I 1768 kjøpte den dansk-norske industrieieren, generalmajoren og godseieren Johan Fredrik Classen (1725-1792) Frolands Jernverk sammen med baron Reinhard Iselin og den dansk-norske kongen Christian VII. Kjøpet omfattet «Frolands Jern-Værk med alle dets tilhørende Bygninger, Inventarier, Privilegier, Bevilgninger og Adkomster». Classen som eide en våpen- og ammunisjonsfabrikk i Fredriksværn i Danmark kom til å utvikle Frolands Jernverk til en viktig produsent av kanonkuler. På Digitalarkivet kan du finne arkivet etter Frolands Jernverk.
Om Frolands Jernverk
Frolands Jernverk ble grunnlagt på gården Træ i Froland i 1763 av arendalsborgerne Hans Hagerup, Niels Larsen Røer og Thomas Jørgensen Toft. I årene som fulgte ble jernverket utvidet, men det viste seg å være en dårlig investering for de involverte. En av årsakene var motstanden fra andre jernverk i området, som Egeland og Næs, som også var avhengige av bøndene i området for å levere trekull til jernproduksjonen. Trelasthandlere i Arendal motsatte seg også etableringen av jernverket i Froland, siden de hadde store skogsinteresser i området. Denne motstanden førte til at Grimstad ble valgt som utskipningshavn for produktene fra Frolands Jernverk. Jernverket ble mest kjent for kanonkullestøping, men produserte også ovner, gryter, stangjern og spiker.
I 1768 kjøpte Johan Fredrik Classen (1725-1792), baron Iselin og den dansk-norske kongen Frolands Jernverk. Classen som var bosatt i Danmark var spesielt interessert i å sikre jernleveranser til sin våpenfabrikk. Til tross for flere oppgraderinger av verket, opplevde bedriften økonomiske tap. I 1786 overtok Classens inngiftet slektning, Hans Smith (1748-1804), ansvaret for driften av jernverket. Smith ble etter hvert eneeier av jernverket. Under hans ledelse opplevde jernverket en storhetstid. Napoleonskrigene i Europa skapte stor etterspørsel etter kanonkuler fra Frolands Jernverk. Da Hans Smith døde i 1804 drev hans kone Magdalene Marie Smith (1760-1838) jernverket videre frem til 1820.
På 1820-tallet overtok arendalsborger Hans Ellefsen Dedekam (1772-1848) jernverket, før det ble drevet av kreditorer i 1830-årene. I 1845 ble jernverket kjøpt av familien Treschow i Larvik. De nye eierne gjennomførte omfattende moderniseringer av verket, noe som resulterte i økt produksjon og arbeidsstyrke på 1850-tallet. Imidlertid endret situasjonen seg det påfølgende tiåret, og i 1867 ble jernproduksjonen stoppet. I 1871 ble verket kjøpt av Arendalsfirmaet Smith & Thommessen som omgjorde det til sagbruk og høvleri. Produksjonen av spiker og stangjern fortsatte likevel til 1876.
Arkivet etter Frolands Jernverk er digitalisert
Arkivet etter Frolands Verk befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet strekker seg fra 1769 og frem til 1902. Samlet omfatter arkivet virksomheten fra jernverk og overgangen til trelasthandel og sagbruk. Arkivet omfatter kopibøker, gruvebøker, regnskapsprotokoller, inngående og utgående korrespondanse.
Arkivet etter jernverksdriften ved Froland Verk er digitalisert og publisert på Digitalarkivet. Næs Jernverksmuseum har stått for digitaliseringsarbeidet som en del av det samarbeidsprosjektet «Dust to Digital».
Under følger lenker til arkivet.
Arkivet etter Frolands jernverk
Andre historier fra Frolands Verk
Les historien om kampen for å sikre seg trekull fra bøndene til jernproduksjon.
Frolands Verk – Aust-Agders midtpunkt
Les historien om mattegeniet Niels Henrik Abel som døde på Frolands Verk i 1829.
Da eliten skulle hedre mattegeniet ved Frolands Verk
Digitalisering av arkiv på KUBEN
KUBEN oppbevarer flere tusen meter med papirarkiver og foto. På KUBENs lesesal kan dette materialet gjøres tilgjengelig. For å øke tilgjengeligheten til materialet, arbeider KUBEN med å digitalisere deler av arkivsamlingene. Digitaliserte papirarkiver legges ut på Digitalarkivet, mens digitaliserte foto legges ut på Agderbilder.
