Søndeleds siste istid

I desember 1886 lettet barken «Gyller» anker fra Kjødvik i Søndeled. Skuta skulle til sydligere strøk, nærmere bestemt Algier i Nord-Afrika. Lasten var uvanlig sett med dagens øyne. «Gyller» var nemlig lastet med 480 tonn isblokker, skåret ut av et lokalt tjern i Søndeled for å brukes til nedkjøling av mat i Algeries hovedstad. Produksjon av naturis var en av de store norske eksportartiklene i perioden 1850 til 1914. På slutten av 1800-tallet var Norge verdens største eksportør av naturis. Hovedkundene var Storbritannia og land på det europeiske kontinentet. Isen ble brukt til nedkjøling av mat i husholdningene og i næringsmiddelindustrien. I tillegg var den viktig ved eksport av ferskvarer. Strekningen Risør til Larvik utgjorde tyngdepunktet for den norske isproduksjonen og i Søndeled fantes det flere isprodusenter. Vinteren 1885-86 var over 200 personer sysselsatt ved syv isbruk i Søndeled. Isen som skulle til Nord-Afrika var produsert av Kjødvig & Omborsnæs Iskompagni. I en arbeidsprotokoll fra isbruket får man oversikt over antall ansatte, lønn og hvilke oppgaver som isproduksjonen medførte. En viktig oppgave ved isproduksjonen var å utføre «snearbeid». Omfanget av snø var nemlig avgjørende for om driften ble lønnsom eller ei, og mest lukrativt var kalde vintre med lite snø.  (PA-1271 Kjødvik & Omborsnæs Iskompani).

Kjødvik Isforretning startet med isproduksjon i 1871. På 1880-tallet gikk virksomheten under navnet »Kjødvig & Omborsnæs Iskompagni». Eierne var av A.B. Haslund og T. Haslund. Isen ble tatt fra Stemkjenn, og fraktet ned på renner til Store Kjødvik. Etterhvert ble det også hentet is fra Lillekjenn. Dette var i utgangspunktet ikke en tjern, men noen store myrer som ble demmet opp og satt under vann slik at det var mulighet for å skjære ut isblokker når vinteren kom. Isproduksjon ved Kjødvik pågikk frem til omkring 1911. Da var det også slutt for isproduksjon i Søndeled. Det samme skjedde flere steder i Norge. Bakgrunnen var ny kjøleteknologi som gjorde det mulig å fremstille kunstig is. Behovet for norsk naturis ble derfor sterkt redusert og eksporten tok helt slutt da kjøleskap og frysere ble vanlig på 1950-tallet.

Arkivet etter Kjødvik Isforretning befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter bl.a. en arbeidsprotokoll, kassabøker, forhandlingsprotokoll og aksjebok. Hoveddelen av arkivet etter bedriften er innlemmet i arkivet etter handelshuset J. W. Prebensen fra Risør. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivene inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kommentarfelt