Søndag 6. mars 2022 var tre unge jenter i full sving i Skuggevik ved Lillesand. Jentene drev kafé og solgte blant annet munker, saft og kaffe. I finværet var det mange som besøkte kafeen i den idylliske vika. Bakgrunnen for barnas kafedrift var imidlertid langt i fra idyllisk. De tre jentene ønsket å hjelpe barn i det krigsherjede Ukraina.
24. februar 2022 ble Ukraina angrepet av russiske styrker. En overveldende russisk militærmakt angrep Ukraina fra flere kanter. Den russiske invasjonen av Ukraina kom for mange som et sjokk. Men konflikten mellom Russland og Ukraina hadde allerede vart i mange år.
En langvarig konflikt
Allerede 18. mars 2014 ble den ukrainske Krimhalvøya annektert av Russland. Noen dager senere ble halvøya innlemmet i den russiske føderasjon. I april samme år tok russiskvennlige separatister til våpen øst i Ukraina. De ønsket å løsrive seg fra Ukraina og fikk militær støtte av Russland.
Dette kunne ikke regjeringen i Ukraina godta og det oppstod væpnete sammenstøt. 12 mai 2014 erklærte separatistene at Donetsk og Lugansk var uavhengig av Ukraina.
Fra det internasjonale samfunn ble det gjort flere forsøk på løse konflikten. Avtaler mellom partene ble inngått, men konflikten ble aldri løst. Uenigheten handlet ikke kun om folk og landområder. Dette var også en konflikt knyttet til internasjonal sikkerhetspolitikk og stormaktambisjoner.
På grensen mellom øst og vest
Ukrainas historie strekker seg helt tilbake til 880-tallet da Kievriket ble grunnlagt av vikinger. Gjennom de neste århundrer var området underlagt ulike riker. De vestlige delene kom inn under land som Polen og Østerrike, mens de østlige delene ble influert av Russland.
Først i 1918 kom det første forsøket på å danne en moderne ukrainsk stat, men forsøket ble kortvarig.
Allerede i 1923 ble landet innlemmet i det nyetablerte kommunistiske Sovjetunionen. Sovjetunionens fall i 1991 førte imidlertid til at Ukraina igjen ble selvstendig. I den nye nasjonen kom de gamle skillelinjene mellom øst og vest fortsatt til å sette sitt preg.
Brikke i et stormaktsspill
Etter den kalde krigen (1947 – 1990) gikk det en demokratisk bølge gjennom den tidligere Østblokken. De fleste land i Øst-Europa gjennomførte demokratiske valg og innførte markedsøkonomi.
Stater som tidligere hadde vært sterkt knyttet til Sovjetunionen, vendte seg mot Vesten. I 1999 ble de første landene i den tidligere Østblokken medlemmer av forsvarsalliansen NATO. Fem år senere utvidet også EU sine grenser østover. Land som Polen, Latvia, Litauen og Estland ble i 2004 medlemmer av den økonomiske unionen.
Samtidig vokste det opp et mer totalitær regime i Russland. I 1999 ble Vladimir Putin statsminister i Russland. Putin utvidet gradvis sin makt på bekostning av demokratiske institusjoner. Han likte også dårlig at tidligere Sovjetstater og land i Øst-Europa knyttet seg nærmere Sovjetunionens tidligere hovedfiende. Det handlet om sikkerhet for Russland. Det handlet også om Putins stormaktambisjoner for sitt moderland. Dette skulle ikke minst Ukraina få erfare.
I Ukraina var en lenge delt i synet på om landet burde knytte seg nærmere Vesten eller ikke. Samtidig opplevde landet flere politiske kriser som blant annet ledet frem til den såkalte Oransjerevolusjonen i 2004. Ukrainas usikre posisjon gjorde makthaverne i Russland utålmodig og i 2014 gikk til aksjon.
Den russiske annekteringen av Krim og støtten til russiske separatister i øst, førte imidlertid ikke til at ukrainere sluttet å ønske seg nærmere Vesten. I 2019 fikk Ukraina et grunnlovtillegg som slo fast at landet skulle søke både Nato- og EU-medlemskap. Samme år ble Volodymyr Zelenskyj valgt til landets president. Zelenskyj ønsket å løse konflikten med Russland. Samtidig ønsket han en tilnærming til Vesten. For Putin var dette to ønsker som ikke lot seg forene.
Russland invaderer Ukraina
Etter flere uker med russisk styrkeoppbygging langs grensen mot Russland, gikk russerne til angrep 24. februar 2022. Putin hadde trolig planlagt en kort krig, men ukrainerne gjorde hard motstand.
Etter en drøy uke hadde de russiske styrkene fortsatt ikke tatt hovedstaden Kyiv og krigen ble mer og mer brutal. Krigshandlingene førte tusenvis av ukrainere på flukt. Mange av dem var kvinner og barn.
I mange land ble angrepet fordømt. Flere stater innførte strenge økonomiske sanksjoner mot Russland. Ukrainernes vanskelige situasjon førte til at mange ønsket å hjelpe. Det gjorde også barna i Lillesand.
Til støtte for ukrainske barn i nød
Søndag 6. mars 2022 var det flere barn i Lillesand som engasjerte seg for barn i Ukraina. Tre av dem var kusinene Lilja (7 år), Karelis (8 år) og Agatha (7 år). I Skuggevik hadde de rigget til en kafé.
Der solgte de munker, kaker, kjeks, saft og kaffe. Forbipasserende kunne også kjøpe heklete hjerter og flagg i Ukrainas farger laget av Liljas storesøster. I løpet av dagen fikk kusinene inn 4 750 kroner. Alle pengene ble gitt til Redd Barna og deres nødsarbeid i Ukraina.
Avtrykk etter barnas engasjement
For sitt bidrag fikk jentene et diplom. Diplomet ble kort tid etter gitt til KUBEN i Arendal og er i dag en del av et arkiv kalt PA-3020 Innsamling til barna i Ukraina. I dette arkivet ligger også plakatene jentene hadde laget til kafeen sin samt noen av de heklete hjertene og et flagg. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder
Arkiv PA-3020 Innsamling til barna i Ukraina
Lillesands-Posten 08.03.2022
https://snl.no/EU_-_Den_europeiske_union besøkt 10.03.2022
https://snl.no/Kievriket besøkt 10.03.2022
https://snl.no/NATO besøkt 10.03.2022
https://snl.no/Ukraina-konflikten besøkt 10.03.2022
https://snl.no/Ukrainas_historie besøkt 10.03.2022
https://snl.no/Ukrainas_historie_etter_1991 besøkt 10.03.2022
https://no.wikipedia.org/wiki/Russlands_invasjon_av_Ukraina_2022 besøkt 10.03.2022
https://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Putin besøkt 10.03.2022
