På nye jaktmarker med «Ora-ekspedisjonen»

«Vi tok oss innpå skudhold så godt det lot sig gjøre». Slik beskriver maskinist Petter A. Pettersen starten på seljakten om bord i D/S Ora 2 våren 1937. Noen dager senere skriver han videre i dagboken sin: «Blodbadet fortsetter, jager moren vekk fra ungen og dreper ungen med helen moren flår de levende. Det var aldeles forferdelig og se på … men nu når jeg blir vandt med det gjør det ingenting». Ekspedisjonen dro fra Arendal til Newfoundland utenfor Canada på jakt etter sel. Formålet var å finne nye fangstfelt for en norsk næring i krise. De tidligere fangstområdene i Vestisen, Østisen og Grønlandstredet gav mindre fangst enn tidligere og det var behov for nye jaktområder. Om bord hadde D/S Ora 2 et Stinson-fly som skulle brukes i jakten på sel, og dette var første gang en norsk selekspedisjon brukte fly. Til tross for bruk av et moderne hjelpemiddel, ble ekspedisjonen en gedigen bomtur. Skipet var i dårlig forfatning. Det hadde råteskader, en løs propell og satte seg tidvis fast i isen. Fangsten gikk dårlig, det skrantet med proviant og det oppstod konflikt mellom mannskapet og skipper Bratlid. Skipet returnerte til slutt med liten fangst og halv besetning. Det øvrige mannskapet hadde reist hjem som passasjerer på rederiets regning på grunn av konflikten med skipperen. (Arkivref: PA-2707, Pettersen, Petter A. Y L0001).

D/S Ora ble bygget ved Smith-Sørensens skipsveft Brattekleiv på Tromøya i 1924. Fartøyet var det siste som ble bygget på verftet før det ble lagt ned samme år. D/S Ora var et dampskip bygget i tre med en tonnasje på 1500 tonn dødvekt. Siden Brattekleiv ikke hadde eget maskinverksted ble skipet fraktet til Fredrikstad mekaniske verksted hvor det ble installert kjeler og maskin. Skipet ble bl.a. brukt til å frakte trelast, kull, koks og naturis. I 1937 ble skipet bygd om til en selfangstskute. Skipet ble samtidig omdøpt til Ora 2, da S. H. Smith-Sørensen hadde gått til anskaffelse av en tankbåt med samme navn. I 1938 gjorde D/S Ora 2 et nytt forsøk på selfangst. Denne gang med et enda mer tragisk utfall. Den 21. april 1938 forliste skipet da det traff et isfjell og sank 150 nautiske mil nordøst for provinshovedstaden St. Johns på Newfoundland. Hele mannskapet på om lag 50 personer ble berget.

Dagboken til Petter A. Pettersen fra den første «Ora-ekspedisjonen» oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. Dagboken går fra 20. mars 1937 og frem til 18. juni 1937. I dagboken er også telegrammer og brev sendt i forbindelse med konflikten mellom mannskap og kaptein referert. Arkivet er registrert på arkivportalen.no.

Kommentarfelt