Bonderederne fra Froland

I 1888 gikk skonnerten «Erik Dale» av stabelen ved Kvaseberg verft på Saltrød utenfor Arendal. Skipet var bygd av Halvor Stiansen og disponerende reder var Anton Evenby.  Seilskuta skulle de neste årene bli ført av kaptein Chr. Jacobsen og kom til å gå i langfart til eksotiske steder som Port Natal i Sør-Afrika og Calcutta i India. Navnet hadde skipet imidlertid fått fra Erik Andersen … Fortsett å lese Bonderederne fra Froland

Norges første hvalfangstekspedisjon

Den 28. august 1841 måtte det danske hvalfangstskipet «Concordia» ledet av kaptein Thomas Sødring søke ly i Arendal. Skipet var på vei til Stillehavet for å fange hval, men på grunn av dårlig vær i Skagerak ble skipet nødt til å søke nødhavn for å rette opp riggen. De hadde nylig kommet hjem til København med full last etter et to års langt tokt, som … Fortsett å lese Norges første hvalfangstekspedisjon

Dypvåg Sjømannsforening – for «sømandsstandens» interesser

Den 28. desember 1870 samlet 29 sjømenn, redere og andre med interesse for skipsfarten seg i et hus på Borøya utenfor Tvedestrand. Huset var eid av kaptein O. E. Ellingsen og formålet med møtet var å se på muligheten for å stifte en sjømannsforening for Dypvåg. At møtet fant sted dette året var neppe helt tilfeldig. I 1870 var Dypvåg landets største skipsfartsdistrikt utenfor byene. … Fortsett å lese Dypvåg Sjømannsforening – for «sømandsstandens» interesser

Kuler og krutt i Havanna

« … efter nogle Minutters Forløb kom der et ganske bedøvende Knald, saa Gaderne og Husene rystede og Mursten og Vindusruder kom farendes i Hovedet paa Folk. Alt var i Forvirring i Byen, Mennesker og Dyr løb om hinanden … ». 29. april 1884 ble Havanna rammet av en voldsom eksplosjon og mitt i dramaet var Lars Olsen Skjulestad fra Austre Moland. Skjulestad var kaptein … Fortsett å lese Kuler og krutt i Havanna

Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

Etter magre år for norsk skipsfart på begynnelsen av 1800-tallet, fikk sjøfartsnæringen medvind på slutten av 1820-tallet. Oppgang i internasjonal handel og skipsfart gav nasjonale ringvirkninger. Veksten var sterkest i Arendal- og Grimstadområdet, med økt eksport av trelast. Trelasteksporten gjorde også tydelige utslag i de maritime støttenæringene som skipsbygging, handel og håndverk. En av de maritime håndverksgruppene som fikk mer å gjøre var seilmakerne. En … Fortsett å lese Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

«Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Den 3. april 1916 var barken «Pehr Ugland» endelig klar for avreise. Arendalsskuta hadde i flere måneder ligget til reparasjon i Plymouth i England. Barkens forrige tur hadde nemlig nesten blitt dens siste. I Atlanteren hadde «Pehr Ugland» ved juletider blitt rammet av sterk storm og høy sjø. En brottsjø hadde splintret rorkassen og gjort roret ubrukelig. Samtidig hadde ballasten blitt forskjøvet og skipet hadde … Fortsett å lese «Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Prison, navigasjon og Napoleonskrigene

16. august 1807 satte britene i land en styrke på 30 000 mann rundt den danske hovedstaden København. Napoleonskrigen var godt i gang og Storbritannia ønsket å sikre seg den Dansk-Norske flåten i kampen mot den franske keiseren. Danskene forsøkte å gjøre motstand, men måtte til slutt gi tapt og flåteranet var et faktum. 31. oktober 1807 inngikk Danmark-Norge i allianse med Napoleon og noen dagen … Fortsett å lese Prison, navigasjon og Napoleonskrigene

Redningen for Risørs uheldige sjømenn

4. april 1877 dro barken «Orfeus» fra Risør ut fra havnen i Baltimore i USA. Skipet skulle videre til Hamburg og var lastet med petroleum. Reder for barken var J. W. Prebensen og kaptein om bord var O. S. Jensen. «Orfeus» kom imidlertid aldri til Hamburg. Ved Hampton Roads, rett sør for Baltimore, gikk barken på grunn og like etter ble skipet rammet av en … Fortsett å lese Redningen for Risørs uheldige sjømenn

Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Høsten 1836 forlot briggen «17. Mai» Arendal. Det skulle bli en langvarig reise. Først etter fem år kom seilskuta tilbake til hjembyen. Da hadde briggen blant annet vært innom London, Antwerpen, Lisboa, St. Croix, Montevideo, Rio De Janeiro, Buenos Aires og New York. Livet om bord på en seilskute var hardt og ikke alle taklet flere uker i rom sjø like godt. Da skipet ankom … Fortsett å lese Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Klassekameratene fra Lillesand som overlevde hver sin skipskatastrofe

I 1918 begynte 20 år gamle Bjarne Birkeland på Lillesand offentlige sjømannsskole. Det samme gjorde den to år eldre Gunvald Heldal. Begge var fra Lillesand og begge overlevde hver sin skipsulykke. Ulykker som skulle føre til to av historiens verste maritime katastrofer. I april 1917 mønstret Birkeland på D/S Imo fra Kristiania som tredjestyrmann. Dette var samtidig som første verdenskrig (1914-1918) herjet og det var … Fortsett å lese Klassekameratene fra Lillesand som overlevde hver sin skipskatastrofe