Under første verdenskrig (1914-1918) var Norge nøytralt, men det norske samfunnet var langt i fra uberørt. Krigen førte blant annet til varemangel og for den norske staten ble det viktig å sikre den norske befolkningen tilstrekkelig eksistensmidler. Et av tiltakene var å beslaglegge viktige ressurser og en av ressursene var mineralet apatitt. Ved en kongelig resolusjon av 4. januar 1918 beslagla den norske staten flere apatittgruver. Flesteparten av dem lå i Aust-Agder.
Apatitt inneholder fosfor, som blant annet brukes i produksjon av kunstgjødsel. Mineralet var derfor viktig for jordbruket og norsk matvareproduksjon. På begynnelsen av 1880-årene var prisene på apatitt høye og utvinning av mineralet var Norges største næring innen bergverksdrift.
Gruveeventyret basert på apatitt skulle imidlertid bli kortvarig. Store funn av fosfater i statene Carolina og Florida i USA førte til at prisene på apatitt raste og mange av gruvene ble ulønnsomme. Flere av apatittgruvene i Norge ble derfor liggende uvirksomme.
Behovet for kunstgjødsel forsvant imidlertid ikke. Ved utbruddet av første verdenskrig importerte Norge årlig rundt 50 000 tonn med fosforsyregjødsel. I krisetid med usikkerhet rundt forsyninger var ikke dette spesielt gunstig. Men for noen gav denne situasjonen også muligheter.
I 1915 ble det innbudt til kjøp av aksjer i selskapet Den norske Superfosfatfabrik. Selskapet ønsket å bygge en stor og moderne superfosfatfabrikk ved Bergen og fabrikkens formål var å produsere kunstgjødsel for det norske markedet. Krigen gjorde det vanskelig å få importert råfosfat, så blikket ble rettet mot de norske apatittforekomstene.
I november 1917 møttes Statens råstoffkomite på kontoret til statsminister Gunnar Knudsen for å diskutere mulige løsninger. Resultatet ble at staten gjorde beslag på de norske apatittforekomstene og A/S Elektrokjemisk fikk i oppdrag å drifte de aktuelle gruvene. Eksperter ble sendt ut for å kartlegge forekomstene og gruveeierne ble kontaktet for å forhandle om pris og godtgjørelse. En av de aktuelle apatittgruvene lå på Vatnestrand i Landvik ved Grimstad.
Et selskap hadde i 1881 blitt etablert for å utvinne apatitt på eiendommen til Nicolai Pedersen på Vatnestrand i Landvik. I 1883 ble selskapet eid av seks menn, deriblant ingeniør Sætren og grosserer P.C. Falchenberg. Arbeidet i gruven foregikk hovedsakelig på sommeren og dette året hadde virksomheten et overskudd på 1334,52 kroner.
Som de øvrige apatittgruvene i Norge gikk det etter hvert dårligere med gruvedriften på Vatnestrand. I årene frem mot 1918 lå gruven brakk og eierne forsøkte å selge den. En av de potensielle kjøperne var A/S Elektrokjemisk, men før selskapet fikk sett nærmere på gruven ble den beslaglagt av staten. Dermed ble det ikke noe salg, men i stedet en mulighet for inntjening ved drift.
Under ledelse av bergingeniør Lenschow fra A/S Elektrokjemisk ble det på nyåret i 1918 satt i gang drift av flere av apatittgruvene. Fra gruvene under statlig kontroll ble det i løpet av året utvunnet 1019,455 tonn apatitt, hvor 683,446 tonn ble videresolgt til Den norske Superfosfatfabrik. Mest apatitt ble utvunnet fra gruvene i Aust-Agder og de største forekomstene var i Hovatn i Froland. Her ble hele 452,547 tonn apatitt produsert.
På Vatnestrand i Landvik var det i starten også stor aktivitet. I alt 18 mann var i sving, men etter å ha lenset gruven for vann, viste det seg at utsiktene for å hente ut apatitt var små. 50 tonn råmalm ble hentet ut, men ingen apatitt ble produsert og arbeidet ble derfor innstilt.
P.C. Falchenberg forsøkte iherdig å få A/S Elektrokjemisk til igjen å sette i gang driften og ikke minst å fatte interesse for et mulig kjøp, men selskapets svar gav liten grunn til optimisme. «Vi har takkende mottatt Deres ærede skrivelse av 29.f.m., men maa desværre meddele Dem, at vi for tiden ikke kan befatte os med denne grube, saa meget mere som vi har bragt i erfaring, at en midlertidig drift i vinter har fört til litet opmuntrende resultat.»
Dokumentene vedrørende apatittgruven på Vatnestrand er del av et arkiv kalt Vatnestrand Apatittfelt og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. Arkivet består av diverse dokumenter og strekker seg fra 1881 til 1927. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2913, Vatnestrand Apatitfelt
Bugge, Carl: Statens apatitdrift i rationeringstiden. 1922
Norges lovtidende 1918
Dagens Nyt 29.11.1917
Nedenæs Amtstidende 13.10.1906
Norges handels og sjøfartstidende 26.10.1915
