Den 27. juni 1931 ble det norske flagget heist i Myggbukta på Grønlands østkyst. Samtidig erklærte de fem norske fangstfolkene som overvar flaggheisingen at området mellom Carlsbergfjorden i sør til Besselfjorden i nord skulle være norsk og underlagt den norske kongen. De gav området navnet Eirik Raudes Land, etter vikingen fra Rogaland som etter sigende skulle ha oppdaget den enorme øya i 985. Den 10. … Fortsett å lese Pelsjegerliv på Øst-Grønland
I januar 1940 var de norske avisene fulle av krigsreportasjer fra Finland. Landet hadde 30. november 1939 blitt angrepet av den mektige naboen i øst, Sovjetunionen. I avisene kunne man lese at finske byer ble bombet daglig og at det ble utkjempet harde kamper flere steder langs den finsk-sovjetiske grensen. De finske styrkene kjempet heroisk mot den tallmessig overlegne fienden. Godt hjulpet av en hard … Fortsett å lese Arendal lotteforening – kvinner og krig
Under den tyske okkupasjonen av Norge (1940-1945) forsøkte nazistene å innføre et nazistisk styresett. Alle politiske partier, med unntak av Nasjonal Samling, ble forbudt og nazistene forsøkte å ensrette det norske samfunnet etter nazistisk ideologi. Dette fikk store konsekvenser for ulike deler av norsk samfunnsliv, ikke minst for idretten. Norsk idrett fikk en egen «Norsk Idrettsfører», advokat Egil Reichborn Kjennerud, som øverste leder og også … Fortsett å lese Lillesand Idrettslag – motstand i okkupasjonstid
Den 23. april 1942 fikk arkitektene Ugland & Thorne i oppdrag å lage oppmålingstegninger av rådhuset i Arendal. Byingeniøren hadde tidligere bedt eiere av store bygg om å skaffe seg korrekte tegninger av byggene sine og dette gjaldt ikke minst for det store og ærverdige rådhuset. Tegningene var viktige i forhold til drift og vedlikehold, men de kunne også bli viktige i en ombygging eller … Fortsett å lese Arendal rådhus – et av landets mest monumentale byggverk
Høsten 1940 ble et nytt idrettslag etablert på Fevik. Etter flere år med rivalisering besluttet det borgerlige idrettslaget Express og arbeideridrettslaget Fjære A.I.L. å slå seg sammen. Tidspunktet var neppe tilfeldig. Splittelsen av idrettsbevegelsen i en borgerlig og en sosialistisk side som hadde preget mellomkrigstiden, fikk en brå slutt da Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland våren 1940. Under selve okkupasjonen og i de første etterkrigsårene … Fortsett å lese Idrettslaget Terje Vigen på Fevik – forsoning i krigstid
Den 7. juni 1940 gikk kong Haakon VII, kronprins Olav samt store deler av den norske regjeringen om bord i den britiske krysseren «HMS Devonshire» i Tromsø. Det var gått om lag to måneder siden Norge var blitt angrepet av Nazi-Tyskland. Norske myndigheter hadde innsett at landet måtte oppgis til de tyske okkupantene og at kampen måtte fortsette i eksil. Ferden med «HMS Devonshire» gikk … Fortsett å lese Frihetskamp på Island under krigen
Den 10. mars 1941 ankom en liten norsk styrke bestående av tolv soldater, en offiser og tre meteorologer øya Jan Mayen. Blant dem var menig Sigurd Christensen fra Grimstad. De norske soldatene tilhørte Det norske kompani på Island og var kommet til Jan Mayen for å bistå med reetablering av en værmeldingsstasjon, samt forsvare øya mot et mulig tysk angrep. Landgangen på den forblåste utposten … Fortsett å lese Forsvarte øya i Ishavet mot nazistene
Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, meldte flere sjømenn og andre nordmenn som oppholdt seg i Storbritannia seg som frivillige til kamp mot tyskerne. I begynnelsen av juni 1940, nærmest samtidig med den norske kapitulasjonen, ble det etablert en norsk mottaks- og samleleir, «Norwegian Reception Camp», i den skotske byen Dumfries. Den første kontingenten på 200 mann ble forlagt i et nedlagt … Fortsett å lese I norsk militærtjeneste i Skottland
En maidag i 1940 kom tre menn på besøk til Reidar Stray i Arendal. De ønsket å låne et seil av ham. Stray kjente en av karene fra tidligere, Johan Fredrik Jacobsen Aaros fra Søgne, og forstod etter hvert hva mennene planla. Det var bare noen uker siden tyske tropper hadde okkupert Sør-Norge og mennene ønsket nå å komme seg til England. Stray gikk med … Fortsett å lese Flukten fra Arendal mai 1940
6. januar 1940 sendte Arendals Forsvarsforening brev til Kongsberg Våpenfabrikk. I brevet spurte foreningen om å få kjøpe «en mitralijøse eller subsidiært et maskingevær – fortrinnsvis et våpen skikket til bruk mot luftmål – til øvelse for foreningens medlemmer og mulig gave til en av Hærens avdelinger i distriktet.» Andre verdenskrig hadde ennå ikke nådd Norge, men freden var truet og det var viktig også … Fortsett å lese Arendals Forsvarsforening på våpenjakt vinteren 1940
