Redningen for Risørs uheldige sjømenn

4. april 1877 dro barken «Orfeus» fra Risør ut fra havnen i Baltimore i USA. Skipet skulle videre til Hamburg og var lastet med petroleum. Reder for barken var J. W. Prebensen og kaptein om bord var O. S. Jensen. «Orfeus» kom imidlertid aldri til Hamburg. Ved Hampton Roads, rett sør for Baltimore, gikk barken på grunn og like etter ble skipet rammet av en … Fortsett å lese Redningen for Risørs uheldige sjømenn

Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Høsten 1836 forlot briggen «17. Mai» Arendal. Det skulle bli en langvarig reise. Først etter fem år kom seilskuta tilbake til hjembyen. Da hadde briggen blant annet vært innom London, Antwerpen, Lisboa, St. Croix, Montevideo, Rio De Janeiro, Buenos Aires og New York. Livet om bord på en seilskute var hardt og ikke alle taklet flere uker i rom sjø like godt. Da skipet ankom … Fortsett å lese Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Fra jungmann til kokk

Den 8. juli 1891 skrev Ingebrigt Johannesen til sin bror Torvald at han hadde fått «kr 42.00 om måneden som kok». Ingebrigt var ute og seilte med barken Diamant fra Tvedestrand som for tiden lå i West Hartlepool i England. Ingebrigt hadde i utgangspunktet fått hyre på dekk som jungmann med en lønn på 32 kr måneden, men da de hadde problemer med å få … Fortsett å lese Fra jungmann til kokk

Da kaptein Bøeg fikk «Sukker i Pomperne»

Den 3. januar 1758 ble vestindiafareren «De fire søstre» bordet av det engelske kaperfartøyet «Muchette». «De fire søstre» var på vei fra St. Thomas til Amsterdam og skipets kaptein var Mathias Andersen Bøeg fra Arendal. Lasten var kostbar og bestod blant annet av indigo, kaffe, kakao, tobakk og sukker. Kapringen ble dramatisk. Kaptein Bøegs mannskap ble overmannet og kapteinen ble såret av huggerten til en … Fortsett å lese Da kaptein Bøeg fikk «Sukker i Pomperne»

Fra Arendal til Dansk Vestindia

Øygruppen Dansk Vestindia var en sentral del av Danmark-Norges deltagelse i den såkalte trekanthandelen. En handel som innbefattet blant annet sukkerproduksjon og ikke minst slavehandel. Flere norske redere sendte skuter til Dansk Vestindia, og en av dem var Hans Herlofsen fra Arendal. Hans Herlofsen (1729-1802) var sønn av Herlof Rasmussen og Aase Stiansdatter, og ble født på Gjessøya utenfor Arendal. Som voksen flyttet han inn … Fortsett å lese Fra Arendal til Dansk Vestindia

Capella – barken som ikke ville lette anker

Søndag kveld den 23. november 1903 gikk alarmen ved redningsvesenets stasjon i Ferring på Jylland. Det blåste storm med orkan i kastene og et skip var observert drivende hjelpeløst mot land. Skipet var jernbarken «Capella» av Arendal og om bord var et mannskap på 15. Sjøfolkene signaliserte desperat etter hjelp, men katastrofen var ikke til å unngå. En katastrofe mange mente var varslet allerede da … Fortsett å lese Capella – barken som ikke ville lette anker

Vasco de Gama – fra gullalder til krise og forlis

6. april 1875 gikk et seilskip av stabelen ved Vardøen verft i Søndeled. Skipet var bygget av tre og rigget som bark, og skipsbyggermester Thor Jensen Vardøen stod i spissen for byggingen. Eierskapet til skipet fordelte seg blant annet på kapteinen, en enke og skipsbyggermesteren selv, men den største parten tilhørte en av de største rederne i Norge, nemlig J. W. Prebensen i Risør. Det … Fortsett å lese Vasco de Gama – fra gullalder til krise og forlis

Kiøbmanden fra Arendal

På midten av 1700-tallet var Arendal allerede en del av et internasjonalt marked for varehandel, og handelsrutene gikk stort sett sjøveien. Flere av skutene som kom innom Arendal var utenlandske, men varer til og fra Arendal ble også fraktet på egne skuter. Her ser en bilde av en av dem, nemlig Kiøbmanden. Originalen er en akvarell malt av Thomas Barry i 1753, og skal være … Fortsett å lese Kiøbmanden fra Arendal

Stormenes år

I 1872 forliste i alt 253 norske skip. 46 av dem var hjemmehørende i Aust-Agder, og flere var forsikret i Agders Gjensidige Assuranceforening. Ved årets slutt kunne foreningen i sin årsmelding oppgi at hele 23 skip var forlist. I tillegg var det meldt om betydelige skader på andre skip som i stor grad skyldtes flere stormer langs kysten av Danmark og England, samt i Atlanterhavet. … Fortsett å lese Stormenes år

Søderhamns siste seilas

«Mai den 20de klockan 4.30 f.m obscerverades från utkikställningen i Djupviken ett skepp, som kom seglande in emot Bredskär, vinden hårdt blåsande från sydkanten.» Skipet var barken «Søderhamn» av Arendal som hadde havnet i havsnød utenfor byen Holmsund i Bottenviken. «Søderhamn» var på vei fra Arendal for å hente tømmer fra de nordsvenske skoger. Barken ble ført av Fredrik Tellefsen fra Tromøya. Tellefsen var en … Fortsett å lese Søderhamns siste seilas