På slutten av 1800-tallet var Norge verdens største eksportør av naturis. Flere av isblokkene som fant veien ut i verden stammet fra Aust-Agder.
I desember 1886 lettet barken «Gyller» anker fra Kjødvik i Søndeled. Skuta skulle til sydligere strøk, nærmere bestemt den nord-afrikanske byen Algier. Lasten var uvanlig sett med dagens øyne. «Gyller» var nemlig lastet med 480 tonn isblokker, skåret ut av et lokalt tjern i Søndeled for å brukes til nedkjøling av mat i Algeries største by.
Stor eksport av is
Produksjon av naturis var en av de store norske eksportartiklene i perioden 1850 til 1914. Hovedkundene var Storbritannia og land på det europeiske kontinentet. Men sporadisk ble norsk is også fraktet til land i Afrika og Asia. Isen ble brukt til nedkjøling av mat i husholdningene og til bruk i næringsmiddelindustrien.
I tillegg var is nødvendig ved eksport av ferskvarer. Iseksporten var viktig for norsk økonomi og gav også grunnlag for mange norske rederier.
Isproduksjon i Søndeled
Isproduksjon foregikk langs hele kyststripen fra Farsund og helt til Halden ved svenskegrensa. Tyngdepunktet for den norske isproduksjonen lå imidlertid på strekningen mellom Risør og Larvik. I Søndeled fantes det flere isprodusenter og i perioden 1876-1890, utgjorde eksporten fra Søndeled omlag 5 % av den totale norske is-eksporten.
Isbrukene gav arbeid til mange i vinterhalvåret. Vinteren 1885-86 var over 200 personer sysselsatt ved syv isbruk i Søndeled. Isen som skulle til Nord-Afrika var produsert av Kjødvig & Omborsnæs Iskompagni i Søndeled. I en arbeidsprotokoll fra isbruket får man oversikt over antall ansatte, lønn og hvilke oppgaver som isproduksjonen medførte.
Avhengig av lite snø
En viktig oppgave var å utføre «snearbeid». Omfanget av snø var nemlig avgjørende for om driften ble lønnsom eller ei. Mest lukrativt var kalde vintre med lite snø.
Mye snø krevde at snøen ble fjernet fra tjernet hvor isen ble skåret opp. Det var også viktig å rydde snø fra rennene som fraktet isblokkene fra tjernet og ned til ishuset, hvor den ble lagret før den videre transporten til utlandet.
Kjødvig & Omborsnæs Iskompagni
Kjødvig & Omborsnæs Iskompagni, også kjent som Kjødvik Isforretning, startet isproduksjon i 1871. Eierne var A.B. Haslund og T. Haslund. Isen ble tatt fra Stemkjenn, og fraktet ned på renner til Store Kjødvik. Etterhvert ble det også hentet is fra Lillekjenn. Dette var i utgangspunktet ikke et tjern, men noen store myrer som ble demmet opp og satt under vann slik at det var mulighet for å skjære ut isblokker når vinteren kom.
Isproduksjon ved Kjødvik pågikk frem til omkring 1911. Da var det også slutt for isproduksjon ved de andre isbrukene i Søndeled. Det samme skjedde flere steder i Norge. Bakgrunnen var ny kjøleteknologi som gjorde det mulig å fremstille kunstig is. Behovet for norsk naturis ble derfor sterkt redusert og eksporten tok helt slutt da kjøleskap og frysere ble vanlig på 1950-tallet.
Kjødvig & Omborsnæs Iskompagni har for lengst opphørt som bedrift, men arkivet etter virksomheten er trygt bevart på KUBEN.
Arkivet etter Kjødvik Isforretning
Arkiv etter Kjødvik Isforretning befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter bl.a. en arbeidsprotokoll, kassabøker, forhandlingsprotokoll og aksjebok. Hoveddelen av arkivet etter bedriften er innlemmet i arkivet etter handelshuset J. W. Prebensen fra Risør. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivene inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1271 Kjødvik & Omborsnæs Iskompani, PA-1437a Prebensens rederi, PA-2405 Stedsbildesamlingen
Ouren, Tore. Istrafikken i Søndeled, Søndeled historielags årsskrift, 1981
Stiansen, Olav. Kjødvik Isforretning, Søndeled historielags årsskrift, 1981
