Cover: “Ameta” liggende i Ålesund. Credit: Fosen bildearkiv v/Bjugn Bygdatunlag Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN

Fangst, forlis og forsikringssvindel

«Ameta» ble bygget ved Holmens Verft i Risør. De neste årene kom skøyta til å frakte varer over Nordsjøen og Skagerak, men i 1924 ble fartøyet utrustet for en fangstekspedisjon til Vest-Grønland. I denne episoden vil du få høre mer om «Ameta»s ekspedisjoner, og hvordan det hele endte i tragedie og anklager om svindelforsøk. Listen to «8. Fangst, forlis og forsikringssvindel» on Spreaker. Podcasten er … Fortsett å lese Fangst, forlis og forsikringssvindel

Hovedtegning av 90 fots motorfartøy Ameta 03.07.1917 blå

«Ameta» – fiskeskøyta fra Risør som endte i forlis og anklager om forsikringssvindel

Våren 1926 ble «Ameta» utrustet for fiske i polare strøk. Skøyta skulle være med på en større fangstekspedisjon til Grønland. Utsiktene til fortjeneste var god. For «Ameta» skulle imidlertid ekspedisjonen ende med tragedie og anklager om svindelforsøk. «Ameta» ble bygget ved Holmens Verft i Risør i 1918. Det tradisjonsrike verftet hadde slått seg opp på bygging av seilskuter. På begynnelsen av 1900-tallet gikk seilskutetiden mot … Fortsett å lese «Ameta» – fiskeskøyta fra Risør som endte i forlis og anklager om forsikringssvindel

Skipsjournalen til bark Arica s. 231

Sykdom og død om bord i bark «Arica» av Arendal

Om ettermiddagen 28. desember 1896 døde lettmatros Carl Svendsen. Ved dødsleiet stod kapteinen og resten av mannskapet rundt ham. Sykdom og død hadde rammet seilskuta «Arica». Dagen etter ble lettmatrosen begravet på kirkegården ved Fort-Liberté på Haiti i Karibia. Han skulle ikke bli den eneste fra «Arica» som døde i fremmed havn. «Arica» var en drøye 45 meter lang bark bygget i Quebec i Canada … Fortsett å lese Sykdom og død om bord i bark «Arica» av Arendal

M/S "Bolivar" i brann ved Aker 23.02.1946

M/S «Bolivar» – i krig, fred og havsnød

Om ettermiddagen 4. mars 1947 gikk alarmen ved Dun Laoghaire lifeboat station i Dublin. M/S «Bolivar» var gått på grunn i Irskesjøen. Meldingene fra skipet var dramatiske. Den norske lastebåten var havnet i havsnød på sin første rundtur. Skipet hadde imidlertid allerede en svært dramatisk forhistorie. M/S «Bolivar» ble bestilt av Fred Olsen & Co i 1938. Skipet skulle bli Fred Olsen & Co sitt … Fortsett å lese M/S «Bolivar» – i krig, fred og havsnød

Bark Ephialtes

«Ephialtes» på seilas mot mareritt på Fiji øyene

26. juli 1894 seilte barken «Ephialtes» av Grimstad mot Fiji øyene i Stillehavet. Det var kveld, regnvær og bekmørkt. Mannskapet speidet etter en fyrlykt, men fremfor å se lysglimt hørte de plutselig lyden av brenninger forut. 15 år tidligere, sommeren 1879, hadde «Ephialtes» gått av stabelen ved Jacob Boes verft på Fevik ved Grimstad. Første reder var Chr. Boe i Arendal, men i 1894 seilte … Fortsett å lese «Ephialtes» på seilas mot mareritt på Fiji øyene

Protest of Niels C. Nielsen Norsk Flag 1878 s. 4

«Norsk Flag» hjelpeløs og forlatt i Atlanterhavet

På vei fra Risør til New York sommeren 1878 møtte barken «Norge» på en skute som lå og drev hjelpeløs med været. Skuta var hvitmalt og på hekken stod det med sorte bokstaver: «Norsk Flag». Master og baugspryd var knekt og mannskapet var ikke å se. Drøye ti år tidligere, i april 1868, hadde barken «Norsk Flag» gått av stabelen ved Hasseldalen skipsverft i Grimstad. … Fortsett å lese «Norsk Flag» hjelpeløs og forlatt i Atlanterhavet

Årsrapport for Agders Gjensidige Assuranceforening 1894 s. 3

1894 – «annus horribilis» – skrekkens år for norsk sjøfart

Året 1894 omtales ofte som «annus horribilis» i norsk sjøfartshistorie. Det er ikke uten grunn. Dette året ble det registrert mer enn seks forlis i uka, rundt 10 % av Norges samlede tonnasje gikk tapt og 567 sjøfolk mistet livet. De fleste skipene var seilskuter og rundt 1/3 var hjemmehørende på Sørlandet. På midten av 1800-tallet var norsk skipsfart i kraftig vekst. I årene mellom … Fortsett å lese 1894 – «annus horribilis» – skrekkens år for norsk sjøfart

Kvernaasposten 1949 2. årgang nr. 1. s. 3

M/S «Ravnaas» – fra krigsforlis til japansk fangenskap

«Kl. 0700 neste morgen våknet jeg opp av et öredövende brak, alt som hang på veggene falt ned.» Slik beskriver 2. styrmann Knut Selmer Pedersen fra Hisøy M/S «Ravnaas» sitt møte med et japansk bombefly 8. desember 1941. Dagen før hadde japanerne angrepet den amerikanske marinebasen Pearl Harbor. Stillehavskrigen var i gang og nå var japanske bombefly på jakt etter flere bytter. M/S «Ravnaas» ble … Fortsett å lese M/S «Ravnaas» – fra krigsforlis til japansk fangenskap

Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

«Capitainen gav da strax Ordre til at kappe Surringerne og kaste Dækslasten overbord, samt sætte Pumperne igang; men inden 10 Minutters Forløb var Vandet steget saa høit, at Koffen, som nu var kastet tværs paa Vind og Søe, begyndte at krænge … ». Slik beskriver den 28 år gamle kaptein Gabriel Ferdinand Hetting dramatikken om bord i arendalskuta «Fortuna» i et dokument fremlagt ved sjøforklaringen … Fortsett å lese Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

«Fredensborg»- slaveskipet som kom opp fra dypet

«2. juli. Lett østlig bris som dreide med solen. Ankomst gravingstedet klokken 8, og gikk for bøyen med spring inn til landet. Dykker ned, og forhalt til posisjon. Slamsuger med lodd satt ut, og avdekkingen igang klokken 10.50.» Slik beskrives starten på den andre marinarkeologiske utgravningen av slaveskipet S/S Fredensborg i 1977. To år tidligere hadde Norsk Sjøfartsmuseum ledet den første utgravningen, nå skulle lokale … Fortsett å lese «Fredensborg»- slaveskipet som kom opp fra dypet