Høsten 1892 skulle bli en av de våteste i manns minne på Sørlandet. 2. oktober 1892 ble det enkelte steder målt hele 70 mm med nedbør. I mange vassdrag steg vannmengden og flere steder ble det meldt om flom. De enorme vannmengdene førte til store ødeleggelser. Det gjaldt ikke minst i nedre del av Nidelva ved Arendal. Ved Asdal bom lå flere tusen tømmerstokker klar … Fortsett å lese Da Vippa bro ble tatt av flommen
21. november 1962 åpnet Konfektion A/S Frøja sitt nybygg i Tvedestrand. Representanter for næringsliv og kommune var til stede. Det samme var pressen. Undertøysfabrikken var vokst til å bli en av Tvedestrands største arbeidsplasser. Til tross for økt konkurranse fra utlandet, var optimismen stor. Det var ikke uten grunn. Mens mange andre konfeksjonsprodusenter i Norge måtte legge ned, kom Frøja til å produsere klær i … Fortsett å lese Frøja – da Tvedestrand ble Norges undertøysprodusent
På nyåret i 1901 kunne øltørste nordmenn kjøpe øl fra et nytt bryggeri. Agder Bryggeri i Bosvig ved Risør reklamerte med velsmakende ølsorter fra Norges nyeste og mest moderne bryggeri. Det nye bryggeriet skulle imidlertid få en kort historie. Allerede året etter gikk bryggeriet konkurs. Årsaken var blant annet en lang vinter, uferdig øl og dårlig ledelse. I Norge har det vært brygget øl siden … Fortsett å lese Agder Bryggeri – øldrømmen som endte med økonomisk bunnfall
Tirsdag 20. november 1923 var det duket for rettsak i lagmannsretten i Arendal. På tiltalebenken stod den 67 år gamle Bernt Ellingsen (1856-1925) fra Borøy. Han var tidligere kasserer og bokholder i Dypvåg Sparebank. Ellingsen var anklaget for underslag. Statsadvokaten mente den tiltalte i flere år hadde underslått penger ved å forfalske bankregnskapene. Et eksternt revisjonsfirma hadde gjennomgått regnskapene og funnet ut at det manglet … Fortsett å lese Underslagskandalen i Dypvåg Sparebank
Lørdag 11. juli 1953 var det feststemning i Arendal. Et par tusen nysgjerrige tilskuere hadde trosset de truende uværsskyene fra vest for å overvære åpningen av byens nye hovedinnfartsåre. Langs hele den nye Vesterveien vaiet norske flagg i den friske sommervinden. Folk hadde stilt seg opp langs veien og noen hadde til og med klatret opp i fjellsiden for å få full oversikt over den … Fortsett å lese Folkefest da Vesterveien åpnet i 1953
I 1768 kjøpte den dansk-norske industrieieren, generalmajoren og godseieren Johan Fredrik Classen (1725-1792) Frolands Jernverk sammen med baron Reinhard Iselin og den dansk-norske kongen Christian VII. Kjøpet omfattet «Frolands Jern-Værk med alle dets tilhørende Bygninger, Inventarier, Privilegier, Bevilgninger og Adkomster». Classen som eide en våpen- og ammunisjonsfabrikk i Fredriksværn i Danmark kom til å utvikle Frolands Jernverk til en viktig produsent av kanonkuler. På Digitalarkivet … Fortsett å lese Arkivet etter Frolands Jernverk 1763-1867
27. oktober 1902 inviterte Gjeruld Jacobsen Aabelvig til aksjetegning. Han ønsket å få etablert en båtrute som kunne trafikkere strekningen Syrdalen i Austre Moland til Arendal. Ruten skulle stoppe flere steder på veien for å ta med seg bygdefolk som skulle til byen. For bygdefolket øst for Arendal var det nemlig langt til byen. Veiene var få og dårlige og den beste måten å komme … Fortsett å lese Motorbåten «Turist» skulle frakte bygdefolket til byen
Den 17. juli 1705 sendte Christian Albret Ginheimer Ginheimer søknad til Overbergamtet på Kongsberg. Bergamtet var ansvarlig for den norske bergverksnæringen og godkjente søknader om etablering av nye jernverk. Ginheimer ønsket å «indrette og anlægge til Hans Mayestets Interesse og Landets Nytte et Jernverk paa den Gaard Egelands Eyendeler» i Gjerstad. Kort tid etter fikk han svar fra Overbergamtet, som gav han midlertidig tillatelse til … Fortsett å lese Arkivet etter Egelands Jernverk 1705-1884
Ved 23.30-tiden den 2. mai 1933 brøt det ut en omfattende brann på Havstadodden utenfor Arendal. Det var Havstad støperi som stod i flammer. Virksomheten omfattet en klynge med tre store fabrikkbygninger, kontorlokaler og bestyrerbolig. I området lå det også flere arbeiderboliger. Da det lokale brannvesenet ankom stedet stod fabrikkbygningene i full fyr. Brannmennene konsentrerte seg derfor for å prøve og redde bestyrerboligen og arbeiderboligene … Fortsett å lese Havstad jernstøperi – en allsidig produsent
På midten av 1700-tallet var det populært å gå med parykk. I Arendal jobbet det flere parykkmakere som laget parykker til motebevisste borgere. Etterspørselen etter parykker førte imidlertid til at flere ønsket å lage parykker. Det ble det bråk av. I Frankrike, under «Solkongen» Ludvig 14. (1643-1715), ble parykker for alvor et moteplagg. Parykken var i starten et adelig maktsymbol, men etter hvert ble parykker … Fortsett å lese Parykkmakerne i Arendal og kampen for tilværelsen
