Søndag 22. mai 1892 ble en fire måneder gammel gutt båret frem til døpefonten i Barbu kirke i Arendal. Hans fulle navn var Anders Trygve Wittenstrøm Stålhandske Thorsen. Gutten kom til å gå under navnet Trygve. Som de fleste stolte foreldre hadde nok Theodor og Christina Thorsen drømmer om hva den lille gutten kom til å bli som stor. Men de hadde nok ingen anelse om at dåpsbarnet i sin samtid kom til å bli regnet som en av Nord-Norges store kunstnere.
Oppvekst i Barbu
Trygve Thorsen ble født i Barbu 15. januar 1892. Her tilbrakte han sine første barneår sammen med sine mange søsken. Moren Christina Wittenstrøm var svensk og kom fra Värmland i Sverige. Hun var utdannet lærerinne og hadde flyttet til sjøfartsbyen Arendal, etter å ha giftet seg med seilskuteskipper Theodor Thorsen fra Barbu. Han hadde i likhet med sin far gått til sjøs i ung alder.
Etter mange år som skipper for flere Arendalsskuter fikk han etter hvert jobb som inspektør for et laste- og losseselskap fra Hamburg. Kaptein Thorsens nye jobb førte til at familien ved pinsetider i 1902 forlot Arendal og flyttet nordover.
Flyttet til Narvik
Det tyske firmaet hadde oppdrag med innlastningen av lokomotivene til den nye Ofotbanen som ble åpnet i 1903. Jernbanen skulle sikre at malm fra den svenske gruvebyen Kiruna ble fraktet til Narvik og derfra med skip videre ut i verden. Den nyinnflyttede familien fra Arendal fant seg godt til rette på sitt nye hjemsted. Byen var i sterk vekst som følge av utbygningen av Ofotbanen og etableringen av Narvik som utskipningshavn for den svenske jernmalmen. I tillegg til inspektørjobben etablerte Theodor Thorsen både dykkerforretning og i 1906 overtok han byens hyrekontor.
Ung begavet kunstner
Theodor Thorsen hadde i ungdomstiden likt å lage skutemodeller i tre og dampskipsmodeller fra gamle hermetikkbokser. Dette kunstneriske genet gikk i arv til sønnen Trygve. Han fattet tidlig interesse for tegning og modellering. På skolen brukte han de redskapene han hadde for hånden. Stearinlysstumper og snø ble brukt til å lage modeller av lærerne. Det var ikke alltid lærerne likte arbeidene hans. En lærer skal ha gitt den unge kunstneren en ørefik etter å ha oppdaget en karikaturmodell av seg selv. Slaget skal ha gitt Thorsen nedsatt hørsel på det ene øret. Det var imidlertid andre som verdsatte Trygve Thorsens talent.
Etter en periode som fotograflærling i Narvik i 1907 dro han året etter til Kristiania for å gå på Kunst- og Håndverkskolen. Her begynte han med modellering under veiledning av den kjente billedhuggeren Lars Utne. Trygve Thorsen gjorde seg bemerket for sin naturalistiske stil. Hans evne til å oppnå nærmest fotografisk likhet med modellen skapte stor begeistring. Thorsen var også en dyktig maler. Utne betegnet ham som den mest begavede eleven han hadde hatt. I 1910 utdannet Trygve Thorsen seg videre ved det nyopprettede Kunstakademiet i hovedstaden.
Debut på Høstutstillingen i 1912
Som tyveåring debuterte han på Høstutstillingen i 1912 med skulpturen Morder. Verket viste en naken mannsperson med en kniv klar til hogg. Skulpturen fikk god omtale og debuten dannet grunnlaget for en lang kunstnerkarriere. I 1917 ble han tildelt statens kunstnerstipend for billedhugging og han etablerte seg med atelier i Colbjørnsensgate 4 i Kristiania. Trygve Thorsen gjorde stor suksess med å modellere kjente personer som politikerne Johan Castberg og Gunnar Knudsen, kunstløper Sonja Hennie og forfatter Hulda Garborg.
I 1921 giftet Trygve Thorsen seg med sanger og revyskuespiller Ingeborg Bergit «Botten» Soot. Sammen fikk de datteren Berit Soot Kløvig, som også kom til etablere seg som billedhugger og maler. Ekteskapet med Soot ble oppløst etter kun få år. Trygve Thorsen giftet seg i 1924 med Borghild Mosling fra Narvik. På slutten av 1930-tallet flyttet Trygve og kona Borghild tilbake til Narvik.
Nord-Norges store kunstner
Thorsen ble i sin samtid ansett som en av Nord-Norges store kunstnere. Spesielt i hjembyen Narvik var han et kjent navn. På slutten av 1950-tallet fikk han i oppdrag av Narvik kommune å utføre flere bronsestatuer som skulle plasseres rundt omkring i byen. Det mest kjente var «Rallarmonumentet» som ble avduket av Kong Olav V 17. juli 1959 avduket. I 1963 fullførte han verket «Lekende barn» som i dag står i Byparken i Narvik.
Retur til Arendal
I 1960 ble Trygve Thorsen enkemann. Tre år senere valgte han å flytte sørover. Han returnerte til fødebyen Arendal og bosatte seg i Barbu. Planen var å fortsette med kunsten. Oppholdet i fødebyen ble kortvarig. Den 24. oktober 1965 døde Trygve Thorsen. Han ble begravet i familiegraven på Barbu kirkegård.
I dag finnes flere av hans verker rundt omkring i landet. Arendal er intet unntak. I 1927 modellerte Thorsen en byste i gips av Arendals Turnforenings grunnlegger, Joseph Stockinger. 17. mai 2000 ble en avstøpning i bronse av Thorsens modell avduket på Kanalplassen i Arendal. Bysten har senere blitt flyttet Sør Amfi på Myra.
Avtrykk på KUBEN
På KUBEN i Arendal finnes det et arkiv etter Trygve Thorsen. Arkivet PA-1614 Thorsen, Trygve omfatter en fotografier, postkort og en utklippsbok med avisutklipp. På KUBEN finnes også et arkiv etter Trygves far, kaptein Theodor Thorsen. Arkivet PA-1587 Thorsen, Theodor omfatter korrespondanse og regnskapsmateriale fra hans tid som seilskuteskipper. Begge arkivene er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1614 Thorsen, Trygve
Intervju med Trygve Thorsen i avisen Fremover, 13.01.1962
Rosenvinge, Øyvind: Trygve Thorsen. Bildehuggeren fra Barbu i Sånn var det. Arendal historielags årbok nr 13. 2007
Norsk kunstnerleksikon, Trygve Thorsen, https://nkl.snl.no/Trygve_Thorsen
