Forhandlingsprotokoll for Arendals Håndverkerforening

Arendals Håndverkerforening – i arbeid for håndverkernes rettigheter

Tirsdag 8. juli 1947 feiret Arendals Håndverkerforening sitt 100-årsjubileum. Jubilanten var en av Norges eldste og største håndverkerforeninger. I jubileumsåret hadde Arendals Håndverkerforening et eget hus, et eget aldershjem og et eget understøttelsesfond for sine medlemmer. Foreningens første år var imidlertid vanskelige.

Arendals Håndverkerforening regner 8. juli 1847 som sin stiftelsesdato. Trolig ble foreningen stiftet noen år tidligere. Arendals Håndverkerforening sin møtebok starter imidlertid på denne dato. Dermed ble foreningens fødselsdag også satt til 8. juli 1847. Bakgrunnen for etableringen var den nye håndverksloven av 1839 og opphevelsen av de gamle laugene.

Opphevelsen av laugsvesenet

I Norge hadde de såkalte laugene dominert produksjonslivet i flere hundre år. Et laug bestod hovedsakelig av håndverksmestere innenfor et bestemt fagområde. I laugene ble det samarbeidet om fagopplæring av lærlinger og svenner, og laugene godkjente nye mestere. De hadde også ofte felles innkjøp av råvarer, og de samarbeidet om prising av sine tjenester og produkter.

Noen av de første norske laugene vi kjenner til er gullsmedlauget, jernsmedlauget og ølbryggerlauget, som skal ha vært virksomme i Bergen allerede på slutten av 1200-tallet. I Arendal kom de første laugene noen år etter bydannelsen i 1723. Et av de første var Arendals Snekkerlaug, som ble etablert i 1737.

Laugsvesenet var en naturlig del av handels- og næringspolitikken på 1500-, 1600- og 1700-tallet. Den såkalte merkantilismen la vekt på streng kontroll over produksjonsliv og handel. Men på slutten av 1700-tallet begynte dette å endre seg.

Adam Smiths ideer om økonomisk liberalisme brøt med laugenes monopolstilling. I den nye norske håndverksloven av 1839, ble derfor laugene oppløst. Håndverkerne hadde likevel behov for foreninger som kunne arbeide for deres rettigheter.

Håndverkerne stifter nye foreninger

Etter 1839 var det fortsatt flere laug som fortsatte sitt virke. Den norske håndverksloven tillot nemlig at håndverkere som var blitt mestere før loven trådte i kraft, kunne fortsette i laug. Samtidig var det mange håndverkere som dannet nye foreninger.

I 1845 ble Bergen Håndverkerforening stiftet, og i 1847 ble det stiftet tilsvarende foreninger i blant annet Kristiansand og Arendal.

Arendal i siste halvdel av 1800-tallet

Foreningen stiftes i Arendal

I Arendal møtte håndverkerforeningens medlemmer til møte i restauratør Christian Olsens hus den 8. juli 1847. I møtet ble skreddermester Nicolay Dahl, bakermester Philip Høyer og blokkmaker A. Kampen valgt til foreningens såkalte direktører. Politibetjent og garvermester Peter Slarøe ble valgt til kasserer.

Forhandlingsprotokoll for Arendals Håndverkerforening 1847

Foreningens formål var «at befordre anstendig, selskabelig Omgang og Dannelse for Haandværkere for Arendals Bye og dens Omegn samt fremme Oplysning ved Anskaffelse af Tidsskrifter og aviser og endelig vaage over Haandværkerstandens Rettigheder.»

Arendals Håndverkerforening startet opp med 23 betalende medlemmer, men aktiviteten i foreningen var de første årene varierende. Laugene var fortsatt under oppløsning, og det var utfordrende å skape et nytt fellesskap.

I 1867 kunne foreningen imidlertid markere sitt 20-årsjubileum. Medlemsmassen hadde nå økt til 51.  Videre var det etablert en egen lånekasse for håndverkere og en tegneskole var under planlegging.

Gjennom kriser og omstilling

Selv om foreningen var voksende, var det tidvis vanskelige tider. Det store bankkrakket i Arendal 1886 fikk store konsekvenser for byens arbeids- og næringsliv.

Den økende industrialiseringen satte også flere tradisjonelle håndverksgrupper under press. Industribedrifter skulle også påvirke foreningen på annet vis. I 1911 fant nemlig håndverkere og industriarbeidere sammen i et nytt fellesskap.

16. mars 1911 opphørte den gamle håndverkerforeningen, og en ny forening skulle bære stafettpinnen videre. Arendals Haandverks- og industriforening skulle representere både håndverkere og industriarbeidere. Fellesskapet skulle imidlertid bli kortvarig.

Allerede i 1919 ble Arendals Haandverks- og industriforening oppløst, og håndverkerne fortsatte foreningsaktivteten under foreningens gamle navn. I 1947 hadde Arendals Håndverkerforening 82 medlemmer. Samme år kunne foreningen markere sitt 100-års jubileum.

En feststemt 100-åring

8. juli 1947 inviterte Arendals Håndverkerforening til jubileumsfest. Samme dag var også den nye danskefergen «Marsk Stig» ventet til byen. Foreningen hadde derfor planlagt lunsj om bord. Danskefergen kom imidlertid ikke før på kvelden. Derfor måtte foreningen i all hast flytte lunsjen til Strand Hotel på Fevik.

Festmiddagen gikk imidlertid som planlagt. På Grand Hotel i Arendal kunne foreningens medlemmer og andre inviterte gjester nyte blant annet kald buljong med tomat og selleri, laks i pepperrotsaus og isbombe med jordbær.

Meny fra Arendals Håndverkerforening 100 år ved Grand Hotel 1947

Under festen ble det holdt flere taler, og ikke minst sunget flere sanger. Flere av sangene var skrevet av foreningens egen Emil Rummelhoff. Til jubileet var det skrevet en egen sang som passende ble avsluttet på følgende vis: «Gud signe Norges land for hver en håndverksmann».

Nytt felleskap med industrien

I løpet av de neste tiårene ble det dannet stadig nye yrker, og flere av de tradisjonelle håndverksfagene var i tilbakegang. På slutten av 1960-tallet så håndverksforeningen igjen behovet for å modernisere.

I 1967 ble det påny dannet et fellesskap mellom håndverkerne og industriarbeiderne. Den nye foreningen fikk navnet Arendals Håndverks- og Industriforening.

8. juli 2022 fyller foreningen 175 år. Den heter i dag Arendal Håndverk og Industribedrifters Forening (AHIF).

Arkivet på KUBEN

Arkivene etter Arendals Håndverkerforening oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter blant annet forhandlingsprotokoller, hovedbøker, regnskapsprotokoller, dokumentprotokoller, avisutklipp, trykksaker, medlemsprotokoll og korrespondanse. Materialet strekker seg hovedsakelig fra oppstarten i 1847 og frem til 1965. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert beskrivelse av hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal og foreningens første møteprotokoll er tilgjengelig digitalt på digitalarkivet.no.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1746, Arendal Håndverkerforening
Barth, Fredrik: Arendals Håndverkerforening 1847 – 1947
Agderposten 09.07.1947, 15.04.1967
Tidens krav 04.07.1947
https://snl.no/laug besøkt 07.06.2022

Kommentarfelt