Lørdag 11. juli 1953 var det feststemning i Arendal. Et par tusen nysgjerrige tilskuere hadde trosset de truende uværsskyene fra vest for å overvære åpningen av byens nye hovedinnfartsåre. Langs hele den nye Vesterveien vaiet norske flagg i den friske sommervinden. Folk hadde stilt seg opp langs veien og noen hadde til og med klatret opp i fjellsiden for å få full oversikt over den … Fortsett å lese Folkefest da Vesterveien åpnet i 1953
I 1768 kjøpte den dansk-norske industrieieren, generalmajoren og godseieren Johan Fredrik Classen (1725-1792) Frolands Jernverk sammen med baron Reinhard Iselin og den dansk-norske kongen Christian VII. Kjøpet omfattet «Frolands Jern-Værk med alle dets tilhørende Bygninger, Inventarier, Privilegier, Bevilgninger og Adkomster». Classen som eide en våpen- og ammunisjonsfabrikk i Fredriksværn i Danmark kom til å utvikle Frolands Jernverk til en viktig produsent av kanonkuler. På Digitalarkivet … Fortsett å lese Arkivet etter Frolands Jernverk 1763-1867
27. oktober 1902 inviterte Gjeruld Jacobsen Aabelvig til aksjetegning. Han ønsket å få etablert en båtrute som kunne trafikkere strekningen Syrdalen i Austre Moland til Arendal. Ruten skulle stoppe flere steder på veien for å ta med seg bygdefolk som skulle til byen. For bygdefolket øst for Arendal var det nemlig langt til byen. Veiene var få og dårlige og den beste måten å komme … Fortsett å lese Motorbåten «Turist» skulle frakte bygdefolket til byen
Den 17. juli 1705 sendte Christian Albret Ginheimer Ginheimer søknad til Overbergamtet på Kongsberg. Bergamtet var ansvarlig for den norske bergverksnæringen og godkjente søknader om etablering av nye jernverk. Ginheimer ønsket å «indrette og anlægge til Hans Mayestets Interesse og Landets Nytte et Jernverk paa den Gaard Egelands Eyendeler» i Gjerstad. Kort tid etter fikk han svar fra Overbergamtet, som gav han midlertidig tillatelse til … Fortsett å lese Arkivet etter Egelands Jernverk 1705-1884
Ved 23.30-tiden den 2. mai 1933 brøt det ut en omfattende brann på Havstadodden utenfor Arendal. Det var Havstad støperi som stod i flammer. Virksomheten omfattet en klynge med tre store fabrikkbygninger, kontorlokaler og bestyrerbolig. I området lå det også flere arbeiderboliger. Da det lokale brannvesenet ankom stedet stod fabrikkbygningene i full fyr. Brannmennene konsentrerte seg derfor for å prøve og redde bestyrerboligen og arbeiderboligene … Fortsett å lese Havstad jernstøperi – en allsidig produsent
På midten av 1700-tallet var det populært å gå med parykk. I Arendal jobbet det flere parykkmakere som laget parykker til motebevisste borgere. Etterspørselen etter parykker førte imidlertid til at flere ønsket å lage parykker. Det ble det bråk av. I Frankrike, under «Solkongen» Ludvig 14. (1643-1715), ble parykker for alvor et moteplagg. Parykken var i starten et adelig maktsymbol, men etter hvert ble parykker … Fortsett å lese Parykkmakerne i Arendal og kampen for tilværelsen
17. juni 2017 var det offisiell åpning av Arendal lufthavn Gullknapp. Tusener av mennesker hadde tatt turen til flyplassen i Froland. Endelig hadde Arendal og omegn fått sin egen flyplass. Veien mot en flyplass i Aust-Agder hadde imidlertid vært lang. Allerede på 1930-tallet hadde Arendal kjempet mot Kristiansand og Mandal om å få anlegge Sørlandets hovedflyplass. På den såkalte Vessøysletten mellom Arendal og Grimstad ønsket … Fortsett å lese Arendal lufthavn Gullknapp – fra luftslott til virkelighet
3. desember 1959 offentliggjorde Stortingets samferdselskomite sin innstilling om nedleggelse av Grimstad-Risebanen. Dermed så det mørkt ut for fortsatt togforbindelse til den lille sørlandsbyen. Nedleggelsen av banen kom imidlertid ikke til å foregå uten kamp. I Grimstad var en blitt vant med å kjempe for jernbanen sin. Den kampen hadde begynt allerede få år etter jernbanen ble etablert. Grimstad-Risebanen ble åpnet som en privat jernbane … Fortsett å lese Kampen om jernbanen i Grimstad
Fredag 24. juli 1908 oppstod en dramatisk brann på Torvet i Arendal. I Arendals Kinematograf slo flammene ut gjennom dører og vinduer. Brannvesenet kom raskt. De fikk kontroll på brannen, og heldigvis gikk ingen liv tapt. Arendal hadde imidlertid mistet sin første faste kino. Likevel var det ingen kinokrise i byen. Arendal hadde nemlig i 1908 hele tre kinoer. Første gang Arendals innbyggere kunne se … Fortsett å lese Arendals første kino – populær og brannfarlig underholdning
19. januar 1974 sendte J. Knudsen & Co i Arendal en søknad til forsyningsnemnda i Arendal kommune. Søknaden gjaldt tillatelse for kjøp av diesel til firmaets lastebil. For å få kjøpt drivstoff måtte en ha kommunens tillatelse. Verden var nemlig rammet av en oljekrise. En krise som hadde sitt utspring i en krig i Midtøsten. 6. oktober 1973 ble Israel angrepet av egyptiske og syriske … Fortsett å lese Oljekrisen i 1973/1974 – da en måtte søke kommunen om å få drivstoff
