Klokka hadde passert tre på ettermiddagen 11. oktober 1942. Kaptein Finn Abrahamsen fra Høvåg satt i oppholdsrommet om bord på frakteskipet S/S «El Lago» og nøt en kopp kaffe. Skipet befant seg 442 nautiske mil fra Cape Race på Newfoundland. Seks dager var gått siden avreisen fra Island med kurs mot New York. Underveis hadde de mistet konvoien sin.
Kaptein Abrahamsen hadde tilbrakt mye tid på broen hvor han speidet etter skip. I tre dager hadde han verken sett allierte eller fiendtlige fartøy. Alene på havet var de et lett bytte for de tyske ubåtene som patruljerte Atlanterhavet på jakt etter allierte skip.
Ti minutter over tre ble kaffepausen brått avbrutt av skipsalarmen. Sekunder senere ljomet skuddsalver fra en av kanonene om bord. «El Lago» var oppdaget av fienden.
Slaget om Atlanterhavet
Da Norge ble angrepet våren 1940, befant Finn Abrahamsen (1905–1988) seg om bord på D/S «Idefjord», et skip tilhørende Den Norske Amerikalinje. Skipet seilte i Nord-Atlanteren og ble en del av den omfattende Nortraship-flåten, som ble etablert av den norske eksil-regjering i London. Flåten bestod av norske handelsskip som befant seg utenlands da krigen brøt ut, og omfattet nesten 1 000 skip med rundt 27 000 sjøfolk, hvorav omtrent 24 000 var nordmenn. Flere norske sjømenn tjenestegjorde også om bord på skip fra andre nasjoner.
Etter juni 1940 var den norske handelsflåtens viktigste oppgave å bidra til å sikre forbindelseslinjen mellom Nord-Amerika og Storbritannia. Britene stod alene igjen i Europa og var avhengig av forsyninger sjøveien. Disse kom via Atlanterhavet fra havner i USA og Canada.
For å strupe forsyningene angrep tyske ubåter skipene ute på havet i det som har blitt omtalt som Slaget om Atlanterhavet. Frem til juli 1942 ble nesten 400 allierte handelsskip senket og 5 000 sjømenn mistet livet. Flere av dem var nordmenn. For å redusere risikoen for tap av handelsskip ble det opprettet konvoier der skip seilte sammen. Konvoiene ble ofte eskortert av allierte krigsskip og fly. Et av skipene som deltok i konvoifarten var det panamaregistrerte lasteskipet S/S «El Lago».
Alene i Atlanteren
Den 5. oktober 1942 skulle «El Lago» gå i ballast fra Reykjavik til New York. Om bord var et mannskap på 57 personer fra 14 forskjellige nasjoner, hvorav syv nordmenn, deriblant to fra Høvåg. Skipets kaptein Finn Abrahamsen og hans nevø, styrmann Anker Øresland (1916-1942). Finn Abrahamsen hadde vært kaptein om bord siden sommeren 1941 og så langt i krigen unngått forlis. Men denne overfarten skulle ende i tragedie.
Turen begynte med store utfordringer, da dårlig vær og motorproblemer gjorde at skipet ble vanskelig å styre. Problemene førte til at de mistet konvoien de skulle seile med, og i tre dager var de alene. Ensomheten ble brått brutt 11. oktober kl. 15:10, da alarmen om bord gikk. Siden daggry hadde to tyske ubåter jaget dem etter å ha oppdaget røyk fra «El Lago» over horisonten. Tyskerne var klare til å angripe sitt bytte.
Mens alarmen ljomet, sprang kaptein Abrahamsen til broen for å få oversikt over situasjonen. Kort tid etter rystet en voldsom eksplosjon skipet, og han måtte kaste seg i dekning for å unngå flyvende metallbiter. Skipet var truffet av to torpedoer og Abrahamsen skjønte at det var kritisk å komme seg i sikkerhet.
Han satte kurs mot kartrommet for å hente et livbelte, samt skipets journal og boksen med hemmelige dokumenter som måtte kastes over bord. Da han kom frem, var det umulig å gå inn – flammer og tett røyk veltet ut gjennom døren. Skipet sank raskt, og Abrahamsen forsto at han måtte komme seg over bord. Han kastet seg i det kalde vannet og begynte å svømme. Da han snudde seg for å se tilbake, var “El Lago” allerede forsvunnet i dypet. Alt som var igjen var olje og røyk.
Etterlatt på havet
Uten livbelte svømte Abrahamsen i en halv time før han endelig klarte å komme seg opp på en redningsflåte som drev forbi. Rundt seg så han flere overlevende. Alle livbåtene var knust, men noen redningsflåter hadde drevet opp til overflaten. Noen hadde klart å komme seg om bord, mens andre klamret seg til hva enn de kunne finne. To menn satt sammen i en potetkasse. Til sammen hadde 15 mann, samt kaptein Abrahamsen overlevd forliset. Sammen prøvde de overlevende å fordele seg mellom de ulike flåtene. Alle var kalde og forfrosne etter oppholdet i sjøen og flere var dekket av olje.
Mens de drev i vannet, brøt plutselig to tyske ubåter overflaten. Fra den ene kom det en ordre om at skipets kaptein måtte komme om bord. Kaptein Abrahamsen visste ikke hva som ventet ham, men etter å ha rådført seg med mannskapet, gav han seg til kjenne og ble beordret opp på ubåten. Der fikk han beskjed om at også maskinsjefen skulle tas om bord. Da han ikke var blant de overlevende, ble i stedet maskinisten, den nederlandske Geerit Baas, hentet opp. Nederlenderen var alvorlig forbrent over store deler av kroppen.
Da kaptein Abrahamsen spurte hva som ville skje med de øvrige overlevende, fikk han til svar at det bare var plass til to krigsfanger om bord i ubåten, og at de hadde ordre om kun å ta med to. Baas og Abrahamsen ble deretter ført til maskinrommet, hvor maskinen gikk for fullt. De gjenværende på flåten ble etterlatt til seg selv. Ingen av dem skulle overleve.
Tatt som krigsfanger
Gjennomvåte og sårede ble Finn Abrahamsen og Gerrit Baas holdt fanget i maskinrommet i hele 19 dager. Under overfarten pleiet Abrahamsen den hardt skadde maskinisten så godt han kunne, imens foretok den tyske ubåten nye angrep på allierte handelsskip. Den 30. oktober nådde ubåten en havneby i det tyskokkuperte Frankrike.
Den skadde nederlenderen ble sendt til sykehus i Bordeaux, mens kaptein Abrahamsen ble ført til en mørk celle i La Rochelle, hvor han ble holdt i tre dager. Derfra ble han sendt videre til Wilhelmshaven i Tyskland, hvor han ble utsatt for ytterligere fangenskap, forhør og nesten ingen mat i tre uker.
Etter oppholdet i Wilhelmshaven ble Abrahamsen plassert i fangeleiren Marlag und Milag Nord som lå nær Bremen. På julaften 1942 ankom også annenmaskinisten, Geerit Baas, den samme leiren. Abrahamsen tilbrakte et år i leiren før han ble sendt tilbake til Norge.
Engasjerte seg i krigsseilernes sak
Etter krigen gikk Finn Abrahamsen til sjøs igjen og seilte frem til 1961. Han engasjerte seg også i krigsseilerens sak. Den norske handelsflåten og sjømennenes innsats i alliert tjeneste under andre verdenskrig regnes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over Nazi-Tyskland. Rundt 3 700 norske krigsseilere mistet livet, og 473 skip ble tapt. Til tross for denne viktige innsatsen fikk de norske krigsseilerne lite anerkjennelse i etterkrigs-Norge og mange led av betydelige psykiske påkjenninger som følge av sine opplevelser under krigen.
I 1968 ble Finn Abrahamsen valgt til formann i den nyetablerte Agder krigsseilerforening. Formålet med foreningen var å samle krigsseilerne, arbeide for deres sak og heve respekten for den innsatsen de hadde gjort under krigen. Abrahamsen var svært engasjert i foreningen og satt som formann til 1975, da han av helsemessige årsaker ga stafettpinnen videre. Finn Abrahamsen døde i 1988.
Avtrykk på KUBEN
I 2024 mottok KUBEN i Arendal arkivet etter Finn Abrahamsen. Arkivet inneholdt skipperborgerskap, fotografier, sikkerhetssertifikat, tildelingsbrev for krigsutmerkelser og rapporten han skrev om tapet av S/S «El Lago». På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-3161 Abrahamsen, Finn
Wisting, Tor. Slaget om Atlanterhavet. Snl.no
Norske skipsførere 1935-1953, Dreyer forlag, 1954,
Agder krigsseilerforening 1968-1988. Seilasen videre. Kristiansand. 1988
Hjeltnes, Guri. Sjøfolkene i handelsflåten. Norgeshistorie.no
Krigsseilerregisteret.no
