En marsdag i 1891 mottok frk. Elly Wleugel (1860-1947) bosatt i Oscars gate 35 i Kristiania et brev fra en kjent norsk kunstner. Avsenderen hadde et inderlig ønske om å få lov til å låne et maleri hun eide. Motivet var hentet fra kunstnerens sommeropphold i Grimstad i 1890. «Frk. Wleugel! Jeg tør vel ikke spørge Dem, om de er villig til at laane mig … Fortsett å lese Christian Krohg og «Torvet i Grimstad»
I 1899 fikk Jørgen Gunnarson Nordgaard sitt handelsbrev. Samme år kjøpte han seg eiendom i Byglandsfjord. Her skulle han drive blant annet slakteri og bakeri. Det var imidlertid som spelemann Nordgaard virkelig skulle gjøre seg bemerket. Jørgen (Jørund) Gunnarson Nordgaard ble født 21. februar 1871 og vokste opp på en gård i Vassend helt sør i Byglandsfjorden. Nordgaard vokste opp i en tid da det … Fortsett å lese Kjøpmannen fra Setesdal som ble spelemann i Amerika
I 1889 etablerte Peder Berntsen Melaas seg som fotograf i Gjerstad. Noen tiår senere overtok sønnen Abraham forretningen. Som fotografer ble de viden kjent. Likevel måtte de begge også livnære seg på annet vis. Fotografyrket gav nemlig ikke nok inntekt til å brødfø en familie. Peder Berntsen Melaas ble født i Gjerstad 23. august 1860. Han var sønn av Bernt Guttormsen Eftestøl og Kjersti Jensdatter. … Fortsett å lese Melaas – mesterfotografene i Gjerstad
Om ettermiddagen 28. desember 1896 døde lettmatros Carl Svendsen. Ved dødsleiet stod kapteinen og resten av mannskapet rundt ham. Sykdom og død hadde rammet seilskuta «Arica». Dagen etter ble lettmatrosen begravet på kirkegården ved Fort-Liberté på Haiti i Karibia. Han skulle ikke bli den eneste fra «Arica» som døde i fremmed havn. «Arica» var en drøye 45 meter lang bark bygget i Quebec i Canada … Fortsett å lese Sykdom og død om bord i bark «Arica» av Arendal
På slutten av 1800-tallet var det full aktivitet i de snødekte bakkene rundt Arendal. Kombinasjonen av langrenn og skihopp var blitt en yndet idrettsgren. I hoppbakken var Julius M. Smith ofte å se som dommer. Han var imidlertid ikke først og fremst kjent for sin interesse i skisporten. Smith var sjømannen fra Tvedestrand som skipsreder, forretningsmann og Arendals rikeste mann. Julius Marius Smith (1825 – … Fortsett å lese Julius M. Smith – sjømannen fra Tvedestrand som ble Arendals rikeste mann og hoppdommer
9. februar 1853 seilte briggen «Victoria» ut fra Arendal. Den drøye 30 meter lange skuta skulle til New Orleans i USA. Om bord var 112 passasjerer. De reisende var blitt lovet en trygg og bekvemmelig seilas, men det ble også stilt krav. Passasjerene måtte selv ha med proviant for 10 til 12 uker. Våpen skulle innleveres til skipets kaptein før avreise og passasjerene måtte ikke … Fortsett å lese Passasjertrafikk fra Arendal til USA på midten av 1800-tallet
I 1877 ble den 19 år gamle Gunhild Marie Johannesdatter dømt til fengselsstraff i Arendals distriktsfengsel. Dette var andre gang den unge kvinnen havnet på kant med loven. Det skulle heller ikke bli den siste. Det fantes imidlertid de som ønsket å hjelpe fengselsfugler tilbake til samfunnet. 25. april 1877 ble Arendals Fængselsselskab stiftet. Formålet var å ta seg av tidligere straffedømte. Og om mulig, … Fortsett å lese Arendals Fængselsselskab – med håp om å redde straffedømte fra forbryterbanen
I 1858 ble skonnertbriggen «Ørnen» bygget i Vikilen i Grimstad. Skuta var tegnet av Ole Just og var hans andre skip. Just skulle med årene bli en anerkjent skipsbyggmester og en respektert borger i Grimstad. I sine tidlige år var han imidlertid involvert i Norges første arbeiderbevegelse. Trolig var han også inspirasjonskilde til en av karakterene i et av Henrik Ibsens kjente drama. Ole Just … Fortsett å lese Ole Just – skipsbyggmesteren i Hasseldalen
For 150 år siden var foreldre like glad i å vise fram sine barn som folk er i dag. Fototeknologien var i midlertid ikke utviklet nok til å kunne ta skarpe foto av objekt i bevegelse. Et klart bilde var nemlig avhengig av at den avbildete satt i ro i alt fra 60 til 90 sekunder. Dette skapte hodebry for fotografene som skulle avfotografere spedbarn. … Fortsett å lese Da mødrene gjemte seg for fotografen
I 1894 så Åmli ungdomslag dagens lys. Under lagsmøte i Åmli var det god stemning blant ungdommene. Men ikke alle var like begeistret for ungdommens oppførsel. Åmli ungdomslag var del av en bølge med ungdomslag som ble etablert i Norge på 1890-tallet. Bakgrunnen var de store økonomiske, sosiale og politiske endringene Norge opplevde i siste halvdel av 1800-tallet. På begynnelsen av 1800-tallet var Norge et … Fortsett å lese Ungdomstanken i Åmli 1894 – da ungdommen lagde «lurveleven»
