Sommeren 1949 mottok Arendal kommune et brev fra Luftfartsdirektoratet. I brevet ble kommunen forespurt om å overta et statlig eid område «med henblikk på å opparbeide en flyplass for lokaltrafikk på stedet.» Siden 1939 hadde Staten eid et område på Løddesøl ved Arendal. Området var den gangen tenkt brukt til hjelpelandingsplass for fly, men med utvikling av stadig bedre fly, var denne typen landingsplass blitt … Fortsett å lese Løddesøl flyplass
«Hil Dig fagre Sangerskare, Du har villet til os fare». Slik ønsket byfogd Jacob Vetlesen sangkorene velkommen da Arendal arrangerte den fjerde store Sangerfest i pinsen 1859. I alt åtte kor hadde meldt sin ankomst og sammen med Arendals Sangforening skulle de sette sitt preg på byen de neste dagene. Blant gjestene fantes også kjente personligheter som Henrik Ibsen, Johan S. Welhaven og Aasmund Olavsson … Fortsett å lese Den store Sangerfesten i Arendal 1859
I 1884 kjøpte sogneprest Jens Andreas Gjerløw (1840-1893) i Barbu en eiendom på auksjon. Sammen med sin hustru, Anna (1857-1828, f. Aalholm), bygde han et hjem for familien med en staselig villa med utsikt mot Galtesund og flott tilhørende hage. Eiendommen het Solhaug, et navn som gjenspeilet beliggenhet og solforhold. Her skulle familien Gjerløw oppleve både glade og triste dager, fra hagefester til familietragedier. Ekteparet … Fortsett å lese Hageliv på Solhaug
Den 14. mai 1857 fikk Arendals befolkning følgende innbydelse: «Undertegnede tillader sig herved at indbyde til Deltagelse i en Turnforening, som man vil søge oprettet her paa Stedet. De, der interessere sig for en saadan Forening og ønske at deltage i dens Øvelser, ville behage at tegne deres Navne paa denne Liste, samt paa Søndag den 17de Mai Kl. 3. Em. Afgive Møde hos T. … Fortsett å lese Østerrikeren som fikk Norge til å turne
Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, meldte flere sjømenn og andre nordmenn som oppholdt seg i Storbritannia seg som frivillige til kamp mot tyskerne. I begynnelsen av juni 1940, nærmest samtidig med den norske kapitulasjonen, ble det etablert en norsk mottaks- og samleleir, «Norwegian Reception Camp», i den skotske byen Dumfries. Motstandskamp i eksil Den første kontingenten på 200 mann ble forlagt … Fortsett å lese I norsk militærtjeneste i Skottland
«Mandagen den 30 Marty Kl. 7 Morgen hørte vi her i København et frygteligt Bulder af heele Lag blandet med Bombekast fra Kronborg kanten». Slik beskriver Rasmus Frankenau opptakten til britenes angrep på Københavns red i et brev til sin venn kjøpmann Jens Thue i Arendal året 1801. Frankenau var ansatt som lege i Arendal, men var på besøk i København da en britisk flåte … Fortsett å lese Fra Arendal til slaget på Københavns red i 1801
4. mars 1982 stod Berit Dahl og Herdis Häring på stand i gågata i Arendal. Den Internasjonale Kvinnedagen 8. mars skulle snart markeres, og de to kvinnene var ute for å informere om årets arrangement. «Nei til kriminalisering av abortloven» var en av parolene og det var ikke uten grunn. Lov om selvbestemt abort som kom i 1978 hadde en vært en viktig seier for … Fortsett å lese Kvinnedagen i Arendal 1982 – I kamp for abortloven
En maidag i 1940 kom tre menn på besøk til Reidar Stray i Arendal. De ønsket å låne et seil av ham. Stray kjente en av karene fra tidligere, Johan Fredrik Jacobsen Aaros fra Søgne, og forstod etter hvert hva mennene planla. Det var bare noen uker siden tyske tropper hadde okkupert Sør-Norge og mennene ønsket nå å komme seg til England. Stray gikk med … Fortsett å lese Flukten fra Arendal mai 1940
Gamle Mørefjær gruve ved Neskilen rett øst for Arendal var en gang Arendals største jerngruve. I 1819 ble den også regnet som Norges dypeste jerngruve. Dette året målte gruven 180 meter. Peder Post var bestyrer for Gamle Mørefjær gruve og i 1814 fikk han tegnet et kart over Mørefjær gruve. På kartet tegnet han gruven fra forskjellige perspektiver med oversiktskart over gruveområdet, tverrprofil og tegning … Fortsett å lese Gamle Mørefjær gruve – Norges dypeste jerngruve i 1819
Den 24. januar 1844 lettet «17de Mai» anker fra den engelske havnebyen Portsmouth. Mannskapet bestod av 23 norske sjømenn, samt seks franske hvalfangere og en engelsk doktor. Skipet som ble ledet av kaptein Fredrik Crawfurd fra Grimstad var på vei til Stillehavet på jakt etter hval. Historien om Norges første hvalfangstekspedisjon starter imidlertid tre år tidligere i Arendal. En augustdag i 1841 måtte det danske … Fortsett å lese Hvalfangstekspedisjonen som endte i fyll og fiasko
