. Da moren flyttet til Kristiansand, begynte Christian å gå i lære hos sin morfar som var gullsmed i byen. Han forsøkte seg også som skredderlærling, men det var innen skipsbygging han skulle få seg en karriere.

Karriere som skipsbygger

Etter noen år i Kristiansand, dro Christian til Horten. Her begynte han å gå i lære som skipstømmermann på marineverftet. Derfra gikk turen tilbake til Sørlandet.

På begynnelsen av 1830-tallet skal Christian ha arbeidet på et verft i Vikilen ved Grimstad, men det var i Arendal han slo seg ned med eget skipsbyggeri. I Arendal giftet han seg også med Maren Thomasdatter (1807-1881). Sammen fikk de flere barn.

Selv om behovet for seilskuter var økende i Agder, så Christian seg etter andre muligheter. I 1842 lot han familien være igjen hjemme, mens han selv søkte lykken i Amerika.

Utvandrer til Amerika

Etter en tid som skipstømmermann på østkysten av USA, seilte Christian rundt Kapp Horn og slo seg ned i San Francisco. California var på denne tiden mexicansk, og San Francisco kun en liten småby med noen hundre innbyggere.

I San Francisco fortsatte Christian som skipstømmermann. Han drev også litt handelsvirksomhet med de lokale innbyggerne. I 1848 inntraff imidlertid noe som skulle få Christian til å søke lykken lenger inn i landet.

Bildet viser en historisk scene fra gullgraving i Alaska mot slutten av 1800-tallet. Fire personer står ute i et steinete landskap omgitt av lave gresskledde skråninger. Midt i bildet ligger en lang renne av tre, kjent som en «sluice box», som ble brukt til å vaske gullholdig grus med vann slik at det tunge gullet sank til bunnen. Personene er kledd i tidstypiske arbeidsklær med hatter og støvler, og de holder spader og andre redskaper. Rundt rennen ligger stein og jord, tydelig tegn på manuelt arbeid. I bakgrunnen skimtes et åpent, kupert landskap uten trær, og himmelen virker lys og overskyet. Bildet har et sepiafarget preg, typisk for fotografier fra denne perioden.
Illustrasjonsfoto. Fra gullgraving i Alaska

Det store gullrushet

24. januar 1848 ble det funnet gull ved et sagbruk i Coloma i California. Da nyheten sprakk, førte det til gullfeber. Tusenvis av mennesker fra ulike deler av verden ønsket å ta en del i gullrushet.

I løpet av få år ankom rundt 300 000 mennesker California og innbyggertallet i San Francisco steg til over 30 000. Tusenvis av mennesker dro innover i landet for å jakte på gull. En av dem var skipstømmermannen Christian.

Gullgraver

Da Christian fikk høre om gullfunnet, gjorde han som mange av de andre i byen. Han stanset sin virksomhet, utrustet seg for gullgraving og satte av gårde mot gullregionen. Sammen med to andre menn begynte Christian å grave. Det gav resultater.

Etter noen måneder med hardt arbeid hadde de funnet en god del gull. Det var muligheter for å finne mer. Likevel valgte Christian å sette kursen hjemover.

I området var det lovløse tilstander, og Christian fryktet døden plutselig kunne overraske ham. Da ville verken han eller familien få noe glede av gullet han allerede hadde funnet.

Etter å ha ankommet San Francisco, dro han med båt til New York. I 1849 gikk turen tilbake til Norge der Christian ble kjent som «Guldmannen».

Gullmann og skipsbygger

Hjemme i Norge begynte ryktene å gå om Christians gullfunn. Han ble også intervjuet av avisene. Christians beretning om gullrushet i California fikk trolig enda flere nordmenn til å utvandre til Amerika.

Mens tusenvis av nordmenn søkte lykken på den andre siden av Atlanteren, vendte Christian tilbake til sitt gamle yrke. Etter fem år i Arendal, flyttet familien til Grimstad, der Christian bygde skip for verftseier Morten Smith Petersen ved Hasseldalen skipsverft.

Navnebua i Hasseldalen. Foto. Gerd Corrigan, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Navnebua i Hasseldalen. Foto: Gerd Corrigan, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

I 1855 gikk «Atterdag» på vannet. Året etter kjøpte Christian opp Vesøyneset og startet der sitt eget skipsverft. På Vesøyneset bygde Christian flere skip, men han hadde også sitt eget gårdsbruk. Christian døde i sitt hjem på Vesøya i 1891. Da var han blitt 80 år gammel.

Guldmannen på KUBEN

På KUBEN i Arendal oppbevares brevet Christian Paulsen sendte til blokkmaker Aanon von Kampen i 1855. Brevet er en del av samlingen kalt PA-1435 – Personalia. Arkivet er en samling av personrelaterte dokumenter, sortert alfabetisk etter etternavn. Personene som er representert i denne samlingen er i hovedsak tilknyttet Aust-Agder, og kan være både kjente og ukjente navn og familier. Nøyaktig datering av hele samlingen er ikke mulig, men den omfatter trolig materiale fra 1600-1900-tallet. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og det er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1435 – Personalia F L0368
Berg, Trond Audun: Byen og bygningene Bind 2.
Aanby, Anne Tone: Skipsbyggmesterens tid. 2012
Foss, Frithjof: Arendals Byes Historie
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullfeberen_i_California besøkt 17.11.2025

Kommentarfelt