Grimstad var i seilskutetidens gullalder et av stedene i landet der det ble bygget flest seilskuter. Dette endret seg drastisk da rederne ikke lenger ønsket seilskip bygd i tre, men stålskip med dampmotor. For å møte den nye tiden ble det i 1899 etablert et jernskipsverft i Hasseldalen.
I seilskutenes storhetstid lå det ett tyvetalls verft i Vikkilen ved Grimstad. Få steder i Norge ble det bygget flere seilskuter enn i området mellom Hasseldalen og Rønnes på den andre siden av fjordarmen. Historiker Anne Tone Aanby har i sin bok «Skipsbyggmesterens tid» fra 2012 anslått at det i perioden 1750 til 1920 ble bygget over 600 skuter i dette området.
Smith Petersens skipsverft i Hasseldalen
På slutten av 1800-tallet skapte den teknologiske utviklingen vanskeligheter for skipsbyggerne i området. Dampskipene hadde for alvor gjort sitt inntog og etterspørsel etter nybygde seilskip var sunket betraktelig. Et av verftene som merket endringen var familien Smith Petersens skipsverft i Hasseldalen.
Verftet ble grunnlagt på begynnelsen av 1840-tallet og kom i familiens eie da skipsreder Morten Smith Petersen kjøpte verftet i 1848. Skipene som ble bygget ved verftet var i stor grad rederens egne. Det største og flotteste, fullriggeren «Guldregn», ble sjøsatt 14. januar 1872. Dagen etter falt Morten Smith Petersen død om, kun 54 år gammel.
Etter farens død tok den eldste sønnen, Fredrik Smith Petersen, over verftet. Han fortsatte der faren slapp og flere seilskuter forlot stabelen frem til 1889. Liten etterspørsel etter seilskip i tre, gjorde at verftet i Hasseldalen ble drevet som et rent reparasjons- og vedlikeholdsverft.
Fra seil til damp
Fredrik Smith Petersen ble overbevist om at fremtiden var damp og undersøkte muligheten for å etablere et dampskipsverft i Hasseldalen. Han møtte mye motstand i Grimstad og først i 1899 ble Aktieselskabet Hasseldalens Jernskibsbyggeri etablert. Flere av investorene var redere fra Arendal og Larvik, men noen få lokale støttet også opp om det nye verftet.
Etableringen av Hasseldalens Jernskibsbyggeri ble gjort på et gunstig tidspunkt. Fraktmarkedet var på bedringens vei etter dårlige tider på begynnelsen av 1890-årene. I tillegg var interessen for dampskip økende i Norge. I løpet av kort tid hadde verftet fått ordre om bygging av til sammen syv ståldampskip. De fleste ordrene kom fra redere i Bergen. Dette var ingen tilfeldighet da Vestlandets hovedstad var Norges foregangsby når det gjaldt overgang fra seil til damp.
Da fagmiljøet i Grimstadområdet manglet kunnskap om bygging av jernskip, ble det hentet inn ingeniører og konsulenter fra andre steder i landet. Verftet i Hasseldalen bygget kun skipsskrog. Derfor måtte skipene fullføres andre steder. De fleste skipene ble ferdigstilt med kjele og maskin ved Bergens mekaniske verksted.
Det første skipet
Det første skipet bygget ved Hasseldalens Jernskibsbyggeri var «Bonita» på 1154 brutto tonn. Skipet var ferdig våren 1901. På det meste arbeidet det om lag 330 mann på verftet, men tallet var synkende. Årsaken var at verdensmarkedet i 1902 endret seg. Rederne mistet lysten på nye skip og verftet fikk ingen nye ordre.
Sommeren 1903 måtte verftet innstille driften og arbeidsstokken som da hadde krympet til 70 mann ble sagt opp. Det siste skipet som ble bygget ved verftet var «Hild» på 1144 brutto tonn, som ble bygget for skipsreder M. H. Gundersen fra Tvedestrand.
Fra skip til båter
I 1906 ble tomten og verftets bygninger solgt til båtbyggerfirmaet Jørgensen & Vik. Firmaet drev med produksjon av sjekter, gigger, prammer, lystbåter, samt livbåter. Jørgensen & Vik holdt til i Hasseldalen frem til 1990, da produksjonen ble flyttet til Tromøy.
På 1990-tallet ble det etablert et sjøfartsmuseum i Hasseldalen og i 2015 åpnet Sjøfartsmuseet i Aust-Agder på samme sted hvor produksjonshallen til Jørgensen & Vik hadde stått. Museet er en del av Aust-Agder museum og arkiv IKS.
Avtrykk etter skipsbyggingen
Arkivet etter Hasseldalens Jernskibsbyggeri befinner seg på KUBEN i Arendal. En forhandlingsprotokoll, kontrakter, korrespondanse, selskapets lover og årsberetninger inngår i arkivet etter skipsreder Bendix J. Grefstad. Han var en av eiere av verftet og selskapets siste styreleder. Arkivet etter Hasseldalens Jernskibsbyggeri er digitalisert og publisert på digitalarkivet.no. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Videre finnes det en kopibok for årene 1899-1900 i Samling av forretningsarkiv, samt aksjebrevet som inngår i arkivet etter Grimstad Industri og Håndverksforening. Alle arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
