Tragedien «Good Hope» – Flukten fra Hisøy endte i henrettelse

Vinteren 1942 var en av de kaldeste i manns minne. Over hele Skandinavia ble det satt kulderekorder og i Sovjetunionen hadde fimbulvinteren sinket den tyske fremrykningen betraktelig. Også i Arendalsområdet var det kaldt. I Arendal lå skip innefrosset og byen slet med å få inn forsyninger sjøveien på grunn av isen. Den raskeste og ofte eneste veien fra Arendal til Kolbjørnsvik på Hisøy var over isen. Den lokale ferjen «Kolbjørn II» som trafikkerte strekningen måtte ofte hakkes løs av isen for å kunne kjøre.

Det var imidlertid ikke bare kulden som var samtaleemnet for befolkningen på Hisøy denne vinteren. Mange hadde tankene et helt annet sted. Den 1. mars 1942 prøvde den 63 år gamle Bina Smith bosatt på Norodden på Hisøy å sette ord på det alle snakket om. Den tragiske skjebnen til de seks lokale unge mennene fra seilbåten «Good Hope». I dagboken skrev hun:

«Våre kjekke gutter som var paa vei til England men blev innhentet av det pakket sitter nu paa Møllergaten 19 i Oslo og venter på sin dom, de har sat der saa lenge, mange herfra har vært inne for å snakke deres sag, men ingen vet ennu om hvordan det går.»

De kjekke guttene på fengselscellen het Carl Petter Johansen, Charles Ugland Jacobsen, Olaf Andersen, Oscar Sørensen, Alexander Dugan Ugland og William Nilsen. Fire av dem kom fra Hisøy, mens de to andre kom fra Arendal og Tromøy. I flere måneder hadde de sittet fengslet i Oslo etter at de en sommerdag i 1941 hadde blitt arrestert av tyskerne, da de forsøkte å rømme landet.

Den 27. juli 1941 hadde de forlatt Kolbjørnsvik i en seilbåt de håpefullt hadde kalt «Good Hope». Flere av dem var sjømenn og planen var å krysse Nordsjøen og nå friheten i Storbritannia. Der skulle de melde seg til norsk krigsinnsats. Flere hadde gjort det før dem. De første Englandsfarerene fra Arendal dro allerede i mai 1940. Mannskapet på «Good Hope» kom imidlertid ikke lengre enn til Kristiansand. Morgenen den 28. juli 1941 ble seilbåten plukket opp av et tysk vaktfartøy og fraktet inn til Kristiansand hvor de ble fengslet. I løpet av høsten 1941 ble de overført til politistasjonen i Oslo for å vente på en kommende rettssak.

I løpet av den iskalde vinteren falt dommen i den marine krigsretten. Den 10. februar 1942 ble alle dømt til døden, med unntak av Oscar Sørensen som fikk fem års tukthus. I ukene etter dommen involverte flere seg i saken for å få dem benådet, men forgjeves. Den 16. mars 1942 ble Charles Ugland Jacobsen, Olaf Andersen, Alexander Dugan Ugland og William Nilsen fraktet til Håøya i Oslofjorden hvor de ble henrettet. Samme dag nådde den tragiske nyheten Hisøy. I dagboken skrev Bina Smith:

«Terje kom hjem i dag og fortalte, våre gutter som sat paa Nr. 19 i Oslo skal være skut, uten søn til Abraham Sørensen. Han fik 5 års tukthus, er det ikke fryktelig. Han ville ha samme dom som de andre, så han går kanske samme vei.»

De to gjenværende fra «Good Hope» ble sendt til krigsfangenskap i Tyskland. Carl Petter Johansen led samme skjebne som sine kamerater da han ble henrettet 5. juni 1942. Den eneste fra «Good Hope» som overlevde krigen var Oscar Sørensen. Men livet i fangenskap hadde tært på kreftene og 14. februar 1946 døde han av sykdom.

Dagboken til Bina Smith befinner seg på KUBEN i Arendal. Dagboken omfatter årene 1941-1943. På arkivportalen.no kan du få en oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-2609 Bina Smiths dagbok
Ulstein, Ragnar. Englandsfarten, Bind 2, Nova, 2011
Haugen, Johnny. Englandsfarerne fra Agder 1940-1941, I Agder historielags «Egde», nr.1, 2014.
Frøstrup, Johan Christian, Krigsår. Arendal under okkupasjonen 1940-1945, Friluftsforlaget, 1998

Kommentarfelt