Den 13. januar 1341 var flere menn samlet på gården Marum i Sandar sogn i Vestfold. På gården, som i dag ligger i Sandefjord kommune, var det høy temperatur til tross for at det var midt på vinteren. Presten Eindride Tordsson hadde innkalt til møte. En av bygdas bønder hadde tatt seg til rette på kirkens eiendom. Ugjerningen måtte få konsekvenser. Gården Marum tilhørte på … Fortsett å lese Ulovlig hogst i kirkens skog i 1341
De fleste skriftlige vitnesbyrd vi kjenner fra middelalderen er dokumenter som beviser eierskap til gård og grunn, men i noen tilfeller inneholder brevene helt andre beretninger og i dette brevet avsløres et drap. Et drap som førte til at gården Espeland i Froland skiftet eier i 1425. Det er Eilif Brynjulfssøn på Asdal som forteller om disse hendelsene, etter at han på vegne av sysselmannen hadde … Fortsett å lese Drap på pergament
I ei vik i Byglandsfjorden ligger gården Frøyrak. Fra 1400-tallet og fremover finnes dokumenter som gir innblikk i hvem som har eid gården opp gjennom historien. Dette dokumentet er datert 8. september 1434, og her kan en lese følgende: ”Tore Eivindsson sender Guds og sine hilsener til alle de som ser eller hører dette brevet, idet jeg gjør det kjent at jeg har solgt jorda … Fortsett å lese Til evig eie
Rundt 1500 var Snorres kongssagaer mer eller mindre glemt, men i århundrene som fulgte, ble de gamle tekstene gjenfunnet, oversatt og publisert. Den eldste bevarte avskriften av den første Snorre-oversettelsen antas å være oversatt av lagmannen Jon Simonssøn rundt 1535. For å kunne tyde og oversette de gamle tekstene, trengte en kunnskap i norrønt, og som lagmann hadde Jon nettopp det. Dette bildet er av … Fortsett å lese Gjenoppdagelsen av Snorre
