Fredag 31. juli 1936 var det duket for en stor begivenhet i Tvedestrands historie. Byens nye rådhus kunne endelig bli overlevert til kommunen. Etter mange års arbeid hadde et gammelt pakkhus ved Dampskipsbryggen blitt omgjort til det Agderposten omtalte som «et av de vakreste rådhus nede på Sørlandet.»
Behov for et forsamlingslokale
Historien om byens nye rådhus startet i 1917 da Tvedestrand bevilget 25 000 kroner som grunnkapital for å få bygget et tidsmessig forsamlingslokale i byen. Tvedestrand manglet et egnet sted for større møter, foredrag, teater og basarer. Det eneste lokalet som var stort nok var byens gymnastikksal, men allmenn bruk av lokalet skapte utfordringer for skolene og gymnastikkforeningen. Det var på høy tid at byen fikk et eget rådhus, som også kunne fungere som forsamlingshus.
I desember 1921 nedsatte bystyret en egen rådhuskomite. Komiteen ledet av banksjef Andreas Bjelland skulle lage en plan for å omgjøre et pakkhus fra 1852 til byens nye rådhus og forsamlingslokale. Komiteen henvendte seg til en erfaren og kjent arkitekt i hovedstaden for bistand.
Hjelp fra kjent arkitekt
Arkitekt Hans Backer Fürst (1877-1946) var kjent for monumental arkitektur i nybarokk og jugendstil. Han fikk sin arkitektutdannelse i Berlin og ble i 1902 ansatt i sin eldre brors arkitektkontor i Kristiania. Broren Christian Fürst hadde bl.a. tegnet Trefoldighetskirken i Arendal. Etter bybrannen i Ålesund i 1904 fikk brødrene flere oppdrag i forbindelse med gjenreisningen av sunnmørsbyen. Ålesund skulle bli kjent for sine mange bygg i jugendstil.
Da broren døde i 1910 overtok Hans Backer Fürst arkitektfirmaet. Han spesialiserte seg på å tegne flere store villaer på vestkanten, samt flere frittliggende leiegårder i Oslo. I Tvedestrand fikk han oppgaven med å omgjøre et gammelt lager til et staselig rådhus.
Anbefalte ombygging av pakkhuset
I 1922 var arkitekt Fürst og byggmester Thorenfeldt fra Larvik på befaring i Tvedestrand. De gjennomgikk det gamle pakkhuset og fant det godt egnet for ombygging. Det var bygget med utmerket tømmer og både vegger, tak og gulv var i god forfatning. Arkitekt og byggmester mente at pakkhusets proporsjoner og tak kunne beholdes, mens fasade og interiør måtte fornyes.
Arkitekt Fürst tegnet et forslag som begeistret lokalavisa Tvedestrandsposten. Pakkhuset ville bli omgjort til «en værdig gammel Sørlandsbygning; den festlige dør og de høie lyse vinduer vil gi huset et staselig præg».
I 1. etasje hadde Fürst tegnet inn rom for kommunestyre. Det var også plass til tinglokale, møtelokaler for foreninger, samt kontorer og kjøkken. I 2. etasje hadde han tegnet inn et stort rom hvor det kunne arrangeres teater, konserter, foredrag og basarer.
Lang vei til nytt rådhus
Det skulle imidlertid gå mange år før Tvedestrand fikk sin egen storstue. Rådhuskomiteen jobbet flittig med å skaffe penger. Innsamlingsaksjoner blant lokale og utflyttede Tvedestrandsfolk og andre interesserte bar frukter. I 1928 stilte kommunen pakkhuset til disposisjon og i 1932 gav departementet dispensasjon til ombygging.
I 1934 ble det innhentet anbud. Da hadde rådhusfondet kommet opp i 83 000 kroner. Oppdraget gikk til de lokale byggmesterne Ole A. Torsen og Torje Pedersen. De startet på oppdraget 20. november 1934. Byggearbeidene skulle ta i underkant av to år.
Ferdig til 100-års jubileet
Da det nye rådhuset stod ferdig sommeren 1936 sammenfalt det med Tvedestrands 100 års jubileum. Tvedestrand hadde på midten av 1700-tallet vokst frem som utskipningshavn for Næs Jernverk. I 1836 fikk Tvedestrand status og privilegier som ladested. Under seilskutetidens gullalder i siste halvdel av 1800-tallet vokste byen til å bli en av landets største sjøfartskommuner.
Under rådhusoverrekkelsen i juli 1936 rettet Tvedestrands ordfører Arnfinn Eksild en stor takk til alle som hadde bidratt i den lange prosessen. Han mente det nye rådhuset var et verdig minne om Tvedestrands 100 års jubileum. Spesielt var han stolt for at bygget var reist uten lånte penger.
Vær-varsom plakaten, dans og forfall
Det nye rådhuset ble godt tatt imot av lokalbefolkningen og andre interesserte. Samme år som det stod ferdig, ble den åsted for en viktig begivenhet i norsk pressehistorie. Under landsmøtet for Norsk Presseforbund i 1936 ble «Vær varsom-plakaten» vedtatt i Tvedestrand rådhus. Den inneholdt en liste over etiske retningslinjer for norsk presse.
Tvedestrand rådhus ble også brukt til festlokale. I november 1945 klaget rådhuskomiteen på at bygningen i all for stor utstrekning ble brukt til åpne dansefester året rundt. De krevede at det skjedde en begrensning på festingen.
På midten av 1950-tallet bygde Tvedestrand kommune nytt administrasjonsbygg. Samtidig begynte det tidligere rådhuset å forfalle. Kommunen hadde ikke økonomi til å gjøre utbedringer. Det som hadde vært en staselig storstue for hele byen ble omgjort til en rønne, som innbyggerne skammet seg over. Enkelte foreslo at bygningen burde rives.
Reddet av Rådhusets venner
I 1973 tok en gruppe privatpersoner initiativ til å restaurere bygget. Foreningen Rådhusets venner ble etablert. Den entusiastiske foreningen jobbet med å skaffe penger, gaver og utstyr til å bringe rådhuset tilbake til sin fordums prakt. Etter flere års innsats var det samlet inn nok penger til å starte restaureringen.
I februar 1979 kunne formannen i venneforeningen, Marit Bjorvatn (1938-2015), invitere til gjenåpning av Tvedestrand rådhus. Under åpningen overrakte hun byens ordfører, Erik Mørch, en gullnøkkel til byens nye storstue. Ordføreren var svært takknemlig for det store arbeidet venneforeningen hadde lagt ned og uttrykte at det neppe hadde vært noe rådhus uten Marit Bjorvatn og venneforeningens innsats.
I 2023 brukes Tvedestrand rådhus fortsatt som kulturhus. Kommunen leier bygningen ut til møtevirksomhet og til kulturelle og private tilstelninger.
Avtrykk etter rådhuset
På KUBEN i Arendal finnes avtrykk etter rådhusets historie. I arkivet etter Tvedestrand kommunes arkiv finnes arkitekttegningene til Hans Backer Fürst. På KUBEN finnes også arkivet etter Rådhusets tilsynskomite, samt arkivet etter Rådhusets venner. I Lokaliasamlingen finnes et pengeinnsamlingsbrev fra 1924 og en tale fra 1935 skrevet av rådhuskomites leder, banksjef Bjelland. Arkivene er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0902-120_03/T01, Tegninger av Tvedestrand rådhus (Hans Backer Fürst), KA0902-PK/20/L0001 Tilsynskomiteen for Tvedestrand rådhus, KA0902-498_03 Rådhusets venner, PA-1319/L0217/004 Lokalia
Agderposten 01.08.1936
Fædrelandsvennen 09.02.1979
Tiden 12.02.1979
Tvedestrandsposten 16.05.1928, 10.02.1979
