Særutskrift av møtebok for Tovdal kommunestyre 30.12.1960

Malingsstriden om Tovdal kirke

På årets nest siste dag i 1960 tok de folkevalgte i landets minst befolkningsrike kommune en beslutning som kom til å skape langvarig splid i bygda. Vedtaket skulle også sette Tovdal med sine 197 innbyggere på kartet nasjonalt ettersom både rikspressen, Riksantikvaren og Kirke- og undervisningsdepartementet ble innlemmet i debatten om sakens store stridsspørsmål. Skulle Tovdal kirke være rød eller hvit? Tovdal kirke på Hillestad … Fortsett å lese Malingsstriden om Tovdal kirke

Skihopperne fra Vegårshei

Skihopperne fra Vegårshei

Skihopping var i flere tiår en norsk paradegren internasjonalt. Fra det første OL ble arrangert i Chamonix i 1924 frem til OL i Oslo i 1952 hadde norske hoppere nærmest tapetsert seierspallen. Fem gull, fire sølv og tre bronse var fasiten etter at fem OL var arrangert. I verdensmesterskapene hadde også norske hoppere dominert. Det var først og fremst det unike hoppmiljøet på Kongsberg og … Fortsett å lese Skihopperne fra Vegårshei

Da Ragnvald Blakstad vant kongepokal i Gåsåsen

I februar 1897 inviterte Arendal Skiklub til landsskirenn. Det skulle bli en fantastisk skifest der en fremtidig kraftutbygger fra arrangørklubben stakk av med kongepokalen foran skuffa kristiansandere. Vinteren 1897 bød på snø og kulde og alt lå til rette for skifest i Arendal. Lørdag 6. februar skulle det arrangeres 15 km med «længdeløp» (langrenn), mens den påfølgende søndagen skulle avholdes hopprenn i skiklubbens nye hoppbakke … Fortsett å lese Da Ragnvald Blakstad vant kongepokal i Gåsåsen

Ungdom og barn fra Arendal med skøyter. Nyttårsaften 1905

Skøytebyen Arendal

På nyttårsaften i 1905 møttes en gjeng skøyteglade barn og ungdom fra Arendal til fotografering. Blant dem finner en kjente familienavn som Kallevig, Eyde, Herlofson, Thorne og Ugland. Trolig gikk turen videre til Langsævannet for en skøytetur. Langsævannet var et populært tilholdssted i skøytesesongen. Det var også her den organiserte skøytesporten i Arendal hadde sin begynnelse. 2. juledag i 1870 skal Langsævannet ha blitt brukt … Fortsett å lese Skøytebyen Arendal

NM på skøyter i Arendal 1965 – et av norsk skøytesports mest vellykkede

Våren 1963 sendte Arendal Skøiteklub søknad til Norges Skøyteforbund om å få arrangere Norgesmesterskap på skøyter i 1965. Skøyteklubben hadde i flere år forsøkt å få mesterskapet til hjembyen, men ustabilt vintervær førte til at flere stilte spørsmål ved valg av Arendal som arrangørsted. Denne gangen gikk imidlertid søknaden gjennom. Mesterskapet skulle gå av stabelen 23. og 24. januar. På programmet stod både hurtigløp og … Fortsett å lese NM på skøyter i Arendal 1965 – et av norsk skøytesports mest vellykkede

Arendal rådhus – et av landets mest monumentale byggverk

Den 23. april 1942 fikk arkitektene Ugland & Thorne i oppdrag å lage oppmålingstegninger av rådhuset i Arendal. Byingeniøren hadde tidligere bedt eiere av store bygg om å skaffe seg korrekte tegninger av byggene sine og dette gjaldt ikke minst for det store og ærverdige rådhuset. Tegningene var viktige i forhold til drift og vedlikehold, men de kunne også bli viktige i en ombygging eller … Fortsett å lese Arendal rådhus – et av landets mest monumentale byggverk

En borg i eik, glass og betong

Den 19. november 2014 foretok H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit den offisielle åpningen av det nye museums- og arkivbygget på Langsæ i Arendal. Seks år tidligere hadde kronprinsessen fått førstehåndkjennskap til prosjektet, da hun på et besøk i London hadde blitt vist byggetegningene av arkitekten Sir David Chipperfield. Den anerkjente engelske arkitekten hadde sammen med det norske arkitektfirmaet Div. A arkitekter, tegnet et bygg preget av kuber, … Fortsett å lese En borg i eik, glass og betong

Innstilling fra Mssemediautvalet for Setesdal

Da setesdølene fikk sin egen avis

I mai 1972 ble de fem setesdalskommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle kontaktet av Kringkastingsringen. Den uavhengige medieorganisasjonen arbeidet for å fremme nynorsk og norske dialekter i mediene og mente at Setesdalsregionen manglet noe vesentlig. Nemlig massemedia. Kringkastingsringen mente at bygdeutviklingen hang sammen med informasjonsflyten i samfunnet. Siden mediebedriftene i Agder i stor grad holdt til i byene, ble bygdeperspektivet fremstilt ut … Fortsett å lese Da setesdølene fikk sin egen avis

Glassmaleriene i Grimstad kirke

Den 20. oktober 1926 mottok Grimstad kommune et brev fra Martha Falchenberg og hennes barn Rigmor Berentzen og Eyvind Falchenberg. Til minne om sin avdøde ektemann og barnas far, grosserer Peder Christian Falchenberg, ønsket Martha og familien å skjenke Grimstad kirke en gave i form av fire glassmalerier. P.C. Falchenberg ble født i Kragerø, men flyttet til Grimstad i 1876 og ble værende der inntil … Fortsett å lese Glassmaleriene i Grimstad kirke

Den store Sangerfesten i Arendal 1859

«Hil Dig fagre Sangerskare, Du har villet til os fare». Slik ønsket byfogd Jacob Vetlesen sangkorene velkommen da Arendal arrangerte den fjerde store Sangerfest i pinsen 1859. I alt åtte kor hadde meldt sin ankomst og sammen med Arendals Sangforening skulle de sette sitt preg på byen de neste dagene. Blant gjestene fantes også kjente personligheter som Henrik Ibsen, Johan S. Welhaven og Aasmund Olavsson … Fortsett å lese Den store Sangerfesten i Arendal 1859