Kassabok fra Dypvåg Sparebank

Underslagskandalen i Dypvåg Sparebank

Tirsdag 20. november 1923 var det duket for rettsak i lagmannsretten i Arendal. På tiltalebenken stod den 67 år gamle Bernt Ellingsen (1856-1925) fra Borøy. Han var tidligere kasserer og bokholder i Dypvåg Sparebank. Ellingsen var anklaget for underslag. Statsadvokaten mente den tiltalte i flere år hadde underslått penger ved å forfalske bankregnskapene. Et eksternt revisjonsfirma hadde gjennomgått regnskapene og funnet ut at det manglet over 140 000 kroner. Den tidligere bankkassereren erklærte sin uskyld.

Dybvaag Sparebank ble opprettet den 7. oktober 1873. Initiativtakeren var Dypvaag Sjømannsforening som var blitt stiftet tre år tidligere. Dypvåg var på denne tiden et av landets største skipsfartsdistrikter utenfor byene. Det var derfor mange i Dypvåg som hadde penger og behovet for en egen lokalbank var kjærkomment. Over hele landet hadde det dukket opp lokale sparebanker. Sparebankenes hovedoppgave var å hjelpe lokalbefolkningen med å spare til dårlige tider og sikre en trygg økonomisk alderdom. Sparebankene var selveiende institusjoner uten eksterne eiere og hadde en viktig rolle i lokalsamfunnenes utvikling. Sparebankene ble ofte etablert og styrt av lokale myndighetspersoner.

Ny bankkasserer

Sparebanken i Dypvåg hadde ekspedisjon hver fredag i herredshuset og styremedlemmene deltok i ekspedisjonen etter turnusordning.  I 1886 fikk banken ny bankkasserer. Bernt Ellingsen hadde vært skipsfører i ungdommen, men i 1880-årene gikk han i land og ble etter hvert kasserer og bokholder i den lokale sparebanken. Som kasserer fungerte han i praksis som bankens daglige leder. I flere tiår kom Ellingsen til å nyte stor tillitt blant lokalbefolkningen og bankdireksjonen.

Parti av Dypvåg rundt 1920. Foto: Normann
Parti av Dypvåg rundt 1920. Foto: Normann

Bankkrise i 1920-årene

På begynnelsen av 1920-tallet opplevde Norge en omfattende bankkrise. Krisen skyldtes i hovedsak sterk vekst og overinvesteringer under 1. verdenskrig (1914-1918), drevet av rikelig tilgang på penger og kreditt. Etter krigen førte økonomiske svingninger internasjonalt til at verdien på norske kroner sank i forhold til gull. Flere norske banker fikk store økonomiske problemer. En av dem var Agdesidens Bank i Arendal.

Forretningsbanken hadde blitt etablert i kjølvannet av det store bankkrakket i Arendal i 1886. Banken hadde i løpet av første verdenskrig befestet seg som Arendals store forretningsbank. I 1920 kom banken imidlertid i økonomiske vansker og to år senere måtte banken innstille driften. Banken ble senere oppløst. Det samme endelikt fikk Agdesidens filial, Risør Privatbank, som også innstilte virksomheten i 1922.

Bankkollapsene fikk følger for Dypvåg Sparebank som hadde innestående midler i Agdesidens Bank og Risør Privatbank. Mange av innskyterne i Dypvåg Sparebank ble urolige og truet med å avvikle sitt kundeforhold i den lokale sparebanken. For å få en oversikt over situasjonen i Dypvåg Sparebank ble bankens kasserer i februar 1922 bedt om å få avsluttet regnskapet for 1921.

Forstanderskapet i Dypvåg Sparebank sin forhandlingsprotokoll s. 40B

Uoverensstemmelser i regnskapet

Den 17. juni 1922 ble det avholdt et forstanderskapsmøte i Dypvåg Sparebank hvor det kom frem bekymringsfulle opplysninger. Til tross for gjentatte oppfordringer om å legge frem årsregnskapet for 1921, hadde kassereren unnlatt å gjøre det. Derfor besluttet man å hente inn en ekstern revisor fra hovedstadsfirmaet AS Revision. Selv om det endelige årsregnskapet ikke var klart, hadde den eksterne revisoren avdekket betydelige uoverensstemmelser i regnskapet.

Avvikene strakk seg over flere år. På bakgrunn av funnene valgte bankdireksjonen å suspendere kasserer Ellingsen og beslaglegge alle bankens papirer som befant seg hos ham. I tillegg ble det besluttet å innstille alle utbetalinger fra banken inntil videre.

Den 11. september 1922 møttes bankens forstanderskap igjen etter at revisjonsarbeidet var avsluttet. Sparebanken hadde et underskudd på 306 507 kroner, delvis på grunn av tapte midler i Agdesidens Bank og Risør Privatbank. Revisjonen avdekket også at den suspenderte bankkassereren var ansvarlig for at 145 596 kroner manglet i regnskapet. Derfor besluttet man å anmelde den tidligere kassereren til påtalemyndighetene.

Revisjonsnotat over bankkasserer Ellingsens ansvar

Det store underskuddet gjorde bankens fremtid usikker. Spørsmålet var om Dypvåg Sparebank skulle avvikles eller rekonstrueres. Etter intens jobbing utover høsten ble det holdt et møte med bankens innskytere 2. oktober 1922 hvor rundt 200 kunder var til stede. Formann i bankens forstanderskap redegjorde for bankens situasjon og det pågående redningsarbeidet. Etter en del debatt ble det besluttet å rekonstruere banken. Dypvåg kommune stilte bankgaranti, og innskyterne gav avkall på deler av det banken skyldte dem. Sparebanken var reddet fra konkurs.

Rettsak og dom

I november 1923 stod rettsaken i Arendal lagmannsrett. Den tidligere bankkassereren stod tiltalt for å ha underslått 140 000 kroner. Underslaget skulle ifølge statsadvokaten ha skjedd over flere år. Den eksterne revisjonen viste at regnskapsbøkene var ført uriktig. Innbetalinger og avdrag var i enkelte tilfeller ikke ført til inntekt, mens det også var ført utbetalinger som ikke hadde skjedd. Ifølge statsadvokaten var årsregnskapene forfalsket.

Bernt Ellingsen sa til sitt forsvar at han ikke visste hva som hadde skjedd og at han ikke hadde noen anelse om hvor pengene hadde tatt veien. Han hadde i alle fall ikke tatt dem og erklærte seg uskyldig. Ellingsen forklarte videre at han ikke hadde fått avsluttet årsregnskapet for 1921 da han i lengre tid hadde vært syk og arbeidsudyktig. Retten trodde imidlertid ikke på den tidligere bankkassereren og dømte ham til fengsel i ett år og tre måneder. Han ble også dømt til å betale 140 000 kroner i erstatning til Dypvåg Sparebank. På vegne av banken ble det avholdt tvangsauksjon av Ellingsens eiendommer i september 1924. Bernt Ellingsen døde året etter.

Overlevelse og sammenslåing

Dypvåg Sparebank overlevde bankkrisen og underslagsskandalen. Banken forble en viktig brikke for lokalsamfunnet i Dypvåg, blant annet gjennom utdeling av gaver. I 1961 ble banken slått sammen med Tvedestrand Sparebank. Den nye banken ble hetende Tvedestrand Sparebank. I januar 1973 ble banken en del av Aust-Agder Sparebank som ble etablert etter en fusjon mellom Arendal Sparebank, Grimstad Sparebank, Holt Sparebank og Tvedestrand Sparebank.

Protokoller fra Dypvåg Sparebank. Foto: Yngve Schulstad Kristensen
Protokoller fra Dypvåg Sparebank. Foto: Yngve Schulstad Kristensen

Avtrykk etter Dypvåg Sparebank

På KUBEN i Arendal oppbevares mange historiske sparebankarkiver. Et av dem er arkivet til Dypvåg Sparebank. Arkivet omfatter kopibøker, korrespondanse, møtebøker, kassabøker, innskudds- og utlånsprotokoller, regnskapsmateriale med mer. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1903 Dypvåg Sparebank, 2, A01 L0001 og L0002, F01 L0011
Agderposten,
Banksaken i Dypvåg, 26.11.1923
Vestlandske Tidende, Underslaget i Dypvåg Sparebank, 21.11.1923
Tvedestrandsposten, Tvangsauktion, 13.08.1924
Vevstad, Andreas, Norges Bank. Arendal avdeling 1914-1989, Norges Banks seddeltrykkeri, 1989
Norges Bank, 1920-1928, Banker under administrasjon,
https://www.norges-bank.no/tema/Om-Norges-Bank/historien/Pengepolitikk-finansiell-stabilitet-og-kapitalforvaltning/Finansiell-stabilitet/1920-tallet/

Kommentarfelt