Digitalisering av Andreas Fayes dagbøker

Andreas Fayes dagbøker

«Kort efter Stak vi i Søen og uagtet det blæste en stærk Sidevind foer dog Prinds Carl med sin roelige Fart saaledes afsted at jeg snart ikke længere kunde øine de fædrene Fjelde; men befandt mig for første Gang i mit Liv ude paa det vilde Hav». Slik beskriver den senere folkeminneinnsamleren Andreas Faye sin første tur med dampskip fra Norge til Danmark i 1828. … Fortsett å lese Andreas Fayes dagbøker

Digitalisering Fürsts kokebøker

Familien Fürsts kokebøker

I 1814 giftet Karen Dorothea Nielsen (1791-1818) fra Risør seg med skipsreder Johan Etters Fürst fra Arendal. Samme år begynte den nygifte fru Fürst å samle matoppskrifter i sin personlige kokebok. Oppskriftene til Hjerte Peberkager med Sirup, Plom Budding og Smaa Flödekager til The ble sirlig nedskrevet i kokeboken. Mange av oppskriftene hadde også tilføyelse fra hvem oppskriften stammet fra. Totalt samlet hun 233 nummererte … Fortsett å lese Familien Fürsts kokebøker

Digitalisering Frolands Jernverk

Arkivet etter Frolands Jernverk 1763-1867

I 1768 kjøpte den dansk-norske industrieieren, generalmajoren og godseieren Johan Fredrik Classen (1725-1792) Frolands Jernverk sammen med baron Reinhard Iselin og den dansk-norske kongen Christian VII. Kjøpet omfattet «Frolands Jern-Værk med alle dets tilhørende Bygninger, Inventarier, Privilegier, Bevilgninger og Adkomster». Classen som eide en våpen- og ammunisjonsfabrikk i Fredriksværn i Danmark kom til å utvikle Frolands Jernverk til en viktig produsent av kanonkuler. På Digitalarkivet … Fortsett å lese Arkivet etter Frolands Jernverk 1763-1867

Digitalisering Egelands Jernverk

Arkivet etter Egelands Jernverk 1705-1884

Den 17. juli 1705 sendte Christian Albret Ginheimer Ginheimer søknad til Overbergamtet på Kongsberg. Bergamtet var ansvarlig for den norske bergverksnæringen og godkjente søknader om etablering av nye jernverk. Ginheimer ønsket å «indrette og anlægge til Hans Mayestets Interesse og Landets Nytte et Jernverk paa den Gaard Egelands Eyendeler» i Gjerstad. Kort tid etter fikk han svar fra Overbergamtet, som gav han midlertidig tillatelse til … Fortsett å lese Arkivet etter Egelands Jernverk 1705-1884

Contra Bog med Arendals Sparebank for Omund Hendriksen s. 1

Arendals Sparebank – Byens første bank

Fredag 11. september 1835 besøkte gårdbruker Omund Hendriksen Arendals eneste bank. Bonden som holdt til på gården Håland på Herefoss hadde tatt den lange veien til byen for å opprette innskuddskonto i Arendals Sparebank. I påsyn av bankens representanter satte han inn 6000 skilling species, tilvarende 50 spesidaler. Dermed ble bonden fra Herefoss bankkunde nummer 458. Sparebankenes fremvekst Sparebankene spilte en viktig rolle i utviklingen … Fortsett å lese Arendals Sparebank – Byens første bank

Brudstykker af Andreas Fayes Udenlandsreise, 1831, s. 15

Da Andreas Faye traff det tyske diktergeniet Goethe

15. mai 1831 stod Andreas Faye utenfor et stort hus i den tyske byen Weimar. Den 28 år gamle læreren ved Arendals Middelskole var på studiereise i Europa. Faye hadde allerede truffet flere kjente europeiske personligheter. Nå skulle han imidlertid få møte en av de største. Faye skulle nemlig på besøk til den store dikteren Johann Wolfgang von Goethe. Goethe ble født 28. august 1749 … Fortsett å lese Da Andreas Faye traff det tyske diktergeniet Goethe

Forhandlingsprotokoll for Arendals Håndverkerforening

Arendals Håndverkerforening – i arbeid for håndverkernes rettigheter

Tirsdag 8. juli 1947 feiret Arendals Håndverkerforening sitt 100-årsjubileum. Jubilanten var en av Norges eldste og største håndverkerforeninger. I jubileumsåret hadde Arendals Håndverkerforening et eget hus, et eget aldershjem og et eget understøttelsesfond for sine medlemmer. Foreningens første år var imidlertid vanskelige. Arendals Håndverkerforening regner 8. juli 1847 som sin stiftelsesdato. Trolig ble foreningen stiftet noen år tidligere. Arendals Håndverkerforening sin møtebok starter imidlertid på … Fortsett å lese Arendals Håndverkerforening – i arbeid for håndverkernes rettigheter

Vandrebog for Gunder Gundersen s. 24

På vandring etter arbeid i Europa på 1800-tallet

På begynnelsen av 1800-tallet var det flere norske håndverkssvenner som reiste til utlandet. I utlandet kunne de få seg nyttig arbeidserfaring og samle attester fra ulike håndverksmestere. Men søken etter arbeid i utlandet var ikke uproblematisk. Dersom man ikke hadde papirene i orden, kunne en risikere både bøter og fengselsstraff. For å holde kontroll med innvandringen, hadde myndighetene i flere land laget regler som håndverkerne … Fortsett å lese På vandring etter arbeid i Europa på 1800-tallet

Passasjertrafikk fra Arendal til USA på midten av 1800-tallet

9. februar 1853 seilte briggen «Victoria» ut fra Arendal. Den drøye 30 meter lange skuta skulle til New Orleans i USA. Om bord var 112 passasjerer. De reisende var blitt lovet en trygg og bekvemmelig seilas, men det ble også stilt krav. Passasjerene måtte selv ha med proviant for 10 til 12 uker. Våpen skulle innleveres til skipets kaptein før avreise og passasjerene måtte ikke … Fortsett å lese Passasjertrafikk fra Arendal til USA på midten av 1800-tallet

På fest med borgerskapet i Arendal sommeren 1825

På begynnelsen av 1800-tallet var Arendal en by i vekst. Trelasthandel og skipsfart gav grobunn for et rikt borgerskap. I flotte hus med fine hager inviterte de rike på fest, men selskapelighetene kunne ofte få en heller rølpete slagside. Det gjaldt ikke minst festen som ble holdt på Tangen gård på Hisøy 23. juni 1825. Tangen gård var en av flere staselige landsteder omkring Arendal. … Fortsett å lese På fest med borgerskapet i Arendal sommeren 1825