Rapport fra politikonstabel Røed angående snøværet 10. mars 1954 utsnitt

Vinteren 1954 – den verste snøkatastrofe i Sørlandets historie

Om kvelden 10. mars 1954 ble politikonstabel Peder Røed tilkalt til Peder Thomassons gate i Arendal. En parkert lastebil gjorde det nemlig vanskelig å få brøytet gaten fri for snø. I mange dager hadde brøytemannskapene kjempet mot naturkreftene. Vinteren 1954 skulle vise seg å bli en av de verste snøvintrene i manns minne.

En drøy måned tidligere var det imidlertid lite som minnet om en snørik vinter på Sørlandet. I hoppbakkene rundt Arendal ventet skihopperne fortsatt på snø, og treningsforholdene ble betraktet som elendige. Både i desember og januar hadde det falt lite snø. Det skulle snart endre seg.

Langbryggen i Arendal under snøværet i 1954
Langbryggen i Arendal under snøværet i 1954

Det første snøfallet

Natt til 9. februar 1954 kom en liten forsmak på hva sørlendingene hadde i vente. På Myra i innlandskommunen Vegårshei kom det nærmere en halv meter med snø. Det mente innbyggerne egentlig var nok.

Langs kysten kom det adskillig mindre snø. I Arendal ble det meldt om kun 10 centimeter. De neste dagene skulle imidlertid også kysten få sin dose med snøvær.

Utover i uken fortsatte det å snø. 13. februar 1954 ble det meldt om en snødybde på en halv meter flere steder i distriktet. Brøytemannskapene klarte stort sett å holde gatene fri for snø, men det fortsatte å snø og fonnene ble større og større.

18. februar 1954 ble det meldt fra Grimstad at en hadde begynt å kjøre vekk snø fra de trangeste gatene. Samtidig spådde værmelderne om at enda mer snø var på vei.

Snøværet tiltar

Om kvelden 23. februar 1954 startet det virkelig store snøværet. I løpet av natten kom det flere steder en halv meter med snø. I Arendal meldte vannverket om en samlet snødybde på 140 centimeter.

Tyholmen i Arendal etter snøværet i 1954
Tyholmen i Arendal under snøværet i 1954

Verst var det at snøen var våt og tung. Dette gjorde brøytingen svært vanskelig. Den erfarne stadsingeniøren i Arendal Leif Ødegaard, fortalte til avisen Vestlandske Tidende 26. februar 1954 at han aldri hadde opplevd vanskeligere brøyteforhold.

I Grimstad ble morgentogene på Grimstad-Risebanen innstilt, og de fleste hovedveiene på Sørlandet ble stengt. Dette til tross for at Vegvesenet hadde over 125 biler i sving med brøytearbeid. Til tross for kaotiske forhold, var ikke snøtoppen nådd.

En snøkatastrofe

I dagene mellom 25. februar og 10. mars 1954 kom det ytterligere 267 centimeter med snø i Arendal. Samtidig blåste det tidvis stiv kuling, noe som gjorde forholdene ekstra vanskelig.

Brøytemannskapene klarte å holde innkjørselsveiene inn til kystbyen åpne. Også hovedgatene kunne innbyggerne bruke. Resten av byen snødde ned. Ute i byfjorden var det så mye drivis, at Arendals havn tidvis ble stengt. Enda verre var det i Grimstad.

Byen litt lenger vest var i flere dager helt isolert på grunn av snømengdene, og mange av innbyggerne måtte krype ut av vinduene i 2. etasje for å komme seg ut. På Møllerheia hang det store snøskavler ut over byen. Flere hus ble derfor evakuert på grunn av fare for snøras.

I avisen Vestlandske Tidende ble det forrykende snøværet beskrevet som «Den verste snøkatastrofe i Sørlandets historie».

Strømsbuveien i Arendal under snøværet i 1954
Strømsbuveien i Arendal under snøværet i 1954

Både Heimevernet og Sivilforsvaret ble utkommandert til snøryddingsarbeid. Også mannskaper fra Røde Kors og andre frivillige ble satt inn for å rydde snø. Det samme ble de eldste elevene ved flere av distriktets skoler. Noen tok seg også godt betalt for snørydding. Det var det ikke alle som likte.

Stive priser for snømåking

Grimstad Adressetiende kunne 4. mars 1954 melde om flere klager på stiver priser for snøskuffing. Avisen kunne blant annet vise til et eksempel der en eldre dame måtte ut med 50 kroner til to snøskuffere for en to timers jobb.

Avisen trodde nok dette gjaldt noen få unntak, men benyttet samtidig anledningen til å be de som måkte snø mot betaling om å vise måtehold i sine krav.

Kirkegaten i Arendal under snøværet i 1954
Kirkegaten i Arendal under snøværet i 1954

Gjennom avisene oppfordret kommunene på Sørlandet også bilistene om å la bilen stå. Det ble også rettet kritikk mot alle de parkerte bilene som gjorde snørydningsarbeidet vanskelig. Dette gjaldt ikke minst i Peder Thomassons gate i Arendal.

En lastebil til besvær

Rundt 19:00 den 10. mars 1954 ble politikonstabel Peder Røed oppringt av Arendal kommune. En lastebil stod parkert i Peder Thomassons gate. Dette gjorde snøryddingsarbeidet vanskelig og kommunen ønsket hjelp av politiet for å få den fjernet.

Eieren fikk de ikke tak i. Dermed rykket Røed og en kollega ut for å se om de kunne få flyttet på lastebilen på egenhånd. Da de kom til lastebilen, var den naturligvis låst og stod med håndbrekket på. De øynet likevel en mulighet, da det viste seg at et av vinduene i lastebilene ikke var helt stengt igjen.

Røed forsøkte å nå dørhåndtaket gjennom vindussprekken, men sprekken var for liten. Han fikk derfor en guttunge til å forsøke det samme. I forsøket knuste imidlertid vinduet. Heldigvis ble ikke gutten skadet, og lastebilen fikk de flyttet på. Dermed kunne brøytemannskapet fortsette å rydde snø etter tidenes snøvær.

Lastebileieren var imidlertid ikke helt fornøyd med politiets innsats, og sendte regning for det knuste vinduet. Politiet mente imidlertid at kommunen måtte betale for skaden. De henvendte seg derfor til stadsingeniøren i Arendal som aksepterte utbetalingen. Lastebileieren var imidlertid ikke den eneste som hadde fått ekstra utgifter på grunn av det kraftige uværet.

Rapport fra politikonstabel Røed angående snøværet 10. mars 1954 s. 1

Store konsekvenser

Mange bygg var blitt skjeve som følge av de store snømengdene og flere lagerbygg hadde kollapset. I Grimstad uttalte ordføreren at kommunens utgifter til snørydding var blitt tre ganger så store som budsjettert.

12. mars 1954 var det verste over. I Arendal gikk stadsingeniør Ødegaard ut i avisen og takket alle som hadde bidratt i snøkaoset. Det gjaldt både kommunens folk, og ikke minst alle de frivillige. Snøvinteren 1954 var snart historie, men på KUBEN i Arendal finner en flere avtrykk etter det voldsomme snøværet.

Snøavtrykk på KUBEN

I sakarkivet etter Stadsingeniøren i Arendal kalt KA0906-PK-VII, Arendal kommune, Stadsingeniøren II, finner en blant annet flere dokumenter knyttet til snøvær og brøyting på 1950- og 1960-tallet. Blant annet finner en politikonstabel Røed sin rapport om snøryddingen 10. mars 1954. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv KA0906-PK-VII, Arendal kommune, Stadsingeniøren II L0193
Arkiv PA-3138 Lund-Larssøn, Edel, Postkortalbum
Vestlandske Tidende 02.02.1954, 09.02.1954, 18.02.1954, 20.02.1954, 26.02.1954, 01.03.1954, 04.03.1954, 16.03.1954
Grimstad Adressetidende 13.02.1954, 02.03.1954, 04.03.1954

Kommentarfelt