Tegning av forslag til ny Arendal yrkesskole 22.04.1952 Ugland Thorne utsnitt

Axelhus – fra villa for fiffen til yrkesskole

På slutten av 1800-tallet ble det bygget flere herskaplige villaer i Strømsbuåsen ved Arendal. En av villaene ble omtalt som Axelhus. Navnet fikk huset etter dets eier – forretningsmann og banksjef Axel Nicolay Herlofson. De neste tiårene skulle villaen være hjem for flere familier. I 1951 fikk imidlertid huset en ny rolle. Da ble nemlig Axelhus Arendals nye yrkesskole. Axelhus skal ha blitt tegnet av … Fortsett å lese Axelhus – fra villa for fiffen til yrkesskole

Fylkeskonservator Albert Ugland, professor Francis Bull og fylkesarkivar Olav Anton Aalholm i prat på Aust Agder Arkivets lesesal 31.10.1958 utsnitt

Da professor Francis Bull gjestet Aust-Agder-Arkivet

Den 31. oktober 1958 hadde den nye lesesalen på Aust-Agder-Arkivet storfint besøk. Den kjente professoren i nordisk litteratur fra Universitetet i Oslo, Francis Bull (1887-1974), hadde tatt turen for å se på hva som fantes i institusjonens samlinger. Bull var en høyt respektert litteraturhistoriker med omfattende forskning innen norsk litteraturhistorie. Den nytilsatte fylkesarkivaren, Olav Anton Aalholm (1902-1983), viste stolt frem noen av arkivskattene til Bulls … Fortsett å lese Da professor Francis Bull gjestet Aust-Agder-Arkivet

Sort-hvitt fotografi som viser Nidelva med kraftig vannføring. I forgrunnen renner vannet rolig, men midt i bildet ser man en stor samling tømmerstokker som har samlet seg mot en steinmur på venstre side. På muren står fire personer og ser utover elva. I bakgrunnen er en ødelagt Vippa bro – en bueformet stålkonstruksjon som har kollapset som følge flommen. Broen henger delvis over vannet, omgitt av trær og busker langs elvebredden. Stemningen er preget av naturkrefter og ødeleggelse.

Da Vippa bro ble tatt av flommen

Høsten 1892 skulle bli en av de våteste i manns minne på Sørlandet. 2. oktober 1892 ble det enkelte steder målt hele 70 mm med nedbør. I mange vassdrag steg vannmengden og flere steder ble det meldt om flom. De enorme vannmengdene førte til store ødeleggelser. Det gjaldt ikke minst i nedre del av Nidelva ved Arendal. Ved Asdal bom lå flere tusen tømmerstokker klar … Fortsett å lese Da Vippa bro ble tatt av flommen

Begravelse av ukjent tysk marinegast 04.07.1916 utsnitt

Den ukjente marinegasten – fra Jyllandsslaget til gravferd i Høvåg

Fredag 30. juni 1916 drev et lik i land ved Ulvøysund i Høvåg. Det var en mann kledd i seilduksklær. Rundt livet hadde han et livbelte med en nummerert metallplate. Mannen var en tysk marinegast. En måned tidligere hadde han vært med på å utkjempe et av verdenshistoriens største sjøslag. Et sjøslag som skulle bringe mange lik til sørlandskysten. I 1916 raste første verdenskrig (1914-1918) … Fortsett å lese Den ukjente marinegasten – fra Jyllandsslaget til gravferd i Høvåg

Ballongferd med "Ulrikken" over Tyholmen august 1897

Francesco Cetti og den historiske ballongferden over Arendal i 1897

Onsdag 11. august 1897 besøkte den berømte norske luftskipperen Francesco Cetti Arendal. Han planla å gjennomføre den aller første bemannede luftseilasen over byen i hydrogenballongen «Ulrikken». Begivenheten var godt annonsert i avisene i forkant. Cetti hadde, sammen med sin assistent Walerius Andersen, søkt etter 30 edruelige menn, fortrinnsvis sjøfolk, til å bistå med oppfyllingen av ballongen. I tillegg etterspurte de to personer som, mot betaling, … Fortsett å lese Francesco Cetti og den historiske ballongferden over Arendal i 1897

"Svanen" liggende utenfor Norsk Sjøfartsmuseum utsnitt

«Svanen» – museumsskipet som ble reddet av en skipsreder fra Arendal

Sommeren 1973 var den nyrestaurerte skonnerten «Svanen» klar til å ta med seg ungdommer fra Oslo ut på tokt. Formålet var blant annet å gi storbyungdom mulighet til å komme i kontakt med norsk kystkultur. Tilbudet ble en stor suksess. Likevel spøkte det for en gjentagelse. Restaureringen hadde gitt fartøyet stor gjeld. «Svanen» ble trolig nødt til å selges. Redningen skulle bli en skipsreder fra … Fortsett å lese «Svanen» – museumsskipet som ble reddet av en skipsreder fra Arendal

Elever fra Grefsen skole på tur i livbåtene ved Arendal våren 1975 utsnitt

Skoletur til tankskipet «Carpo» i kriseåret 1975

Om morgenen 31. mai 1975 var en spent gjeng med elever fra klasse 4D ved Grefsen skole samlet på jernbanestasjonen i Oslo. De skulle nemlig til Arendal for å besøke og overnatte på det store tankskipet «Carpo». «Carpo» ble bygd i Japan i 1967 og var litt over 258 meter langt. I 1972 ble skipet kjøpt av rederiet Jørgen P. Jensen i Arendal. De neste … Fortsett å lese Skoletur til tankskipet «Carpo» i kriseåret 1975

Kristofer Uppdal 1906

Kristofer Uppdal – Arbeiderdikteren som var anleggsarbeider på Arendalsbanen

I slutten av 1906 ankom den 28 år gamle Kristofer Uppdal (1878–1961) Arendal på jakt etter arbeid. Jobbjakten gav til å begynne med lite resultat og Uppdal tilbrakte jule- og nyttårshelgen i sørlandsbyen forfrossen og uten penger. Vinteren 1907 fikk han arbeid på jernbaneanlegget som ble bygget mellom Arendal og Froland. De neste to årene arbeidet han på ulike anlegg i Arendals-distriktet. Under denne tiden … Fortsett å lese Kristofer Uppdal – Arbeiderdikteren som var anleggsarbeider på Arendalsbanen

Familien Bredesen om bord i familiens skøyte 1946, 1948. Foto: Birger Dannevig utsnitt

Birger Dannevigs bilder av de båtreisende på Norges dokumentarv

En sommerdag i 1946 var Birger Dannevig ute i sin egen motorbåt. Han var en selvlært fotograf som dokumenterte hverdags- og arbeidsliv langs sørlandskysten. Dannevig hadde en egen evne til å komme nær og bli fortrolig med menneskene han fotograferte. Denne sommerdagen var han ute i skjærgården utenfor Arendal. På en av holmene ved den gamle uthavnen Merdø oppsøkte han en skøyte som lå oppankret. … Fortsett å lese Birger Dannevigs bilder av de båtreisende på Norges dokumentarv

Portrett av Vidkun Quisling med familie. Foto: Elisabeth Helmer

Vidkun Quisling – grimstadrederens dattersønn som ble landsforræder

På slutten av 1800-tallet ble en liten gutt avfotografert av den kvinnelige fotopioneren Elisabeth Helmer i Grimstad. I den heklete kjolen var det lite som tydet på at det lille barnet skulle ende opp som Norges største landsforræder. Hans navn var Vidkun Quisling. Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling ble født i Fyresdal i Telemark 18. juli 1887. Foreldrene var Jon Lauritz Qvisling (1844–1930) og Anna … Fortsett å lese Vidkun Quisling – grimstadrederens dattersønn som ble landsforræder