På nyåret i 1901 kunne øltørste nordmenn kjøpe øl fra et nytt bryggeri. Agder Bryggeri i Bosvig ved Risør reklamerte med velsmakende ølsorter fra Norges nyeste og mest moderne bryggeri. Det nye bryggeriet skulle imidlertid få en kort historie. Allerede året etter gikk bryggeriet konkurs. Årsaken var blant annet en lang vinter, uferdig øl og dårlig ledelse.
I Norge har det vært brygget øl siden bronsealderen. I 1776 skal det første norske bryggeriet ha blitt etablert, men det var først etter 1840 at bryggerinæringen vokste seg stor. Industrialisering og produksjon av undergjæret øl gav grunnlag for flere norske bryggerier. Et av dem ble etablert i Bosvig ved Risør.
På tuftene av gammel industri
I Bosvig hadde det vært drevet næringsvirksomhet siden 1600-tallet. Vannfallet rett ved var blitt brukt til blant annet sagbruk og mølle.
På midten av 1800-tallet var det også blitt etablert et isanlegg. Om vinteren ble det saget ut isblokker fra et tjern. Isblokkene ble videre eksportert med seilskuter til blant annet England.
Isproduksjon var en viktig næring, og på slutten av 1800-tallet var Norge verdens største eksportør av naturis. I mangel av moderne frysere og kjøleskap ble isen brukt til å kjøle ned mat. Den ble også brukt i ølproduksjon.
For å produsere øl, var det nødvendig med et kjøleapparat som kunne senke temperaturen etter koking. Da trengte en tilgang til is.
På slutten av 1800-tallet ble det også planlagt en jernbane til Risør. Banen kunne få et stoppested i Bosvig, og dermed knytte stedet nærmere ulike markeder. I Bosvig lå dermed forholdene godt til rette for å etablere et bryggeri.
Aksjeinnbydelse
23. september 1898 ble det invitert til aksjetegning i et påtenkt bryggeri med mølle og isanlegg i Bosvig. I februar året etter ble det sendt ut en tilsvarende innbydelse.
Bak innbydelsen stod doktor Arnt Severin Ulstrup Axelsen, konsul Harald Neville Danielsen, dampskipsekspeditør V. Normann, overrettssakfører Bernt Saastad, handelsreisende Paul Poulsson Selvig og brukseier Peder Humlestad.
Aksjekapitalen ble satt til 240 000 kroner. 200 000 kroner skulle brukes på kjøp av eiendom og bygging av bryggerianlegg. En hadde allerede et tilbud om å kjøpe eiendommen med mølle og isanlegg for 44 000 kroner av nevnte Humlestad.
Som bryggerimester var det gjort avtale med Ragnvald Matheson. Han hadde lang erfaring fra bryggerier i både Norge, Danmark og Tyskland.
Innbyderne estimerte et årlig overskudd på 42 250 kroner, noe som tilsvarte 17 % av aksjekapitalen. Til tross for utsikter om god fortjeneste, ble ikke aksjeinnbydelsen noen suksess.
Liten interesse
13. april 1899 ble det holdt konstituerende generalforsamling i Christiania. Foruten aksjeinnbyderne og bryggerimesteren, møtte kun fire andre aksjonærer. Verst var det imidlertid at en ikke hadde fått tegnet mer enn 150 000 kroner i aksjekapital.
Til tross for liten interesse og manglende aksjekapital, ble det likevel bestemt å etablere selskapet. Paul Poulsson Selvig ble ansatt som selskapets disponent.
Under generalforsamlingen ble det også bestemt å fortsette arbeidet med å få inn mer aksjekapital. Det skulle vise seg å bli vanskelig.
Sommeren 1899 var selskapet fortsatt langt unna 240 000 kroner i aksjekapital. Likevel satte en i gang med å bygge et stort bryggerianlegg i Bosvig.
Et dyrt anlegg
Etter et snaut år, begynte selskapet å få problemer. En usedvanlig lang vinter førte til at byggearbeidet dro ut i tid. Utgiftene til bygningsarbeiderne gikk til værs. I tillegg måtte selskapet betale lønn til bryggeriansatte før bryggeriet kom i drift.
Det viste seg også at anlegget ble langt større enn det som var nødvendig for normal drift.
Etter to år var bryggeriet ferdig. Prislappen endte på hele 317 000 kroner. For å dekke løpende kostnader hadde selskapet vært nødt til å ta opp lån. Det førte også til renteutgifter.
I november 1900 var bryggeriet endelig klar til å produsere øl, og ved nyttårstider begynte de første flaskene med øl og nå kundene.
Dårlig øl og liten produksjon
Selv om Agder Bryggeri reklamerte for velsmakende ølsorter, skulle salget gå dårlig. Bryggeriet var tynget med gjeld, og manglet penger til drift.
Som følge av mangel på kontanter, manglet bryggeriet blant annet tilstrekkelig med malt. Dermed ble produksjonen begrenset. I tillegg ble det sendt ut dårlig øl til kundene.
På grunn av lite penger, ble uferdig øl sendt ut for salg. Mangelfullt tilsyn med gjæringsprosessen førte også til at ølet tidvis ble ujevnt brygget. Resultatet ble lave salgstall.
I løpet av første halvår av 1901 var det blitt solgt øl for 42 000 kroner. Ølsalget nådde en topp i juli med salgsinntekter på 9 700 kroner. Dette var imidlertid langt under det en hadde forventet. Ved aksjeinnbydelsen trodde en nemlig at en i gjennomsnittsnitt ville kunne selge øl for 17 000 kroner per måned.
Salget tok seg heller ikke opp utover høsten. Med en økende gjeldsbyrde og sviktende inntekter måtte det gå galt.
Konkurs
I desember 1901 gikk selskapet konkurs. Aksjekapitalen var tapt og den samlede gjelden hadde oversteget 200 000 kroner. Et år senere kunne Revisjonen for A/S Agder Bryggeris Konkursbo legge frem sin rapport.
I rapporten pekte de på manglende aksjekapital ved oppstart og et for stort og dyrt bryggerianlegg, som hovedårsaker til fadesen. De var heller ikke spesielt nådige i sin vurdering av bryggeriets ledelse.
Ukyndig ledelse
I sin rapport skrev Revisjonen: «Det maa ogsaa siges, at der har raadet daarlig Økonomi i Andvendelsen af Midlerne, vel for en Del som følge af, at der har manglet kyndig og erfaren Ledelse.»
Ifølge Revisjonen kom dette heller ikke som en overraskelse på aksjonærene. Ut ifra aksjeinnbydelsen mente Revisjonen at aksjonærene i selskapet kunne forvente en «meget brilliant Forretning». Etableringen og driften av bryggeriet gav imidlertid liten grunn til tillit. «Katastrofen kom vistnok ikke uventet for de fleste Actionærer, eftersom den ringe Tro, man havde faaet til Bestyrelsens Dygtighed, og den liden Tillid, man havde til Bryggerimester & Disponent, efterhvert havde svækket Troen paa det Hele.»
For Revisjonen var det få lyspunkt å nevne. Det hele hadde vært et ganske mislykket prosjekt. «Ved dette Foretagende er 1/4 Million Kroner gaaet ganske tabt, saa man maa sige, at det har været en forvilet Affære – fra først til sidst.»
10. mars 1902 ble det invitert til tvangsauksjon av Agder Bryggeris konkursbo.
Anlegget ble i første omgang kjøpt opp av Risør Sparebank og Søndeled Sparebank for 50 000 kroner. Sommeren 1903 ble det videresolgt til Egeland Verk.
Tre år senere ble bryggeriet gjenopplivet.
Nytt forsøk og ny nedtur
Sammen med forretningsfolk fra hovedstaden, satset Egeland Verk på ny drift sommeren 1906. Heller ikke dette forsøket ble en suksess.
Avholdsbevegelsen i Risør og omegn fikk politisk gjennomslag for å begrense salg av øl i eget distrikt. I tillegg møtte bryggeriet hard konkurranse fra andre bryggerier.
På tampen av sommeren 1909 måtte bryggeriet igjen legge inn årene. Dermed var det definitivt slutt for Agder Bryggeri. I Bosvig står fortsatt bryggeribygningen og på KUBEN i Arendal finner en flere avtrykk etter det tidligere bryggeriet.
Agder Bryggeri på KUBEN
På KUBEN oppbevares arkivet etter Søndeled Sparebank kalt PA-2776, Søndeled Sparebank. I dette arkivet finnes flere dokumenter knyttet til konkursen av Agder Bryggeri. Arkivet inneholder møtebøker, journal, sakarkiv, kassabøker, panteobligasjoner, innskudds- og regnskapsbøker samt et jubileumsskrift, og dekker perioden 1854 til 1990. På arkivportalen.no kan du får en mer detaljert beskrivelse av arkivet. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2776, Søndeled Sparebank Y02 L0001
Klausen, Jon Anders: Norsk bryggerihistorie Bind 1. 2021
https://snl.no/øl besøkt 19.11.2024
