I mai 1619 satte en dansk-norsk ekspedisjon seil fra København under ledelse av kaptein Jens Munk fra Arendal, med mål om å finne Nordvestpassasjen. Uten pålitelige kart og med mangelfull utrustning utviklet reisen seg til en katastrofe. Det som skulle bli en dansk-norsk triumfferd mot silkemarkedene i Kina og krydderlandene i Asia, endte i et øde ishelvete, preget av sykdom og død. Bli med på … Fortsett å lese Oppdrag Nordvestpassasjen
I 1768 kjøpte den dansk-norske industrieieren, generalmajoren og godseieren Johan Fredrik Classen (1725-1792) Frolands Jernverk sammen med baron Reinhard Iselin og den dansk-norske kongen Christian VII. Kjøpet omfattet «Frolands Jern-Værk med alle dets tilhørende Bygninger, Inventarier, Privilegier, Bevilgninger og Adkomster». Classen som eide en våpen- og ammunisjonsfabrikk i Fredriksværn i Danmark kom til å utvikle Frolands Jernverk til en viktig produsent av kanonkuler. På Digitalarkivet … Fortsett å lese Arkivet etter Frolands Jernverk 1763-1867
Den 17. juli 1705 sendte Christian Albret Ginheimer Ginheimer søknad til Overbergamtet på Kongsberg. Bergamtet var ansvarlig for den norske bergverksnæringen og godkjente søknader om etablering av nye jernverk. Ginheimer ønsket å «indrette og anlægge til Hans Mayestets Interesse og Landets Nytte et Jernverk paa den Gaard Egelands Eyendeler» i Gjerstad. Kort tid etter fikk han svar fra Overbergamtet, som gav han midlertidig tillatelse til … Fortsett å lese Arkivet etter Egelands Jernverk 1705-1884
På midten av 1700-tallet var det populært å gå med parykk. I Arendal jobbet det flere parykkmakere som laget parykker til motebevisste borgere. Etterspørselen etter parykker førte imidlertid til at flere ønsket å lage parykker. Det ble det bråk av. I Frankrike, under «Solkongen» Ludvig 14. (1643-1715), ble parykker for alvor et moteplagg. Parykken var i starten et adelig maktsymbol, men etter hvert ble parykker … Fortsett å lese Parykkmakerne i Arendal og kampen for tilværelsen
Sommeren 1810 var det stor aktivitet på Vegårshei. Bygdas nye kirke skulle innvies. I flere uker hadde sogneprest Søren Georg Abel planlagt høytidsdagen. Det hadde ikke vært uten utfordringer. De tilreisende måtte få kost og losji. I tillegg ble det stilt krav til menigheten. En ønsket ikke at høytidsdagen skulle bli forstyrret av ammende og skrikende barn. Den nye kirken på Vegårshei ble vedtatt bygd … Fortsett å lese Innvielsen av Vegårshei kirke i 1810 – et geistlig kalas uten «pattebørn»
Under andre verdenskrig rekvirerte den tyske okkupasjonsmakten flere bygg i Arendal. Et av dem var en lang trebygning på Tangen på Hisøya. Bygningen brukte tyskerne til stall for hestene sine. Anlegget hadde imidlertid vært en av distriktets eldste og største industribedrifter. Allerede i middelalderen skal det ha blitt etablert gårdsdrift på Tangen. På 1400-tallet ble Tangen gård skilt ut fra Hiis gård, og siden den … Fortsett å lese Tangen Reberbane – industrianlegget som endte opp som stall for nazistene
Om formiddagen løftet jorden seg. Den ristet og skalv, og sterke murer falt sammen. Fat og kar ramlet ned fra veggene. Kvinner og barn skrek i forferdelse. Slik beskrives et jordskjelv i et dokument fra 1600-tallet oppbevart på KUBEN. Hvilket jordskjelv dokumentet beretter om vet vi ikke, men dokumentet ble gitt i gave til Arendals Skoles offentlige Bibliothek og Museum av sognepresten i Bygland i … Fortsett å lese En beretning om et forferdelig jordskjelv
14. februar 1794 ble Johan Ernst Gunnerus Krog innsatt som sogneprest i Arendal. Innsettelsen ble formalisert gjennom et brev fra selveste kong Christian 7. av Danmark-Norge. For Krog markerte innsettelsen en stor overgang. I årene før hadde han nemlig vært prest for løsgjengere, prostituerte og noen av landets verste forbrytere. Krog ble født i Værdalen 28. mai 1765 og var sønn av sogneprest Peder Offesen … Fortsett å lese Da den sinnssyke kongen innsatte Johan Ernst Gunnerus Krog som sogneprest i Arendal
Sommeren 1640 foregikk et dramatisk sjøslag på Sørlandet. I Homborsund ble et mindre fransk kaperskip fra Dunkerque angrepet av et større hollandsk marineskip. Hollenderne var overlegne. Franskmennene satte fyr på sitt eget skip og flyktet mot Lillesand. I Lillesand ble de jaktet på av hollandske soldater. Flere ble drept. Det ble også Jacob Justssøn Wulff – handelsmannen som ofte er regnet som Lillesands første beboer. … Fortsett å lese Da Lillesands «første» beboer ble drept av hollendere på piratjakt
Den 13. januar 1341 var flere menn samlet på gården Marum i Sandar sogn i Vestfold. På gården, som i dag ligger i Sandefjord kommune, var det høy temperatur til tross for at det var midt på vinteren. Presten Eindride Tordsson hadde innkalt til møte. En av bygdas bønder hadde tatt seg til rette på kirkens eiendom. Ugjerningen måtte få konsekvenser. Gården Marum tilhørte på … Fortsett å lese Ulovlig hogst i kirkens skog i 1341
